Menneskene bak tiggerkoppen

Hvem er tiggerne som sitter gatelangs? Og hvilke holdninger møtes de med?

En artikkel i tidsskriftet News in English undersøkte tigging i en norsk kontekst, og trekker frem et økende antall utenlandske tiggere etter 2012. I tillegg viser artikkelen at et stort antall av dem er av rumensk nasjonalitet, og at det snart er flere av dem enn norske rusmisbrukere på gaten ⁽¹⁾Berglund, N. (2017). ‘Organized Begging Unleashed Anger’. News in English. Views and News from Norway, April 19.

Massemedia er med på å forme holdningene våre, hvor særlig ungdommer er sårbare for påvirkningen ⁽²⁾Florescu, O. (2014). ‘Positive and Negative Influences of the Mass Media Upon Education’. Procedia – Social and Behavioral Sciences, vol. 149, sep. 5., ss. 349 – 353. Videre har holdninger innvirkning på atferd, og menneskets evne til å påvirke eget liv.

Når massemedia maler et bilde av rumenere og norske rusmisbrukere som tiggere, hvor rumenerne er i ferd med å ta over gaten, kan nordmenns holdninger overfor gruppene formes. Negative holdninger, som er med vedvarende enn positive, kan føre til at nordmenn utøver avvisende atferd, marginaliserer og er aggressive mot disse gruppene ⁽³⁾Florescu, O. (2014). ‘Positive and Negative Influences of the Mass Media Upon Education’. Procedia – Social and Behavioral Sciences, vol. 149, sep. 5., ss. 349 – 353. Som rumener blir jeg nysgjerrig på hvorvidt forestillingene om rumenere og rusmisbrukere stemmer.

Mer enn tomme kaffekopper langs gatekanten

Etter min erfaring er de fleste rumenske statsborgerne som flytter til Norge høyt utdannede personer, eller fagfolk. Dette bekreftes også av offisielle dokumenter fra eksempelvis Arbeidsdepartementet ⁽⁴⁾Innvandring og bosetting mv av personer fra Bulgaria og Romania. (2011) .Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/12acd390562e4b83a2b1a59516b22eeb/overgangsordninger_bakgrunnsnotat.pdf. Rumenerne i likhet med andre EU-borgere forsøker å ta del i det norske samfunnet. De skaffer seg tilgjengelig arbeid og betaler skatt.

I en samtale med en rådgiver ansatt i nav bekreftes bilde av den hardtarbeidende rumeneren.

– Rumenerne jeg har truffet på i mitt yrke, har vist seg å være blant de mest hardtarbeidende EU-borgerne. Jeg sa en gang til en dame at hun trenger gode norskkunnskaper for å finne arbeid. Tre måneder senere snakket hun språket på et imponerende nivå, forteller hen.

At rumenere opplever at de blir feilaktig fremstilt i media støttes av en artikkel i Utrop, Norges første flerkulturelle avis. Den Rumenske Forening ber media å ta ansvar å skape et negativt bilde av rumenerne. I tillegg oppfordrer den Rumenske Forening norske medier til å fremstille dem slik de virkelig er: hardtarbeidende mennesker som bidrar til det norske samfunnet ⁽⁵⁾Andersen, L. E. (2018). ‘‘Norsk-rumenere krever unnskyldning fra norske medier’’. I Urtop, Norges første flerkulturelle avis. Juni, 20. Hentet fra https://www.utrop.no/nyheter/nytt/33442/.

Forvirring rundt rom

Videre ser det ut til at en del av personer av utenlandsk opprinnelse som tigger i store norske byer er rom ⁽⁶⁾Berglund, N. (2017). ‘Organized Begging Unleashed Anger’. News in English. Views and News from Norway, april 19. Rom er en etnisk minoritet i flere øst- og sentraleuropeiske land. I Romania bor det et stort antall rom, noe som har ledet til en sammenblanding mellom den etniske minoriteten rom og rumenere.

Rom er et nomadefolk som stammer fra Punjab-regionen nord i India. De har sin egen kultur med tilhørende språk, og deltar i mindre grad i samfunnene de forflytter seg mellom ⁽⁷⁾Why Are Gypsy Called Roma. (2021, Mar 19). I Wikipedia.

Rom lever også i Norge. De ble anerkjent som en nasjonal minoritet i 1998. Til forskjell fra tidligere deltar de i større grad i samfunnet, eksempelvis gjennom å ta utdanning og ta arbeid ⁽⁸⁾Minken, A. (2021). ‘‘Rom i Norge’’. Hentet fra https://snl.no/rom_i_Norge ⁽⁹⁾‘‘Er det greit å si sigøyner?’’. (2021, des. 28.). Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det/sesong/4/episode/6. En stor del av rom fra Øst-Europa som reiser rundt i Europa livnærer seg ved gatesalg, flaskesamling og hjelp fra andre, eksempelvis tigging. En liten andel begår kriminalitet ⁽¹⁰⁾Minken, A. (2021). ‘‘Rom i Norge’’. Hentet fra https://snl.no/rom_i_Norge .

Sammensatte vansker

Foruten de utenlandske tiggerne, lever personer med sammensatte vansker på gaten, hvor økonomiske vansker, psykiske lidelser og rusavhengighet er en del av bildet. Disse menneskene får ofte økonomisk velferdsordninger, samt tilbud om helsehjelp, ifølge NAV-rådgiveren.

Personer med behov for rusmidler benytter seg likevel av andre metoder som inntektskilde, eksempelvis kriminalitet eller tigging. Selv om en tilbys hjelp, er det utfordrende å slutte med rusmidler. Sett i sammenheng med økonomiske og psykiske vansker kan det fra deres perspektiv være vanskelig å forestille seg at livet blir noe bedre ved å slutte med rusmidler.

Hvem er disse menneskene?

Fylt av medfølelse for gatefolk bestemte jeg meg for å ta kontakt med to personer. Jeg snakket med «Elise», en norsk kvinne, som ofte sitter på det samme stedet. Til vanlig unngår hun øyekontakt med personer som går forbi og holder hodet nede. Hun ønsket ikke å dele informasjon om seg selv da jeg spurte henne.

En annen kvinne, Anna, en rom, forteller at hun er mor til fire. Hun delte sin takknemlighet til noen norske damer som er dedikerte til å hjelpe hjemløse.

– Det er noen hyggelige damer som gir meg mat og klær. Jeg føler meg så heldig, forteller Anna.

Hvordan møtes tiggerne?

Hvilke holdninger personer har mot tigging og personer som bor på gata kan være alt fra fordommer og uvitenhet til medfølelse. Fra mitt perspektiv virker det som om at normen i Norge er å gå forbi og unngå øyekontakt med de som sitter på gaten. Forskning kan forklare dette med at mennesker ønsker å passe inn med dem rundt og endrer derfor atferden slik at den stemmer overens med andres ⁽¹¹⁾Tervooren, T. ‘Bystander Effect: If You Need Help, You’d Better Ask for it’. Riskology.

For personer som er friske, har stabil inntekt og beskyttet av velferdssystemets sikkerhetsnett, virker hjemløshet som en fjern virkelighet. Noen forsøker å hjelpe disse menneskene, men har blandede følelser fordi de ikke er sikre på om de støtter et enkeltindivid eller organisert kriminalitet ⁽¹²⁾‘‘Beggars Leaving Norway after Documentary Film: Reports’’. The Local.

Som nevnt, har mediene makt til å påvirke tenkningen vår. I tillegg påvirkes vi mer av dårlige nyheter, enn positive. Å bruke vår nysgjerrighet til å lese og opplyse seg selv på en riktig måte er avgjørende for å forstå de mange fasettene ved sosiale problemer. Ikke minst kan en bli oppmerksom på hvilke holdninger en selv har.

En romkvinne illustrerer godt at likhetene ofte er større en ulikhetene i et intervju med NRK ⁽¹³⁾‘‘Er det greit å si sigøyner?’’. (2021, des. 28.). Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/ikke-spoer-om-det/sesong/4/episode/6:

«Du er hvit og jeg er svart i håret,

Men begge har vi samme røde blod,

Og begge trenger kjærlighet og varme.

Mennesker det er vi, begge to»