Ja, vi har en jobb å gjøre!

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Foto: UiB; Fredrik Lian

Tidligere i uken avdekket Katarsis tydelige mangler i systemet for emneevaluering ved Det psykologiske fakultet. Visedekan for utdanning svarer på kritikken. 

Skrevet av Helge Molde, visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet

Med tittel «Store mangler i emneevalueringer tok Katarsis opp bruken av emnevalueringer ved Det psykologiske fakultet. Innlegget problematiserer hvorvidt vi kan stole på kvalitetsarbeidet som gjøres av emneevalueringene ved fakultetet. Forfatterne har systematisk gjennomgått alle emneevalueringene som har blitt publisert mellom 2010-2017.

Resultatet er slik det er beskrevet i innlegget, nedslående, og en stiller spørsmålet om viljen til endring og forbedring er fraværende ved fakultet.

Jeg er som visedekan for utdanning invitert til å komme med et tilsvar, og det takker jeg for. Innlegget slik jeg ser det, peker med rette på mangler ved kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet vårt. Det er veldig tydelig at vi som fakultet har en stor jobb å gjøre for å forbedre kvalitetsarbeidet. Ved fakultet inngår prinsippet om «deltakende evaluering» når en skal gjøre emneevalueringer. Det betyr kort sagt at det skal settes av tid til emneevalueringer når de gjennomføres, og alle emner skal minst evalueres hver tredje år. Emneansvarlig skal ha tilbakemelding og dialog med studentene, og evalueringen skal munne ut i en kort skriftlig rapport, hvor også tiltak for forbedring og oppfølging av tiltak blir beskrevet. Denne rapporten skal publiseres i studiekvalitetsbasen. Gjennomgangen viser med tydelighet at fakultetet ikke har gode nok rutiner m.h.t. å følge opp egne vedtak og prinsipper.

Hva er så gått galt, og hva må gjøres for å rette det opp?       

Først må det presiseres, det gjøres mye godt evalueringsarbeid ved fakultetet. Jeg vet at fagmiljøene og de emneansvarlige ved vårt fakultet har mye tett og god dialog med studentene med hensyn til undervisningen. Det er ikke nødvendigvis kontakten eller dialogen som svikter, og denne kontakten er viktig for utviklingen av undervisningen.

En gjennomgang gjort av studieseksjonen viser og at det er mange ting som tyder på at det er gjennomført mer evaluering enn det som foreligger ute i studiekvalitetsbasen. Da er det flere ting som kan ha sviktet, det ene er skriftliggjøring av rapporten etter gjennomført evaluering, det andre er rutinene for å offentliggjøre rapportene.

Det tredje er oppfølgingen av at arbeidet blir gjort. Det er tydelig nå at rutinene og oppfølgingen av dette ikke er klare og gode nok, og at det må vi ha en gjennomgang av på fakultetet. Det må og avklares om vi trenger å utvikle en bedre standard/mal for selve evalueringen slik den gjennomføres. Tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø blir her viktig.

Jeg ser videre for meg at emenevaluering og rutinene for det tydeliggjøres skriftlig i årshjulet for studieadministrasjon, instituttvise undervisningsutvalg (uu) og i Kvalitetsutvalget for undervisning (KUE). Dette er og en sak jeg vil ta opp på vårt neste møte i Kvalitetsutvalget for undervisning (KUE). Forbedringer må til.

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.