Jeg leter etter telefonen min
i gårsdagens moshpit av konfetti
og sølvfargede papir-serpentiner
og finner den på bordet
ved siden av
en forlatt falsk rosa fingernegl
gyldne øredobber
blå tyggegummi smurt på gulvet
og to halvrøykte sigaretter
som fortsatt ryker
Jeg tar mobilen og går tilbake til der du sover
på madrassen
bare tre fjerdedeler dekket av lakenene
og leter etter bevis på min skam på dem
men de er plettfrie
De er knall svarte
Det må være stivelsen i din mors vaskemiddel
Jeg hørte henne si at hun liker meg
og deg som svarte at det ikke er sånn
Jeg går ut og solen vet det
naboene som vanner rododendronene vet
Det regnet i går
så å vanne dem er like unødvendig
som hvite håndklær
eller diettvann
eller å elske meg
eller undertekster som sier
[gråter på spansk]
men jeg er den som setter øynene
i asfalten
som er perforert av gress
og går litt kjappere
Mamma vrir nøkkelen og motoren brøler
mens hun gir meg en sigarett
Hun sier ingenting når hun ruller ned vinduet
I en telefonkiosk skriker en kvinne med rosa negler i et svettebleket plastrør
«Kan du se meg? Jeg har på meg kamuflasje!»
Jeg ser henne vinke febrilsk
og gråter ikke
før vi er hjemme