“Slik blir du kvitt julefettet”, “Mirakelkuren du leter etter!”, “Gå ned 17kg på fire timer”. Høres det kjent ut? Jeg kan nesten garantere at dette er eksempler på overskrifter i ukeblader på ditt lokale tannlegekontor. Dessverre kunne det like gjerne vært tittelen på Discovery’s nye program, “16 ukers helvete”.
Gjennom 16 uker, skal seks kjendiser følge en strikt kostholdsplan og et blytungt treningsregime, med mål om å komme ut i den andre enden som sunnere og friskere utgaver av seg selv. I utgangspunktet et greit premiss. Fra et faglig ståsted kan livsstilsendringer være nødvendig for noen og vektnedgang har mange helsefordeler (1)Goldstein, D. (1992) Beneficial health effects of modest weight loss. Journal of the International Association for the Study of Obesity, 16(6), s. 397-415. https://europepmc.org/article/med/1322866/reload=0 . Jeg vil likevel tørre å påstå at det i 2022 er en smule utdatert med enda et slankeprogram, og dessverre tar det ikke mange sekundene før varsellampene hemningsløst begynner å blinke.
Lagt opp til ydmykelse
Et kritisk punkt ved programmet er hvordan skam og ydmykelse blir brukt som virkemiddel i livsstilsendring. Kjendisgjengen blir veid og målt, hvor alle resultater naturlig nok printes direkte inn på seerens netthinne. Det vises tydelige tegn til både skam og ydmykelse blant kjendisene – Spørsmål som “hvordan i alle dager kan de ha latt det gå så langt?” stilles. At programleder Martin Johnsrud Sundby humrer når Christer Falck undrer seg over egen vektoppgang og forbedringspotensiale, illustrerer en vanvittig hensynsløs holdning. Hva skjedde med det mellommenneskelige aspektet ved helse? Hvordan deltakerne har det, er det lite snakk om. En beskyttende faktor mot å gå opp igjen i vekt etter vektreduksjon er selvtillit (2)Elfhag, K. & Rössner, S. (2005) Who succeeds in maintaining weight loss? A conceptual review of factors associated with weight loss maintenance and weight regain. Obesity reviews, 6(1), s. 67-85. doi.org/10.1111/j.1467-789X.2005.00170.x. Hvordan bidrar skam til det?
Kompleksiteten og nyansene ved livsstilsendringer er regelrett utelatt. I stedet bidrar programmet til å opprettholde og styrke fordommer mot overvektige mennesker. Det er lov å håpe at dette blir adressert i senere episoder, men starten er ikke særlig lovende.
Vaner som varer
“Programmet gir seerne et innblikk i hva kort og intensiv innsats kan gjøre med helsa på lang sikt”, sier Sundby i beste programlederstil. Varsellampe aktivert. Programmet lokker med mirakelkurer og streng kontroll, og lover fantastiske resultater på kort tid. Prisen du må betale er 16 uker i helvete. Hvor er holdbarheten i dette? Hva skjer når det norske folk vender tilbake til sitt vanlige liv? Jeg vet ikke med dere, men mitt vanlige liv innebærer ikke en Martin Johnsrud Sundby skrikende motivasjonsgloser sekundet jeg står opp om morgenen. Ikke frister det veldig å leve resten av livet i helvete heller.
Hva skjedde med vaner som varer? Hva skjedde med treningsglede og å oppleve å mestre noe man liker å holde på med? En beskyttende faktor mot gå opp igjen i vekt, er å fortsette å være i fysisk aktivitet (3)Elfhag, K. & Rössner, S. (2005) Who succeeds in maintaining weight loss? A conceptual review of factors associated with weight loss maintenance and weight regain. Obesity reviews, 6(1), s. 67-85. doi.org/10.1111/j.1467-789X.2005.00170.x. Vanene som kjendisene etablerer, er ikke vaner småbarnsmoren eller alenepappaen vil kunne overholde på lang sikt. Dersom en skal holde oppe motivasjonen over lenger tid, må målene en setter seg gi mulighet for følelse av mestring og tilfredshet, (4)Rothman, A. J. (2000). Toward a Theory-Based Analysis of Behavioral Maintenance. Health Psychology, 19(1), s. 64-69. doi:10.1037/0278-6133.19.Suppl1.64 (5)Baldwin, A. S., Rothman, A. J. & Jeffery, R. W. (2009). Satisfaction with weight loss: Examining the longitudinal covariation between people’s weight-loss-related outcomes and experiences and their satisfaction. Annals of behavioral medicine, 38(3), s. 213-224. DOI:10.1007/s12160-009-9148-x. Derfor må målene også være oppnåelige. Jeg tror i det minste vi kan konstatere at varige vaner ikke spirer i helvete. I det tilfelle skjer det under særs dårlig vekstvilkår.
Spiseforstyrrelse i praksis
Deltakerne får også en matplan de skal følge slavisk. Alle de seks kjendisene skal spise det samme, uavhengig av kjønn, alder, høyde, vekt eller andre individuelle (og meget vesentlige) forskjeller. Igjen, varsellampene uler.
Kjendisene blir bedt om å veie og kontrollere alt de putter i munnen, samtidig som det ropes fra øverste hold at “dette dreier seg om HELSE!”. Deltaker Sandeep Singh poengterer spøkefullt, dog nokså seriøst, at han blir nødt til å kutte kontakten med sin egen mor, da programmets ernæringsfysiolog bekrefter at indisk mat IKKE er en del av den generaliserte planen.
I hvilken verden samsvarer helse med veiing av en teskje peanøttsmør og kuttet kontakt med egen familie? I hvilket parallelt univers skriker det sunnhet av å spise middag segregert fra egne barn fordi “pappa er på slankekur”? Flere studier viser at vektrelatert snakk og negative holdninger til mat og kropp hos foreldre kan bidra til usunne holdninger og atferd relatert til mat og kropp hos barna (6)Macros, Y. Q., Sebastián, M. J. Q., Aubalat, L. P., Ausina, J. B. & Treasure, J. (2012). Peer and family influence in eating disorders: A meta-analysis. European psychiatry, 28(4), s. 199-206. https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2012.03.005, (7)Field, A. E., Camargo, C. A., Taylor, C. B., Berkey, C. S., Roberts, S. B. & Colditz, G. A. (2001). Peer, Parent, and Media Influences on the Development of Weight Concerns and Frequent Dieting Among Preadolescent and Adolescent Girls and Boys. Pediatrics, 107(1), s. 54-60. https://doi.org/10.1542/peds.107.1.54 . Hva slags holdninger er det vi ønsker å skape hos fremtidige generasjoner? At mat er farlig og noe som må kontrolleres?
Nå er det nok. Jeg er lei. Jeg er lei av at spiseforstyrret atferd hylles, stemples som «helse» og oppfordres, kun fordi personene det gjelder ikke passer inn i samfunnets stereotypi av hvordan en spiseforstyrrelse ser ut. Hvor er etikken i dette? Dette programmet hadde aldri fått gå på lufta dersom deltakerne var normalvektige jenter i 20-årene. Hvorfor? Fordi premisset regelrett er oppskriften på et forstyrret syn på mat og trening, og fordi disse jentene antas å være i «risikosonen». Men hva er egentlig forskjellen? Det er jo ikke sånn at vonde tanker om mat, kropp og trening ikke aktiveres før man når en viss grad av undervekt. Og hva med budskapet som formidles til oss som ser på? At kun det ekstreme er godt nok, og si farvel til familiekos og frihet i samme slengen?
Sorry, Discovery, men her har dere bomma TOTALT.
Discovery Norway er tilbudt tilsvar, men ønsker ikke kommentere artikkelen.
Referanseliste