Når barnet må være forelder

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Leder i BarnsBeste, Siri Gjesdahl. Foto: Thea Marie Øybø.

Gikk du glipp av forrige ukes Forum? Fortvil ikke. Katarsis gir deg dette semesteret rapporter fra de populære foredragene om psykologi i praksis. Mandag forrige uke var leder i BarnsBeste, Siri Gjesdahl, og Kjersti Johannesen som jobber klinisk med barn som pårørende i Fjell kommune, på plass på Det psykologiske fakultet for å snakke om deres arbeid.

Tekst av: Kine Hansen

Når en person er syk vil en hel familie bli berørt. Det kan være lett å fokusere på individet som er syk, men det er også viktig å fange opp hele nettverket rundt den syke. Dette påpeker leder for BarnsBeste, Siri Gjesdahl, og vernepleier Kjersti Johannesen, for den oppmøtte forsamlingen. BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som er pårørende, opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2007. Mens Gjesdahl gir et nasjonalt perspektiv på tematikken under foredraget, introduserer Johannesen et større klinisk perspektiv på Gjesdahl sine beretninger.

– Vi som helsepersonell må tørre å spørre om hvordan det er hjemme hos familien. Hvordan fungerer ting hjemme når mor er syk? Hva trenger nettopp denne familien for å kunne leve et normalt liv? Disse familiene ønsker å leve mest mulig normalt, med minst mulig hjelp. Vi må sammen med hver enkelte familie finne ut hva de trenger. Da må vi kartlegge familienes behov og skape forutsigbarhet, sier Gjesdahl.

Barn som foreldre for sine foreldre
Gjesdahl og Johannesen presenterte sterke historier om barn som må ta på seg omsorgsrollen der den voksne er for syk til dette selv, og som går glipp av hele eller deler av sin barndom der de har på seg for store sko.

Saken fortsetter under annonsen

– Barn skal ikke ha plikter – barn skal ha rettigheter. Derfor kan ikke barn være pårørende i ordets rette forstand. Loven skal gi barna rett til å være barn. Helsepersonell må bidra til å gi disse barna verktøy for å snakke om det å være pårørende, samt å leve med det, påpeker Johannesen.

Johannesen og Gjesdahl skildrer ulike strategier for hvordan helsepersonell kan følge opp barn som er pårørende. Rett oppfølging kan være samtale med helsesøster, psykolog, eller til og med lærer, men først og fremst må barnet spørres om deres individuelle behov. Det kan være alt fra basale behov, økonomiske behov, eller det å skape trygghet i deres hverdag. Gjesdahl forteller historier om familier med behov for praktisk hjelp i hjemmet. Her kommer helsepersonell på banen.

– Vi kan ikke snakke med barn om hvordan de føler seg, eller hvordan de har det, hvis ikke de basale behovene som mat og trygghet er dekket, sier hun.

La barn være barn
Noen barn som pårørende kan også bli plassert i fosterhjem, hvor de gis muligheten til å være barn, noe de aldri har lært, nettopp fordi barnet har hatt en omsorgsrolle så lenge. Johannesen påpeker at dersom man gir barn muligheten til å være barn, og lar dem bli sett som barn, gis de også anledning til å lære å være barn.

– Disse barna har kanskje heller ikke lært de praktiske tingene i hverdagen som for andre er naturlige fra vi er små. Dette kan være ting som å vaske hendene etter toalettbesøk, kle på seg, eller stå opp om morgenen, forteller hun.

Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i Helsepersonelloven og Lov om spesialisthelsetjenesten som skal sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn som pårørende har. Endringen skjedde som et resultat av oppdagelsen om at tilfeldigheter bidro til hvorvidt barn som pårørende ble ivaretatt eller ikke. Loven skal bidra til at en ivaretakelse av disse barna skjer systematisk, uansett i hvilke instanser det dukker opp at en syk forelder har barn under 18 år.

– Som helsepersonell må vi alle tenke at vi faktisk kan være den ene som gjør en forskjell. Vi har en plikt å ivareta, og det starter med at vi må tørre å spørre slik at alle barn som pårørende blir fanget opp, oppsummerer Johannesen og Gjesdahl.


Ønsker du å lese mer om barn som pårørende? Johannesen og Gjesdahl anbefaler:

Jeg skal passe på deg, Anne Kristine Bergem

De stille barna, Ingrid Lund

snakketoyet.no, utviklet av BarnsBeste i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem og barnepsykolog Svein Øverland

Dette innlegget er 4 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.