Koronabetinget introvert

Illustratør

Det er rart hvor mye som kan endre seg på to år. Resultatet man får på Buzzfeed sin «Are you an introverted slay queen or extroverted girl boss?»-quiz blant annet.

Ifølge studier (1)dette får du dessverre ingen kilder på din nerd er det vanlig å bli mer introvert med alderen. Dette er et fenomen jeg selv ved starten av året kunne skrive under på. Jeg som alltid har sett på meg selv som en ulidelig ekstrovert, hadde blitt mer og mer komfortabel i eget nærvær. Kun ved hjelp av mine designerte +2 venner staten lot meg beholde, var jeg fornøyd med mitt sosiale liv og min psykiske helse. Men, nå som samfunnet har åpnet mer og mer opp igjen, innser jeg at jeg kun har vært en koronabetinget introvert. En ekstrovert i skjul for å sikre egen overlevelse.

Frykt ikke, ensomheten er over og jeg har fått lov av staten til å stolt kle på meg min ekstrovertdrakt igjen. Problemet er bare, jeg er så grådig ute av trening. Hvordan snakker man egentlig med folk igjen? Hvor mye er det normalt å smile, nå som jeg ikke lenger kan la andre anta ansiktsuttrykkene mine bak en ansiktsmaske? Hva snakker man egentlig om? Krypto? Amerikanske kjendisrettssaker? Ting man ikke har lest på nettet?? Det er en bratt læringskurve, men jeg er så glad for å kunne snuble opp den igjen.

Endelig er det lov å møte andre. Og det gjør jeg virkelig alt i min makt for å få til. Jeg drar på alt av konserter, uavhengig av om jeg kjenner musikken. Går jeg forbi et vindu på gaten hvor det spilles musikk, klatrer jeg naturligvis inn og blir med på festen. Vandrer noen forbi meg med en uvoktet hånd, vipps leier vi lanke nedover bryggen mens jeg lirer av meg hvor hyggelig det er at vi kan ha menneskelig kontakt igjen. Jeg er som en golden retreiver; jeg ønsker så inderlig å være med på absolutt alt alle mennesker holder på med, selv med relativt hullete evner til å kommunisere annet enn et smil eller tidvis sleving. Endelig kan vi jo sleve usjenert igjen, nå som korona er over!

Noe jeg på den andre siden har merket, heldigvis for mine forvitrede sosiale egenskaper, er at koronahobbyene mine er en utømmelig kilde til samtaletemaer. For selvfølgelig startet mitt introvert-jeg en haug nye hobbyer. Det var så psykoselig under karantenen å ha noe å putle med, sette hjernen litt i aktivitet. Som en utslitt mor som gir sitt barn en iPad i bytte mot to ekstra timer søvn på morgenkvisten, gikk mitt ekstrovert-jeg i dvale og ga mitt introvert-jeg en haug hjernestimulerende (eller drepende alt ettersom) distraksjoner.

Jeg holder ikke på med noen av disse hobbyene lenger så klart. Tenke seg til at en ekstrovert skulle satt seg ned og sydd, bakt, eller malt? Når det nå ikke er påbud om å kjede seg i eget hjem lenger? Nei, de eneste overlevende bevis på disse hobbyene er maltrakterte stoffrester i en rotestol, en vegg av strekmannmalerier på mine foreldres kjøleskap, og en annonse for «Ny kjevle selges, brukt 2 ganger». (Overgå den Hemingway). Utenom dette, lever hobbyene kun videre i samtaler mellom mitt utsultede ekstroverte jeg og stakkaren jeg sist leiet lanken på.

For Gud forby at jeg i samtaler skulle gitt inntrykk for at jeg ikke har fått noe ut av karantenen! Skulle jeg liksom levd noe sub-optimalt i 2 år med global karantenetilstand uten å ha noe å vise for det? Sløst bort starten av 20-årene mine i ensomhet uten å ha lært meg boktrykkerkunst, kubisme eller å sy fransk søm? Aldeles ikke. Selvfølgelig har jeg brukt tiden på selv-utvikling, nemlig utvikling av et delvis deprimert introvert-selv.

Nei, jeg må vise at jeg har utviklet nye hobbyer, enn om det er lite bevis for deres eksistens nå. Akkurat som korona. Jeg har nemlig nettopp bestemt meg, korona fantes aldri. Poff, borte vekk, simsalabim. Perioden 2020-2022 slettes fra historiebøkene. Jeg er blitt som de middelaldrende damene som humrer over at de fyller 50 for tredje år på rad, for jeg er absolutt ikke 23 lenger; jeg er 21 med to pauseår fra livets skole🤣🤣🤣🤣🤣- (Forresten forventer jeg å bli sitert når den setningen begynner å sirkulere som en minion-meme på Facebook.)

Tiden er inne for å konvertere til siden som trodde korona aldri eksisterte. For hva har egentlig skjedd de to siste årene? Fint lite om man ser bort ifra naturlige katastrofer, skogbranner, uoppfylte trusler om verdenskrig (flere ganger), terrorhandlinger, kongelig drama, oppfylte trusler om krig, overfylte sykehus, global vekst i arbeidsledighet, død og fordervelse.

Så nei, som Covid-19, eksisterte aldri mitt introverte jeg. Uansett hvor mye Buzzfeed sverget på at jeg var deres «Introverted slay queen», eller introverte slakterdronning for dere som vil ha det på norsk. Jeg har vært ekstrovert i hele mitt 21-år lange liv, enn om jeg nå trenger litt rekalibrering av mine sosiale antenner. Finn meg på din neste fest, uansett om jeg var invitert eller ikke, i hjemmesydde dårlig tilpassede klær, som står i stil med mine like dårlig tilpassede sosiale ferdigheter. Du kan iaffall ikke komme her og si jeg ikke er gjennomført i hvordan jeg fremstår. Endelig skal jeg oppleve mine tidlige 20-år slik de er ment å oppleves: i en konstant kamp med mitt tidligere jeg og i remisjon etter en pandemisk depresjon. Jeg, en ekte extroverted girl boss, Buzzfeed approved.

Referanseliste[+]