Menneskehandel: det moderne slaveri

Millioner av mennesker verden over er ofre for menneskehandel. Hvilke konsekvenser dette moderne slaveriet kan ha for psykisk helse var tema da fra Benedicte Ekman fra «For Freedom» var gjest hos PUG Bergen.

Nina Sandvik

Gjesteskribent - Psykologistudenter uten Grenser

Menneskehandelbegrepet kan generelt brukes om situasjoner hvor mennesker blir kontrollert og utnyttet av andre. Den vanligste formen for menneskehandel er salget av kvinner og barn inn i prostitusjon (1). Begrepet er ikke utelukkende ment om organisert eller internasjonal trafficking-virksomhet slik mye av faglitteraturen er basert på. Menneskehandel kan også innebære mindre åpenbare situasjoner hvor man tvinges, lures eller frivillig går inn i utnyttelsesrelasjoner man senere ikke kommer seg ut av. Det kan involvere narkotikasalg, eksponerende bilder på digitale arenaer eller intime relasjoner og seksuelle tjenester. 

Kontroll
Det er særlig elementet av kontroll som er tilstedeværende i menneskehandel. Det oppleves som om en annen person har kontroll over en selv. I den forbindelse hjelper det lite å råde mennesker til å unngå dårlige miljø. Benedicte Ekman er leder for organisasjonen For Freedom som blant annet tilbyr krisehjelp og kortvarig traumestabiliserende terapi til ofre for menneskehandel. Hun sier at ”
det handler ikke om å velge å unngå de som utnytter, ofrene har ikke noe valg i når og hvordan de skal utnyttes. Det er derfor det kalles menneskehandel”.

Benedicte Ekman er leder for organisasjonen For Freedom.

Første fase i menneskehandelsprosessen innebærer ofte en grooming-prosess hvor utnytterne etablerer et emosjonelt bånd til offeret. Deretter kommer gjerne forespørsler karakterisert av løgn, manipulasjon eller tvang. Tjenestene kan begynne subtilt og eskalere voldsomt. Ofre kan holdes i relasjonen gjennom trusler, ekstrem frykt, manglende hjelpeapparat eller påtvunget narkotikaavhengighet. I tillegg kan psykologiske mekanismer virke hemmende på å komme seg ut av utnyttelsesrelasjoner. Ekman drøfter våre sterke relasjonelle behov og konsekvenser i form av betrayal trauma- og blindness. Særlig ettersom det ikke er uvanlig for ofre å være i avhengighetsforhold til dem som utnytter.

Ekman presiserer at det viktigste vi må være klar over er at mennesker havner i utnyttelsen fordi de er sårbare. Sårbarheten kan innebære psykiske vansker eller sosioøkonomiske problemer. De kan oppleve seg neglisjert av samfunnet, være ensomme, og er kanskje bostedsløse. Dette kan like gjerne gjelde nordmenn som utlendinger.

Konsekvenser for psykisk helse
Studier på kvinner solgt inn i sexindustri viser store konsekvenser på fysisk og psykisk helse (2,3,4). En studie undersøkte psykiske symptomer hos 28 kvinner på tvers av tre intervjusettinger (4). Symptomer på depresjon og angst holdt seg høyest på tvers av tid, og hele 56% rapporterte PTSD-symptomer ved første intervju. Sammenlignet med kvinnelig normpopulasjon er disse tallene ekstreme, og forskjellen er markant over tid. En annen studie fant depresjon tilstede hos 88% av ofre for menneskehandel (2). I tillegg slet mer enn 70% med angst, irritabilitet, mareritt, svekket selvbilde, skyld- og skamfølelser. Personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, PTSD, og selvmordsforsøk var også prevalent.

Faglitteraturen inneholder vonde sitater av mennesker utsatt for menneskehandel. En kvinne fra Litauen skildrer livet etter slaveri ”jeg føler de har tatt smilet mitt og at jeg aldri kan få det tilbake” (3). Ekman poengterer at ofre for menneskehandel ofte har stått til ansikt med horrible opplevelser som potensielt har en gjennomgripende effekt. Traumene er mellommenneskelige og ofte gjentagende. Gitt slike livserfaringer og assosierte helseplager kan muligens diagnosene særlig komme til kort i å forklare alvoret, komorbiditeten og kompleksiteten i symptombildet.

Helsepersonellets rolle
Ifølge Ekman trenger vi en oppvåkning blant helsepersonell. Menneskehandel er utbredt, helsekonsekvensene store, og ofre kommer ofte i kontakt med helsevesenet (1,2). Ekman vektlegger at man særlig i psykologrollen må bevisstgjøres at grenseoverskridende atferd og atferdsvansker eller sosial mistilpasning vi forstår som symptomer kan også handle om utnyttelse av sårbare individer. Diagnostisering kan føre til bias, og fordi man kan forstå all atferd i lys av diagnosen, risikerer man at andre vesentlige forhold i livene til pasienten ikke avdekkes. Det er viktig å undersøke om det er elementer av tvang eller ufrivillighet i de relasjonene mennesker er i.

Hva kan være årsaker til at helsepersonell ikke tør å mistenke eller agere på muligheten for at mennesker utsettes for menneskehandel? Ekman poengterer at vi først og fremst trenger tilstrekkelig kunnskap om menneskehandelsprosessen for å kunne gjenkjenne det. I tillegg kan vi være motvillige til å adressere noe assosiert med sårbarhet og offerroller. Hun sier videre at det likevel er behandlere sitt ansvar å sette navn på det pasienten forteller.

Politiske tiltak som Norges sexkjøpslov har hensikt å beskytte ofre for menneskehandel. Dessverre eksisterer organisert trafficking i beste velgående fordi etterspørselen er høy. Menneskehandel må fortsette å bekjempes politisk og gjennom holdningsendring. Den skam og stigma assosiert med begrepet er noe ofre i høyest grad kan slite med selv. De får sjeldent den helsehjelpen de trenger, og forskningen på feltet er mangelfull (3). Åpenhet, kunnskap og forskning på menneskehandel er noe vi i vår rolle absolutt kan bidra med.

Psykologistudenter uten Grenser er en studentorganisasjon som jobber for å øke kulturkompetansen og fremme samfunnsansvaret blant studenter. 

Referanser

  1. Barrows, J., & Finger, R. (2008). Human trafficking and the healthcare professional. Southern Medical Journal, 101(5), 521–524. http://dx.doi.org/10.1097/SMJ.0b013e31816c017d
  2. Lederer, L., & Wetzel, C. (2014). The health consequences of sex trafficking and their implications for identifying victims in healthcare facilities. Annals of Health Law, 23, 61–91.
  3. Zimmerman, C., Hossain, M., Yun, K., Roche, B., Morison, L., & Watts, C. (2006). Stolen smiles: a summary report on the physical and psychological health consequences of women and adolescents trafficked in Europe. Stolen smiles: a summary report on the physical and psychological health consequences of women and adolescents trafficked in Europe.
  4. Zimmerman, C., Yun, K., Shvab, I., Watts, C., & Trappolin, L. (2003). The health risks and consequences of trafficking in women and adolescents: findings from a European study. Including: human rights analysis of health and trafficking and principles for promoting the health rights of trafficked women