Kjærestevenner eller kjærester?

ILLUSTRASJON: KJERSTINE LANDRØ

 

Sex? Check. Intimitet? Check. Nærhet? Check.

«Så dere er ikke i et forhold?» Spør folk med hevede øyenbryn.

Vi ligger nakne og andpustne midt på natten. Jeg overnatter her, seff. Vi spiser frokost sammen. Vi drikker kaffe sammen. En annen dag spiser vi sammen på en restaurant eller går hjem til meg og ser en serie. Kanskje vi ligger sammen, kanskje ikke, men det blir overnatting igjen. Dette er et kjent mønster.

Vennene mine sier at vi er i et forhold. «Hvorfor kan dere ikke bare innrømme det?».

Men hvor ligger denne usynlige kjærestegrensen? Er det cafébesøket neste dag? Er det middagen på restaurant eller kysset foran venner? Kanskje å holde hender på gaten?

Å definere et parforhold

For å snakke om hvor grensen går, må vi først forsøke å definere et parforhold. Mange vil kanskje tenke på sex som avgjørende. Likevel finnes mange forhold både med og uten sex, for ikke å snakke om aseksualitet eller nedsatt sexlyst.

Et annet trekk ved parforhold har tradisjonelt vært eksklusivitet. Likevel kan ikke dette heller være gjeldende, da det finnes mange ulike former for åpne eller polyamorøse forhold.

Kanskje parforhold rett og slett er en tilstand? At det handler om gode følelser, intimitet og lykke?

Men noen ganger har vi behov for slike følelser uten å kalle det for et forhold. For eksempel, etter å ha mistet en ektefelle kan det være mer behagelig å referere til en ny partner som en god venn.

Dersom et par er gift, vil det vel defineres som et forhold?

Men hva med han som slår sin kone? De er tross alt i et forhold, selv om det hverken er funksjonelt, kjærlig eller tilfredsstillende. Eller hun som ble giftet bort mot sin vilje? Hun er unektelig i et forhold, men det handler ikke om kjærlighet.

En avtale

Et parforhold er en avtale mellom to eller flere personer. Denne avtalen inneholder et sett med mer eller mindre uklare regler. Disse reglene skjuler seg i det tradisjonelle monogame reglementet. Skal vi tre inn i et forhold, samtykker vi automatisk til dette reglementet. For polyamorøse forhold må man derimot utarbeide sin egen avtale, da historien ikke har definert noe for oss. Objektive kriterier som intimitet, kjærlighet og nærhet kan dermed ikke brukes til å definere et parforhold uten at samtykket er til stede.

Med alt dette i bakhodet, er det vanskelig å definere hva som er et forhold.

I nåtidens vestlige verden har vi større spillerom enn noen gang til å lage våre egne avtaler. Dersom vi kan gjøre hva vi vil og føle hva vi vil, trenger vi i det hele tatt en merkelapp?

Funksjonen til parforholdbegrepet

Kanskje merkelappen er en deklarasjon som bekrefter følelsene mellom paret. Da kan det settes spørsmåltegn ved om det er alle rundt som skal vite at et par er glad i hverandre. Det viktigste er vel intern bekreftelse fra partner, ikke hva vennene deres synes. I denne situasjonen fungerer forholdstatusen også som en ubevisst advarsel for andre prospektive relasjoner.

Forhold handler også om forpliktelse. At man vet at partneren vil være der, uansett hva som skjer. Likevel har giftemål, lange forhold eller monogami aldri garantert forpliktelse. Det kan være at vi har forvekslet forpliktelse med eksklusivitet?

Kanskje vi ikke skal være så opptatt av begreper, definisjoner og merkelapper? Kanskje vi bare skal være glad i hverandre, og ta det derfra.