Voldelige ekstremister er en risikokilde i våre moderne liv. Hvordan skal vi forstå hatet? Er ekstremister bare vanlige mennesker som forsøker å tilfredsstille helt ordinære, menneskelige behov på en ekstrem måte?
Etter forsøket på et terrorangrep mot en moské i Bærum tidligere i år ble det rettet fokus mot gjerningsmannens karakter, hva ved denne mannen som gjorde at han begikk ekstreme handlinger (1)https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70ybR9/dette-vet-vi-om-gjerningsmannen. Etter alt å dømme hadde han en normal oppvekst, flere gode karaktertrekk og ingen tidligere straffedømmelser. Bør vi ta innover oss at de fleste voldelige ekstremister er forholdsvis vanlige?
Et viktig premiss i forståelsen av ekstremisme og radikalisering er at det ikke finnes én enkelt vei til radikalisering, og at det vil være nødvendig å benytte en rekke ulike forklaringsmodeller for å få en helhetlig forståelse av hvorfor ekstremister begynner å tenke på den måten de gjør. Selv om radikalisering antas å kunne danne grobunn for terrorhandlinger, så vil det ikke være slik at det er noe automatikk i sammenhengen. Akkurat som positive holdninger til klimatiltak ikke alltid predikerer klimahandling, så vil ikke hat og ekstreme holdninger nødvendigvis predikere ekstreme handlinger (2)Borum, R. (2011a). Radicalization into violent extremism I: A review of social science theories. Journal of Strategic Security, 4(4), 7-36. doi:10.5038/1944-0472.4.4.1.
En voldelig søken
En kjernekomponent i flere modeller for å forstå ekstremisme er at radikalisering innebærer utviklingen av motvilje eller hat mot en bestemt gruppe, til eksempel vestlige mennesker eller ikke-vestlige innvandrere (3)Borum, R. (2011a). Radicalization into violent extremism I: A review of social science theories. Journal of Strategic Security, 4(4), 7-36. doi:10.5038/1944-0472.4.4.1. En måte å forstå dette hatet på er at det er et produkt av en søken etter mening i tilværelsen. Selv om det kan være vanskelig å forstå at en person som sprenger seg i luften gjør det fordi det oppfattes som meningsfullt, så er det en gjengs oppfatning i forståelsen av ekstremisme (4)Kruglanski, A., Jasko, K., Webber, D., Chernikova, M., & Molinario, E. (2018). The making of violent extremists. Review of General Psychology, 22(1), 107-120. doi:10.1037/gpr0000144. Spørsmålet blir da om vi kan forstå hatet som et produkt av vanlige mennesker som søker etter mening, og som har havnet i en type miljø der hat, vold og massedrap anses som en legitim måte å oppnå denne meningen på.
Significance Quest Theory (SQT) tar utgangspunkt i at ekstremisme kan forstås som ubalansert motivasjon, der ekstremister er drevet til å prioritere tilfredsstillelsen av et behov på bekostning av alle andre (5)Kruglanski, A., Jasko, K., Webber, D., Chernikova, M., & Molinario, E. (2018). The making of violent extremists. Review of General Psychology, 22(1), 107-120. doi:10.1037/gpr0000144. Kruglanski og kolleger argumenterer for at radikalisering til voldelig ekstremisme kjennetegnes av tre elementer: behovet, historien og nettverket.
Behovet oppstår ved opplevd ubetydelighet: Alle personer har et ønske om å oppleve at de har betydning, og en personlig opplevelse av ubetydelighet eller en opplevelse av inn-gruppens ubetydelighet motiverer til forsøk på å tilfredsstille behovet for mening. Det som gjør at denne jakten på mening leder til voldelig ekstremisme er at personen blir presentert med en ideologisk historie som muliggjør mening gjennom vold, og befinner seg i et miljø som aktivt bruker denne historien for å rettferdiggjøre voldelig ekstremisme, for eksempel i form av terrorisme.
Radikalisering til voldelig ekstremisme kjennetegnes av tre elementer: behovet, historien og nettverket.
Samme utgangspunkt
En nordmann kan oppleve en mangel på mening, og en dyp urett i form av manglende evne til å delta i beslutningsvirksomhet i landet han bor i. Gjennom diverse nasjonalistiske og andre ekstreme nettfora blir dette behovet for mening kanalisert til ekstremisme, og et ønske om å yte vold mot de som oppleves som ansvarlige, altså politikerne eller storsamfunnet. Dette kan lede til voldelig ekstremisme, slik som vi så i forbindelse med angrepene på Utøya og i regjeringskvartalet, der en høyreekstremist tok livet av 69 mennesker.
Der jeg tilfredsstiller behovet mitt for mening gjennom studier og hobbyer og en politiker tilfredsstiller behovet for mening gjennom jobb og påvirkning, tilfredsstilte terroristen behovet for mening gjennom en radikaliseringsprosess som endte med at 69 mennesker mistet livet. Satt på spissen hadde vi alle det samme utgangspunktet, men ulike omgivelser, ulikt nettverk og kanskje noen personlighetsforskjeller resulterte i at kun én av de tre personene ble radikalisert.
Dette kan være avgjørende for å forstå hvordan vi skal forholde oss til forebygging av ekstremistiske handlinger, ved å anerkjenne at vi har et likere utgangspunkt enn vi kanskje vil innrømme. Det kan tenkes at i et nettverk som presenterer en historie der vold inngår som et verktøy for å oppnå mening så kan forholdsvis vanlige personer oppleve voldelig ekstremisme som en legitim måte å tilfredsstille deres eget behov for mening på.
Bare anekdoter?
Et problem som går igjen i mange av forklaringsmodellene er at de enten er blottet for vitenskapelig forankring, og stort sett har blitt utviklet på bakgrunn av anekdotisk evidens eller antakelser, eller at de kun er basert på kvalitative intervjuer med tidligere ekstremister. Selv i de tilfellene der det foreligger kvantitativ forskning, dreier det seg til eksempel om å etablere andelen voldelige ekstremister som rapporterer en søken etter mening (6)Kruglanski, A., Jasko, K., Webber, D., Chernikova, M., & Molinario, E. (2018). The making of violent extremists. Review of General Psychology, 22(1), 107-120. doi:10.1037/gpr0000144, altså retrospektivt argumentere for betydningen det hadde for utvikling av radikalisering. Dette gir oss lite grunnlag for å spekulere i årsakssammenheng. Likevel kan forskningen på hatefull ekstremisme kanskje si oss noe mer om hva det er å være menneske, og at de som utfører ekstreme handlinger er ordinære mennesker som har blitt forlokket inn i en grusom måte å oppnå mening med livet på.
Referanseliste