Hvorfor vi elsker antihelter

Tony Soprano, Jaime Lannister og Walter White er alle karakterer vi innerst inne vet er onde. Det stopper ikke vår fascinasjon og idealisering av dem. Hvorfor ikke? 

Identifisering med en karakter hevdes å være grunnleggende for at en film eller serie skal være fengende. For barn er det lærerikt å identifisere seg med helten i en historie og erfare at godhet vinner over det onde, samt at det er viktig fordi det bidrar til utvikling av identitet ⁽¹⁾Cohen, J. (2001). Defining identification: A theoretical look at the identification of audiences with media characters. Mass communication & society, 4(3), 245-264.. Forskning viser for eksempel at barn som identifiserer seg med Harry Potter er mer inkluderende ⁽²⁾Black, J. E., Helmy, Y., Robson, O., & Barnes, J. L. (2019). Who can resist a villain? Morality, Machiavellianism, imaginative resistance and liking for dark fictional characters. Poetics, 74, 101344.. For voksne er bildet mer nyansert. 

Identifisering kan sies å handle om en forestilt opplevelse gjennom en annen person sitt synspunkt. Identifisering er med dette en intern komponent, og skilles fra imitasjon som har eksterne komponenter. Den interne komponenten bidrar likevel til en livaktig opplevelse, og kan beskrives som en midlertidig overgivelse av bevisstheten ⁽³⁾Cohen, J. (2001). Defining identification: A theoretical look at the identification of audiences with media characters. Mass communication & society, 4(3), 245-264.. Et eksempel på et scenario som er lett å identifisere seg med er Walter White sin desperate jakt på penger som kan forsørge familien når han har fått vite at han har uhelbredelig kreft. Løsningen hans, å produsere store mengder metamfetamin, blir plutselig ikke så veldig kriminell likevel. 

Moralsk frakobling 

Hvor mye man utveksler sitt eget perspektiv med en fiktiv karakter er imidlertid individuelt. Noen har sterkere motforestillinger for å underholdes av umoralsk fiksjon enn andre, og utøver såkalt imaginær motstand ⁽⁴⁾Black, J. E., Helmy, Y., Robson, O., & Barnes, J. L. (2019). Who can resist a villain? Morality, Machiavellianism, imaginative resistance and liking for dark fictional characters. Poetics, 74, 101344.. De som ikke motstår det umoralske, tyr til moralsk frakobling. Å frakoble seg fra sitt eget moralske tankesett, er noe som blir sett i sammenheng med hvor stor grad av identifisering man føler til en karakter. Høy grad av identifikasjon vil dermed gjøre det enklere å rettferdiggjøre en handling som opprinnelig ble ansett som umoralsk. For eksempel kan det å lyve bli rettferdiggjort med at det bare var «en hvit løgn», eller at «det var bedre å lyve for å ikke såre den andre personen» ⁽⁵⁾Krakowiak, K. M., & Tsay-Vogel, M. (2013). What makes characters’ bad behaviors acceptable? The effects of character motivation and outcome on perceptions, character liking, and moral disengagement. Mass Communication and Society, 16(2), 179-199..

Det er flere veier til moralsk frakobling. Blant annet kan man sammenligne situasjonen med noe verre som har hendt, eller rettferdiggjøre handlingen gjennom konsekvensene ⁽⁶⁾Krakowiak, K. M., & Tsay-Vogel, M. (2013). What makes characters’ bad behaviors acceptable? The effects of character motivation and outcome on perceptions, character liking, and moral disengagement. Mass Communication and Society, 16(2), 179-199.. Selv om Cersei Lannister til tider fremstår som gnistrende ond, er det for eksempel vanskelig å være ondere enn sønnen Joffrey, eller enda verre, Ramsay Bolton. Når karakterer handler umoralsk uten at det får negative konsekvenser er det også formildende. Dette kan illustreres av den hensynsløse legen Dr. House, som gjerne utprøver en medisin som kan være dødelig, men som på tross av alt ender opp med å redde livet til en pasient ⁽⁷⁾Krakowiak, K. M., & Tsay-Vogel, M. (2013). What makes characters’ bad behaviors acceptable? The effects of character motivation and outcome on perceptions, character liking, and moral disengagement. Mass Communication and Society, 16(2), 179-199.. 

Motivasjon for handlingen

Årsaken til den umoralske handling er også et viktig punkt. Hvis motivasjonen for eksempel handler om å beskytte sin egen familie, vil dette øke vår følelse av rettferdighet. Noen funn tyder også på at når vold blir besvart med vold på tv, gir dette seerne en følelse av gjenopprettet rettferdighet ⁽⁸⁾Krakowiak, K. M., & Tsay-Vogel, M. (2013). What makes characters’ bad behaviors acceptable? The effects of character motivation and outcome on perceptions, character liking, and moral disengagement. Mass Communication and Society, 16(2), 179-199.. Sekvensen i Game of Thrones hvor Cersei Lannister, som har vært torturert i fangenskap over en lengre periode, sprenger den største kirken i hovedstaden for å skjerme sitt siste barn mot manipulasjon og maktsvinn, kan derfor sies å ha gitt oss en form for tilfredsstillelse og forståelse for handlingen. 

Hvor attraktiv, intelligent, ambisiøs og evnerik noen er, er også vist som et prediktor for hvor godt vi ender opp med å like en karakter. Et annet pluss i boken er evne til kjærlighet ⁽⁹⁾Krakowiak, K. M., & Tsay-Vogel, M. (2013). What makes characters’ bad behaviors acceptable? The effects of character motivation and outcome on perceptions, character liking, and moral disengagement. Mass Communication and Society, 16(2), 179-199.. Å se til broren til Cersei, Jaime Lannister, er derfor naturlig. Hans sarkastiske tone, sverdtalent, og ikke minst blonde lugg, påvirker hvordan vi oppfatter ham. Jaime Lannister sitt forsøk på å drepe et uskyldig barn blir dermed i økende grad glemt etter hvert som vi blir bedre kjent med karakteren. 

Den mørke triaden av trekk

Forskere har identifisert «The Dark Triad Traits» som en sammensetning av uheldige maladaptive personlighetstrekk. De tre trekkene er narsissisme, psykopati og machiavellisme. Hvor narsissistene er selvgratulerende og psykopatene ofte er kriminelle, er «machs» kjennetegnet av å være manipulerende og målrettede uten omtanke for andre ⁽¹⁰⁾Jonason, P. K., Webster, G. D., Schmitt, D. P., Li, N. P., & Crysel, L. (2012). The antihero in popular culture: Life history theory and the dark triad personality traits. Review of General Psychology, 16(2), 192-199.. Til tross for at trekkene er sett på som maladaptive, kan det også argumenteres for at de er adaptive i visse sammenhenger. Trekkene kan for eksempel føre en person raskt til en maktposisjon, og fra et evolusjonært perspektiv vil de gi økt sjanse for overlevelse i dagens samfunn ⁽¹¹⁾Jonason, P. K., Webster, G. D., Schmitt, D. P., Li, N. P., & Crysel, L. (2012). The antihero in popular culture: Life history theory and the dark triad personality traits. Review of General Psychology, 16(2), 192-199.. 

Det påpekes videre at flere av vår tids fiksjonelle karakterer har trekk fra triaden. Triaden er mest vanlig å se hos menn, og dette gjenspeiles også i fiksjonens verden ⁽¹²⁾Jonason, P. K., Webster, G. D., Schmitt, D. P., Li, N. P., & Crysel, L. (2012). The antihero in popular culture: Life history theory and the dark triad personality traits. Review of General Psychology, 16(2), 192-199.. Cersei Lannister står likevel frem som en kvinnelig karakter som kan hevdes å vise flere kjennetegn fra triaden. En stor favoritt, Tony Soprano, kan videre tenkes å være selve forbildet på det som også kan kalles for fiksjonens «hellige triangel». Drap, manipulasjon og et gigantisk, men samtidig sårbart ego, kan på mange måter være forklaringen på hvordan Tony klarte å holde Jersey-kartellet og TV-seere i sjakk i en årrekke.

Moralsk utfordring

Identifikasjon forklarer imidlertid ikke hvorfor vi er så fascinert av antiheltene. En annen årsak, som kan sees i sammenheng med barns lærerike opplevelser av å leve seg inn i andres historier, handler om vårt ønske om å nyte og drøfte tvetydigheten i situasjonene vi opplever gjennom fiksjonens verden ⁽¹³⁾Black, J. E., Helmy, Y., Robson, O., & Barnes, J. L. (2019). Who can resist a villain? Morality, Machiavellianism, imaginative resistance and liking for dark fictional characters. Poetics, 74, 101344.. For eksempel liker alle etter hvert den kaldblodige morderen Dexter, som har tatt loven i egne hender og dreper de som har sluppet unna rettsvesenet ⁽¹⁴⁾Smith, V. L. (2011). Our serial killers, our superheroes, and ourselves: Showtime’s Dexter. Quarterly Review of Film and Video, 28(5), 390-400.. 

Har vi noe å lære av disse karakterene? Skulle vi noen ganger ønske at vi hadde noen av deres evner? Dette kan være vanskelig å innrømme. Til tross for flere vitenskapelige forklaringer på hvorfor vi liker onde fiktive karakterer, kommer vi ikke unna det faktum at flere av verdens mest populære TV-serier er spekket med psykopater. Hvem er din favoritt?