Moralsk uflaks

Dette innlegget er 3 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Skribent

Illustratør

Forbrytelser, regelbrudd og udåder. Er man en dårlig person av den grunn, eller er det lov å si at man har hatt litt uflaks? 

Se for deg en mann som sitter i bilen på vei til jobb. Han kommer til et lyskryss. Det er rødt lys, men han tar sjansen på å kjøre gjennom.

På vei gjennom lyskrysset blir han tutet på, men han kommer seg til den andre siden uten problem.

Hvordan ville du reagert på dette? Det er ganske ille å kjøre på rødt lys, så du ville kanskje sagt tydelig ifra at det ikke er greit og at han ikke bør gjøre det igjen.

Se nå for deg starten på hendelsesforløpet på nytt. Mannen sitter i bilen ved lyskrysset og bestemmer seg for å kjøre på rødt. En annen bil kommer i høy fart bak et hjørne fra høyre, og mannen treffer denne bilen i førersiden. Mannen overlever, men sjåføren i den andre bilen mister livet.

Nå vil du ikke lenger vurdere det som bare «ikke greit». Mannen har begått et uaktsomt drap, og det å kjøre på rødt lys blir plutselig en betraktelig verre handling. Den vurderingen ville også rettsvesenet delt: Mens du vanligvis slipper unna med en bot for å kjøre på rødt lys kan du risikere opp mot seks års fengsel for uaktsomt drap.

Handlingen er nøyaktig den samme i de to scenariene. Mannen er altså like uaktsom eller aktsom både i scenariet der han ikke gjør skade og der han begår et drap. Forskjellen er hvorvidt det kommer en annen bil som han krasjer i eller ikke. Men dette har ikke mannen kontroll over. Likevel klandrer vi han mer hvis han tar et liv enn hvis han ikke gjør det.

Dette er et sentralt poeng i Thomas Nagel sitt essay Moral Luck (1)Nagel, Thomas. 1976. “Moral Luck.” Proceedings of the Aristotelian Society, Supplementary Volumes
50:137–50
. Nagel påpeker at vi gir mer skyld for umoralske handlinger hvis konsekvensene er verre. Dette til tross for at handlingen ikke påvirkes av konsekvensene og at personen ikke hadde kontroll over konsekvensene. Denne overbevisningen oppstår selv om vi logisk kan tenke oss til at personen ikke hadde kontroll. Vi tar altså ikke hensyn til den moralske flaksen.

Forbrytelse og straff

Det er interessant å se moralsk flaks opp mot forståelsen av skyld i rettssystemet. Skyld dreier seg særlig om å ha forstått handlingen og handlingens konsekvenser, altså en forståelse av at det en gjør er en straffbar handling (2)https://jusinfo.no/strafferett/skyldkravet-og-rimelig-tvil/krav-om-skyld/. Men forståelsen påvirkes heller ikke av konsekvensene. Uavhengig av om sjåføren «bare» kjører på rødt lys eller tar livet av en annen person er det rimelig å tro at han forstår at han kan ta livet av noen ved å kjøre på rødt lys. Samtidig straffer man altså disse handlingene svært ulikt.

Løsningen er langt fra åpenbar. Vi kan jo kanskje ikke straffe folk etter den verste tenkelige konsekvensen av handlingene deres? Om du hadde fått flerårig fengselsstraff for å kjøre på rødt lys er det veldig åpenbart at det ikke er proporsjonalt til handlingen. På samme måte er det noe skremmende ved at vi straffer folk hardere hvis de har moralsk uflaks. Er det ikke?

Hva ville du gjort?

Et annet sentralt poeng i Nagel sitt essay er tanken om at vi ikke har kontroll over hvilke valg vi blir presentert for. Under pandemien har det for eksempel vært veldig lett å dømme noen for å bryte smittevernreglene. Samtidig har man liten kontroll over hvilken kontekst man selv befinner seg i. Hva om du hadde vært i en situasjon der alle vennene dine konsekvent hadde ignorert smittevernregler? Kanskje hadde du blitt dømt basert på valget om å bryte reglene, uten at andre tok hensyn til konteksten du tok valget i? I en slik sosial kontekst er det plutselig ikke så enkelt å ta det rette valget lenger. Man har rett og slett uflaks.  

Nagel sitt eget eksempel er kanskje enda mer tankevekkende: Hva ville du gjort om du var en tysk soldat under andre verdenskrig? Drøye åtti år senere i en helt annen kontekst er det veldig enkelt å si at det var mange enkeltsoldater som begikk forferdelige handlinger mens de tjente i den tyske hæren. Samtidig kunne ikke soldatene noe for at de var voksne menn i Tyskland i 1941 og ikke i Norge i 2021. Hvis de ikke var ansvarlige for sin egen kontekst, hvordan kan vi da tillegge dem mye skyld?

Disse spørsmålene om flaks, kontroll og skyld er interessante nettopp fordi de tydeliggjør paradoksene i vår egen tenkning. Vi tillegger andre en kontroll over hendelser de egentlig ikke kan påvirke. Og vi gjør det helt intuitivt. Vi gjør det fordi det er det som kjennes mest riktig, selv om vi logisk kan tenke oss til hvor feil det er. Det bør minne oss om hvor relative vurderingene våre er og hvor mye våre egne liv er bundet av den moralske flaksen.

Dette innlegget er 3 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]