Identitetskrise

Sublimertredaktør

Illustratør

Hvem er du? Hva er dine verdier? Identitet er et fascinerende fenomen. Krise derimot,– ikke fullt så fascinerende. En usikker situasjon. Et plutselig vendepunkt eller forandring. Hva skjer når de to slås sammen? En overveldende usikkerhet slår sprekker i din selvoppfatning. Du tar deg selv i å stille spørsmål ved egen eksistens. Er det på tide å pensjonere seg? Bli praktiserende munk i et tibetansk kloster? – eller rett og slett gå full on bear-mode og legge seg i hi til det hele er over? 

Identitet kan være vanskelig å definere. Dersom jeg skal forsøke, ville jeg kanskje sagt at det er svaret på spørsmålet «hvem er jeg?». Ganske rett frem, i grunnen. Piece of cake, som man pleier å si. Vi vet da alle hvem vi er. Noe annet ville jo vært tullete. Å gå rundt i verden uten å vite hvem man er, er cirka like idiotisk ut som å forlate huset når det regner. Det er det vel ingen som gjør, sant? 

Vi kan gå grundigere til verks, og se på den faktiske definisjonen av identitet. «I psykologien brukes identitet om en del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende» (1)https://snl.no/identitet. Intet mindre. Igjen, piece of cake. Jeg regner med at alle som har klikket seg inn på denne saken har en klinkende klar oppfatning av egen identitet. Om ikke, bør alle varsellamper umiddelbart begynne å blinke. Du er i så fall det kidsa definerer som «et vandrende rødt flagg».  

Hva så da, om du til tross for identitetens enkle natur, likevel opplever krisesymptomer? Du befinner deg i en situasjon hvor bare forestillingen av eget speilbilde gjør at du får lyst til å melde deg ut av verdenssamfunnet og innta en ny og enklere hverdag på månen. Du strekker ikke til, lever ikke opp til samfunnets forventninger. Noen vil kanskje dra det så langt som å kalle deg et utskudd. Det er i alle fall ingen tvil om at det er slik du føler deg. 

Deg, ja. Hvem er du liksom? Piece of cake sa de, men du har ikke peiling på hvordan man baker denne kaka. Du prøver å finne frem til en oppskrift, men det er tydelig at dette er et sånt type bakverk man lager på gefühlen. Ikke har du noen som kan hjelpe deg heller, du kjenner jo ingen baker. Den eneste eltingen du bedriver er elting av tanken om din egen miserable eksistens, og det er ikke akkurat den type elting det blir boller av. 

Det er mye man kan gjøre når man føler at man mangler fotfeste, og når utregning av kvadratroten av omikron høres ut som en mer overkommelig oppgave enn å gi naboen en beskrivelse av hvem du er. Personlig anbefaler jeg å ta av deg skoene og føle de bare føttene dine mot det kalde underlaget. Føler du fortsatt at du mangler fotfeste, er jeg redd toget har gått. Det eneste fremkomstmiddelet som er aktuelt for din del nå, er det som vil ta deg raskest mulig frem til din allerede nøye planlagte tilværelse på månen. Jeg vil også råde deg til å oppsøke lege så fort som overhode mulig, da mangel på følelse i føttene er et symptom på en rekke fysiologiske lidelser. Hadde det ikke vært fantastisk om ditt manglende fotfeste og eksistensielle forvirring skyldes en medisinsk reversibel tilstand? 

Du drar til legen. Det er ingenting galt. Du er frisk som en fisk. Ingen delta, ingen omikron – du har det til og med skriftlig. Likevel har du en følelse av at noe er grunnleggende feil. Du titter rundt deg. Du observerer alle som helt tydelig vet akkurat hva de driver med. De vet akkurat hvor de skal og hvem de er, mens du står midt i et lyskryss med kartet opp ned. Og har du sett – tatt av deg på føttene har du også gjort. Ved siden av deg står det en eldre dame. Hun har, merkelig nok, ikke på seg sko hun heller. Likevel ser du henne smile til alle som passerer. Mannen som til slutt viser deg at du holder kartet feil vei, har heller ikke på seg fottøy. 

Du begynner å tenke – tenke mer. Kanskje titter du litt ekstra rundt deg. Kanskje er dere flere i samme båt? Kan det være sånn, at det finnes flere her i verden som ikke vet helt hvem de er, hva de vil eller at det å regne ut kvadratroten av et virus faktisk ikke er en greie i det hele tatt? Kanskje er du ikke alene om å mangle mening? Enten det, eller så er dere tre idioter som burde ha ønsket seg et par tøfler til jul.

Referanseliste[+]