Minneuverdige øyeblikk

Bilde: Pixabay.com

Kåseri

Ragnhild Løkling

Sublimertredaktør og skribent

ragnhild.lokling@katarsisuib.no



Overalt finner man artikler om hvordan å huske bedre. Men hva med alle de tingene man helst vil glemme? Hvor er artiklene som skal hjelpe deg med det?

Dickpics. Skolebildet fra dagen etter du ga deg selv en snasen ny pannelugg med en sløv hobbysaks. Hvordan natrium-kalium-pumpen, deskriptiv argumentasjon eller FIT-teorien fungerer. Hva har alle disse til felles? Jo, de er alle ting de fleste gjerne skulle kunne slettet fra minnet sitt.

Hver dag popper det opp uendelig mange artikler med nye vidunderlige metoder for hvordan å huske bedre. Et par akronymer her og noen laminerte flashcards der, og BAM så husker du bedre enn Dumbo og alle hans elefantvenner. Men hva med alle tingene man helst ikke vil huske?

Det virker ikke som om jeg er den eneste med dette problemet. Et kjapt google-søk viser at folk vil glemme alt fra ekser til at man er tissetrengt. Og internettet gir overraskende nok ikke så mange vitenskapelige svar, på hvordan å fjerne hverken gamle kjærester eller nødvendige biologiske behov fra minnet. Så jeg har tenkt litt, hvis alle disse huskemetodene skal gi deg bedre hukommelse, er det mulig at de kan reverseres for å gjøre det motsatte?

Visualisering er en av hukommelsesteknikkene som er anbefalt av utallige artikler. Man ser for seg at man går igjennom barndomshjemmet sitt og ser ting som skiller seg ut i hvert rom som representerer det man prøver å huske. Kontrasten mellom det kjente og det uvanlige er det som skal hjelpe hukommelsen. Så hva hvis man heller ser for seg et sted der minnene heller glir rett inn i omgivelsene?

Se for deg at du går igjennom rotet i kollektivet ditt. Bilder av snappene du sendte til crushet ditt i fylla forsvinner inn under sofaen sammen med hybelkaniner og diverse andre substanser og organismer fra lenge før din levetid. Scener fra gangen du tisset på deg i tredje klasse manifesterer seg i fettet på kasserollene som er lagt i bløt i vasken. Før du i det hele tatt får tid til å gremmes, dekkes de til av enda en stekepanne i stabelen av oppvask som begynner å ligne en postmoderne replika av det skjeve tårnet i Pisa.

Notatene dine på falsifikasjonsprinsippet og solomon 4-gruppedesign begraves i bunken med post adressert til folk som bodde her da hockeysveis fortsatt var sett på som kledelig. Blir bunken for stor, blir den til slutt levert til sin rettmessige eier, nemlig søppelkassen, der den hører hjemme sammen med alle minnene dine om metodeeksamen.

En annen teknikk som går igjen i artikler om hukommelse er å highlighte. Markerer du nøkkelord i teksten du prøver å huske med en tusj i din foretrukne neonfarge, skal dette hjelpe deg å huske det viktigste du trenger å huske. Men det er jo akkurat hovedpunktene jeg ønsker å glemme. Så hva hvis man heller gjør det stikk motsatte?

Finn frem dagboka, slå opp på dine verste minner og gå berserk med litt blanko på sidene. Ta for eksempel et helt oppfunnet tilfelle som selvfølgelig ikke er hentet fra egen dagbok:

«Kjære dagbok, i dag spiste jeg dufttusjer på SFO. Etterpå kastet jeg opp regnbuer og jeg har hatt en ånde som lukter en blanding av sitron og blå bringebær siden.»

Fjern alle ord som gir deg kraftige flashbacks til Bifrost spylende ut av alle kroppsåpninger, og hvis du føler deg litt ekstra funky kan du til og med skrive inn et par nye ord.
Behandle minnene dine som adjektivhistorier og plutselig har du ikke bare aldri opplevd noe flaut i hele ditt liv, men du har også vært førstemann til å bestige Mount Everest, har løst miljøkrisen 2 ganger og kan gå i 5 forskjellige spagater. Med litt blanko og en penn er det ikke måte på alt man kan oppnå!

Funker ingen av disse metodene, har alltid alkohol vært en sikker vinner innen glemmefeltet. Et kraftig slag i hodet har heller ikke vært så dumt, og er du heldig kan du da også våkne opp med et finurlig nytt talent som for eksempel en ny dialekt eller pianoferdigheter. En fin liten bonus!

Hvis du nå sitter der, litt paff, og ikke helt husker hva det var som fikk deg til å lese dette? Frykt ikke, det er bare bevis på at du allerede er blitt en mester i den edle sporten å glemme. Jeg kan forsikre deg at du helt sikkert hadde gode grunner til å bruke noen minutter av den begrensede tiden vi har her på jord på denne artikkelen! Det var et poeng jeg skulle fram til her på slutten, men det har jeg visst glemt.

Annonse