It’s hard to be a nissemann

julenissen2

«Han nikker og han smiler og han er så glad. For julegrøten, den vil han gjerne ha.» Men er løgnen om julenissen noe vi gjerne vil ha?

Simen Bø

Styreleder og skribent

simenb@katarsisuib.no



Er det ikke litt komisk at vi anser oss selv som ærlige og oppriktige, samtidig som vi lyver om julenissen? Hele konseptet er jo også ganske rart: En julenisse som vet om man har vært snill eller slem – som en slags personifisert KGB? Jeg skjønner ikke hvorfor vi fortsatt gidder. Ærlighet varer lengst, er det ikke sånn det er? Jaja, det sies jo også at det finnes ingen regler uten unntak.Temmelig trist er det egentlig at julenissen er den eneste innvandreren fra nordområdene som klarer å snike seg over grensen på Storskog. Norge for nordmenn – og julenissen da, såklart.

Er det egentlig noe godt rasjonale for løgnen om denne skjeggete nissen? Foreldre bruker nissen for å overbevise barna sine om at de helst bør være snille, slik at barna får gavene de vil ha. Men barnets rangering på snillhetsskalaen har vel ikke noen betydning for hva som er under juletreet? Vil ikke tiåringen bli nektet det nye, voldelige videospillet, uansett hvor mange ganger han har tatt oppvasken i løpet av desember?

Hva skjer så når barna begynner å bli gamle nok til å fjerne nissen fra fantasien? Hvor pinlig er det ikke for stakkars Jens som enda ikke har skjønt at julenissen bare er tull? Mobbeoffer Jens, et produkt av foreldrenes regelrette svik. Bra jobba da, dere. Sønnen deres stoler ikke lenger på dere, og blir oppfattet som den mest barnslige i klassen. Drømmen om å treffe julenissen går rett i dass. Vi skal ikke bare fortelle hvor jævlig det er å bli voksen samtidig? At livet ikke er rosenrødt, og at han dessverre ikke kommer til å bli statsminister? Hoho, god jul, sønn!

Ganske ironisk at foreldre lyver om nissen, en karakter som egentlig baseres på en helgen. Ikke særlig helgenaktig å øke materialismen og gi betingede julegaver, eller? Snakk om å gi barna et urealistisk forbilde. Jeg synes dette julehysteriet har gått litt langt, og det er jeg sikker på at nissen også syns.

Bør vi ta mer ansvar for å forhindre bruken av nisseløgnen? Kan godtroende åtteåringer, som nettopp har funnet ut at foreldrene lyver om nissen, begynne å tvile på realismen ved klimautfordringer? Med klimaskepsis som en reell trussel , er det kanskje på tide å dra nissen litt i skjegget. Kanskje er det vår alles kjære Carl I. Hagen som skjuler seg under skjegget, og har gitt klimaskepsis i gave til de norske barna? Dette er nok en gave vi alle vil angre på at noen av oss fant under juletreet.

Ha en fin jul a, dere!