Polariseringen har for alvor inntruffet Europa, og radikaliserer særlig unge menn. Hvordan kan vi som samfunn plukke opp og stanse radikaliseringsprosesser? Og har vi som psykologer et ansvar i en slik sammenheng? Dette er spørsmål vi skal utforske i PUG sine to neste spalter.
René Girard beskriver i Syndebukken (1982) hvordan mennesker i mangel på gode forklaringer har en tendens til å peke ut spesifikke grupper som årsak til våre problemer. Særlig gjelder dette i situasjoner hvor årsakene til våre problemer er utydelige. Denne tendensen kan spores i Europa i dag. I Ungarn og Italia er utlendingene syndebukkene. I Polen skylder man på LHBT-personer.
Slike syndebukk-mekanismer eksisterer også på individuelt plan, drevet frem gjennom interenettforumer som tilbyr anonymitet. På ulike sider, som for eksempel 4chan, florerer det av ekstremistiske holdninger uten særlig moderasjon. De livnærer seg på å gi et bredere alternativ til debatten i det offentlige ordskiftet, men fungerer i realiteten som et forum for dyrkning av ekstreme holdninger, særlig blant unge menn. Anonymiteten bidrar dessuten til at personene i disse forumene sjeldent blir fanget opp.
Uheldigvis oppdages disse unge mennene oftere i etterretningstjenestens radar enn i det psykiske helsevernet. Se derfor for deg at du som terapeut får inn en klient med depresjon, men som etter hvert i terapien kommer med utpregede ekstremistiske holdninger. Han har et tydelig islamhat og forteller om sin støtte til ulike terroraksjoner. I hvilken grad skal man som psykolog i en slik situasjon gripe inn og forsøke å endre klientens holdninger? Kan vi ut ifra et psykologfaglig verdigrunnlag hevde at hans holdninger er feil?
Moralske dilemmaer
En av de største problemstillingene man jobber med som psykolog i møte med ideologi, er å ha en forståelse for hvor grensene går. Når kan man si at en klient har blitt radikalisert, og når er man bare uenig? Som psykolog skal man arbeide for at ens klienter fungerer så godt som mulig, både i møte med seg selv, og i møte med andre mennesker i samfunnet. Her er det to hensyn som gjør seg gjeldende: hensynet til klientens psykiske helse, samt i forlengelse, samfunnets beste. En person som har det godt med seg selv, vil også ha bedre relasjoner til andre. Det er prinsipielt problematisk å ha et verdisyn som truer andre menneskers eksistens, samtidig som at disse synene kan få negative konsekvenser, også for de som har dem.
Ekstremistiske holdninger er videre en opprettholdende faktor for psykisk uhelse, da de kan holde andre mennesker på avstand. Samtidig er psykisk uhelse en sårbarhetsfaktor for å utvikle ekstremistiske holdninger (1)Utveier. (u.å.). «Hva gjør mennesker sårbare?». Utveier.no. https://utveier.no/hva-er-radikalisering-og-ekstremisme/hva-gjor-mennesker-sarbare/. Dette kompliserer problemstillingene både i forebyggende arbeid og i terapeutisk arbeid når det kommer til ekstremisme, da det kan være utfordrende å slå fast hvorvidt psykiske plager til dels forårsaker ekstreme holdninger, eller om det er de ekstreme holdningene som står i veien for en god psykisk helse. For klienten med islamofobiske holdninger, er disse en kilde til aggresjon og påvirker hans fungering i hverdagen. Samtidig er det grunn til å anta at syndebukkmekanismen som skjuler seg bak de islamofobiske holdningene stammer fra andre problemer i livet hans, muligens som en forsvarsmekanisme for å føle seg bedre enn andre. Dette forholdet mellom psykisk helse og ekstremisistike holdninger er ikke noe man med sikkerhet kan fastslå (2)Grønnerød, J. S., Andersen, A. J. & Hellevik, P. M. (2016). Radikalisering og psykisk helse – En kunnskapsoppsummering. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/03/Rapport_4_2016_nkvts_nett.pdf.
Psykologens faglige verdigrunnlag
Man tenker gjerne i psykologfaglig arbeid at man jobber ut fra et menneskerettighetsperspektiv, og at de etiske prinsippene for nordiske psykologer er utformet etter disse. Det første av de etiske prinsippene for nordiske psykologer er “Respekt for klientens rettigheter og verdighet” (3)Norsk Psykologforening. (1998). Etiske prinsipper for nordiske psykologer. Norsk Psykologforening. https://www.psykologforeningen.no/medlem/etikk/etiske-prinsipper-for-nordiske-psykologer. Men truer det klientens rettigheter og verdighet å hevde at enkelte av klientens holdninger er farlige og bør modereres?
Klientens rettigheter inkluderer personens frihet til å mene det han vil, noe som selvsagt skal respekteres. Likevel, når personens holdninger truer andre menneskers eksistens og dessuten utgjør en risiko for samfunnet, vil man muligens føle en trang til å gripe inn. I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter står det at menneskets iboende verdighet og uavhendelige rettigheter er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. Det er imidlertid ikke selvsagt hva menneskerettighetene innebærer i praksis. Særlig frihetsbegrepet kan være vanskelig å definere.
Ulike frihetsforståelser
Isaiah Berlin (1969) forklarer utdypende om to ulike måter å forstå frihet på i pamfletten «Two concepts of liberty». På den ene siden har man konseptet om negativ frihet, frihet fra, som innebærer fravær av hindre. Mens man på den andre siden har konseptet om positiv frihet, frihet til, som innebærer tilstedeværelse av muligheter. Berlin forklarer at ikke bare er dette to ulike konsepter av frihet, men også dels motstridende konsepter (4)Berlin, I. (1969). Four essays on liberty..
Behov for tydeligere rammer
I psykologfaglig arbeid har man ingen tydelige retningslinjer for hva slags frihetsforståelse man skal benytte seg av. Her kan man havne i et dilemma mellom respekt for klientens negative frihet, å holde seg på avstand, og respekt for andres positive frihet, å tematisere ekstreme holdningers konsekvenser. «Din frihet slutter der min begynner», sies det, men det er utydelig hva man kan mene som psykolog. I frykt for å frastøte sine pasienter, kan man vegre seg fra å ta opp emner som man ellers burde ta opp. De moralske implikasjonene dette får, kan få alvorlige følger for ekstremistens utnevnte syndebukk. Det kreves en diskusjon rundt hva slags verdirammeverk man skal forholde seg til. Det er fint og lett å hevde at man er for frihet og menneskerettigheter, men er vi bevisst på hva dette betyr?
Referanseliste