Skrevet av: Marianne Hvattum Løken
Psykiske lidelser kjenner ingen landegrenser. Det gjør derimot forklaringen og behandlingen av dem. I det sørøst-Afrikanske landet Malawi arbeider legene side om side med tradisjonelle heksedoktorer i behandlingen av psykiske lidelser -“Misala”. Marianne Hvattum Løken fra Psykologistudenter Uten Grenser (PUG) fikk lære mer om dette mens hun fulgte antropologistudent Mathias Tømmervold i byen Nkhotakota.
– Jeg har dødd tre ganger, og våknet til live igjen. Heksedoktoren Longe bøyer seg over det lille trebordet for å komme nærmere oss. Han legger hendene på bordplaten og stirrer på meg og Mathias etter tur. – Når jeg møter en pasient tar en ånd plass i meg og forteller meg hvordan jeg skal utføre behandlingen. Det er forskjellig for hver pasient, og det er ulike ånder som snakker til meg.
Longe henter fram en bastkurv hvor det ligger en bibel, et rosenkranskjede, en sort kjortel med et rødt kors og et hvitt klede. Under behandlingen blir pasienten plassert oppå det hvite kledet, og maismel blir strødd rundt den syke for at personen ikke skal bli besatt av djevelen. Longe henter medisinen fra skogen. De fire vindretningene og åndene forteller han hvor han kan finne den. Medisinen henter han fra nedfalne trær, gress og jord. – De tar medisin i form av bad, aske som smøres inn i kutt på armene eller avkok fra røtter som blandes inn i grøten de spiser.
Det ytre definerer det indre
– Når man ikke kan forklare en lidelse, skylder man på heksekraft, forteller Nindi. Hun er psykiatrisk sykepleier i Nkhotakota og forteller hvordan sykehuset jobber med de som er psykisk syke, men også hvordan man innad i Malawi har ulike måter å forklare psykiske lidelser på. Det psykiatriske sykehuset St. John of God i Mzuzu samarbeider med lokale heksedoktorer og healere for å kunne fange opp flest mulig pasienter.
Nindi er utdannet psykiatrisk sykepleier. Hun forteller om et helsevesen med ulike utfordringer hva gjelder Malawis oppfølging av psykisk helse. Mange som sliter med alvorlige psykoser kommer aldri til sykehusene, men blir heller behandlet i lokalsamfunnet av heksedoktorer.
– Vanligvis forstår ikke folk at man kan ha ulike former for mentale lidelser. Før tenkte man kanskje at mentale lidelser var å ikke ta vare på seg selv, spise søppel og lignende. Mange vil nok ikke erkjenne at de har psykiske lidelser fordi de fungerer ok utad og tar vare på seg selv.
”Chamba”
En person som lider av misala har visse kjennetegn: Personen går med skitne klær, prater med seg selv og vandrer alene på kvelds- og nattestid. Det sies at menn har større sannsynlighet enn kvinner for å utvikle misala, og ofte forklares sykdommen ved at personen har brukt marihuana.
Vi sitter på små, lave trebenker i en røykfylt bule. Det er hovedsakelig menn som samles her for å kjøpe billig, lokalprodusert marihuana. Noen kjøper for å ta med seg hjem, andre blir sittende på matter laget av tørkede palmeblader hvor de røyker og hører på musikk. Stemningen er avslappet og den søte lukten ligger tett i lufta.
– Du kan ikke bli gal av å røyke chamba (marihuana). Jeg kjenner mange som har røkt chamba i flere titalls år uten å ha blitt gale. De to vanligste forklaringene vi møter på årsaken til misala er enten forbannelser eller at det er forårsaket av marihuana.
– Menn får mer misala enn kvinner. Menn her i Malawi liker for mye å røyke chamba. De begynner å røyke som unge, så hjernen begynner å mikses med chamba. Det samme skjer med alkohol, forteller Abdul Majeed, en muslimsk sjah i området utenfor Nkhotakota.
Selv har Majeed mest tiltro til moderne medisin i behandling av psykiske lidelser. I de tilfeller der foreldre henvender seg til han for å snakke om sitt syke barn, pleier han å anbefale dem å ta kontakt med sykehus eller lege. Likevel forteller han at legen ikke alltid er i stand til å diagnostisere en sykdom, selv om pasienten fortsetter å føle smerte. I de tilfellene tenker han det kan hjelpe å oppsøke en heksedoktor.
Kjønnsforskjeller
I samtaler med både helsepersonell, heksedoktorer og vanlige folk om psykiske lidelser er det først og fremst mennene som nevnes. Ifølge dem er menn i en større faresone for å utvikle misala. Når en kvinne utvikler misala forklares dette først og fremst som en konsekvens av stress fra hjemmet. Under et besøk ved St. John of God mentalsykehus ble vi fortalt at typiske årsaker for kvinnelig misala er at mannen ikke tjener nok penger til familien eller at han er utro. Kvinnen kan dermed ikke bli syk av seg selv, men heller som en konsekvens av mannens oppførsel.
Lege og heksedoktorer sammen
– Mental helse i Malawi fantes før vestlig medisin sitt inntog og mennesker har blitt behandlet og bedret av tradisjonell medisin, forteller Griphip Baxter Chirambo. Han foreleser i psykiatri og psykologi for sykepleierstudenter, og er opptatt av å fremme samarbeid mellom tradisjonell og moderne medisin.
– Vi ber ikke pasientene slutte å oppsøke tradisjonell medisin og heksedoktorer. Sykehuset bruker medisiner, men pillen kan ikke kurere de bakenforliggende årsakene som kan være forhekselse, avslutter Baxter.
Det er vanskelig å spå veien videre for oppfølgingen av psykisk syke i Malawi. Det ene av de to mentale sykehusene i landet holder jevnlig kurs for lokale heksedoktorer slik at disse kan bli oppmerksomme på faresignaler hos pasienter noe som gjør at de blir sendt raskere til sykehuset. Samtidig gjør den dårlige infrastrukturen og økonomien det vanskelig for de som sliter å få kontakt med helsevesenet. Interessant er det å oppleve hvor viktig deres tradisjonelle medisin, i form av heksedoktorer, er i forståelsen av helse blant folk flest, men også hvordan denne kunnskapen flettes inn i både sykepleierstudiet og blant helsepersonell.
PUG jobber for å øke kulturkompetansen og fremme samfunnsansvaret blant studenter. Gjennom et samarbeid mellom PUG-Trondheim og antropologistudenten Mathias Tømmervold var Marianne med på etnografisk feltarbeid i byen Nkhotakota i Malawi.
Lær mer om kulturpsykologi på semesterets første foredrag med PUG, torsdag 28.september klokken 18:00 i Kurerbar. Her vil Norsk Psykologforening fortelle om forholdet mellom menneskerettigheter og psykologisk kunnskap.