Hvorfor er psykologien i krise?

Illustrasjon: Kamilla Vattekar

Flere psykologiske studier man tidligere har tatt for god fisk, viser seg å stinke. Hva har ført til at psykologien har havnet på avveie?

Publikasjonspresset

Katarsis har tidligere skrevet om replikasjonskrisen, som handler om at mye av forskningen i den psykologiske faglitteraturen ikke vil la seg etterprøve.

Én grunn til at mye av litteraturen ikke lar seg etterprøve kan være presset om å publisere. Publikasjoner av vitenskapelige artikler er avgjørende i akademia, og vektlegges i forbindelse med ansettelser, opprykk i stillinger, tildeling av stipend, og evaluering av forskningsgrupper (1)Spellman, B. A. (2015). A short (personal) future history of revolution 2.0. Perspectives on Psychological Science, 10(6), 886-899. doi:10.1177/1745691615609918, (2)Nosek, B. A., Spies, J. R., & Motyl, M. (2012). Scientific utopia: II. Restructuring incentives and practices to promote truth over publishability. Perspectives on Psychological Science, 7(6), 615-631. doi:10.1177/1745691612459058. Dette gjør at dersom forskerne ønsker å gjøre det bra og oppnå suksess, så vil de være avhengig av å utføre forskning på en slik måte at den blir publisert. Problemet er at det er lettere å publisere forskning der det virker som man har bekreftet hypotesene og oppdaget noe helt nytt enn det er å publisere forskning som ikke bekrefter hypotesene, eller som er mer utforskende, der man ikke nødvendigvis finner den effekten man tror man vil finne (3)Nosek, B. A., Spies, J. R., & Motyl, M. (2012). Scientific utopia: II. Restructuring incentives and practices to promote truth over publishability. Perspectives on Psychological Science, 7(6), 615-631. doi:10.1177/1745691612459058.

Dette gjør at forskere blir avhengige å fremstille resultatene på en viss måte for å øke sannsynligheten for publisering. Dette kan gjøre at forskningen utføres på en måte som gir lite troverdige resultater, som kan ha bidratt til at litteraturen er full av funn som ikke lar seg etterprøve. Siden replikasjonsstudier heller ikke belønnes, har det tatt tid før vi har utført et tilstrekkelig antall replikasjoner til at vi kan evaluere hvor troverdige funnene i litteraturen i realiteten er. 

Tvilsom forskningspraksis

Tvilsom forskningspraksis er forskeratferd som ikke er uetisk men heller er i en etisk gråsone: den bidrar til å forringe kvaliteten til forskningen som blir utført, og kan ha bidratt til at vi nå er i en replikasjonskrise (4)Spellman, B. A. (2015). A short (personal) future history of revolution 2.0. Perspectives on Psychological Science, 10(6), 886-899. doi:10.1177/1745691615609918, (5)John, L. K., Loewenstein, G., & Prelec, D. (2012). Measuring the prevalence of questionable research practices with incentives for truth telling. Psychological Science, 23(5), 524-532. doi:10.1177/0956797611430953. Eksempler på tvilsom forskningspraksis er å unnlate å rapportere alle variablene som har blitt brukt i en studie, eller å unnlate å rapportere delstudier som ikke ga forventede, hypotesebekreftende resultater (6)John, L. K., Loewenstein, G., & Prelec, D. (2012). Measuring the prevalence of questionable research practices with incentives for truth telling. Psychological Science, 23(5), 524-532. doi:10.1177/0956797611430953. Problemet er at sluttresultatet i den publiserte artikkelen ikke gir et korrekt bilde av de faktiske funnene, og dermed svekker troverdigheten i artikkelen.

Flere har påpekt at forskere ikke nødvendigvis er klar over at de utfører tvilsom forskningspraksis (7)Spellman, B. A. (2015). A short (personal) future history of revolution 2.0. Perspectives on Psychological Science, 10(6), 886-899. doi:10.1177/1745691615609918, (8)Gelman, A., & Loken, E. (2013). The garden of forking paths: Why multiple comparisons can be a problem even when there is no “fishing expectation” or “p-hacking” and the research hypothesis was posited ahead of time. Hentet fra http://www.stat.columbia.edu/~gelman/research/unpublished/p_hacking.pdf. I så tilfelle vil det altså være slik at forskeren selv tror at han eller hun har utført troverdig forskning, men at det i realiteten har blitt gjort valg underveis i forskningsprosessen som gjør resultatet lite troverdig. Dette tyder på at vi må skape en større bevissthet rundt denne typen atferd for å gjøre forskere oppmerksomme på hvorfor de bør avklare valgene de skal ta underveis i begynnelsen, slik at tvetydige valg ikke kan gå utover kvaliteten på sluttresultatet. 

Holdningsproblem

Flere studier tyder på at tvilsom forskningspraksis er forholdsvis vanlig blant forskere (9)John, L. K., Loewenstein, G., & Prelec, D. (2012). Measuring the prevalence of questionable research practices with incentives for truth telling. Psychological Science, 23(5), 524-532. doi:10.1177/0956797611430953, (10)Agnoli, F., Wicherts, J. M., Veldkamp, C. L., Albiero, P., & Cubelli, R. (2017). Questionable research practices among Italian research psychologists. PLoS One, 12(3), e0172792. doi:10.1371/journal.pone.0172792, som underbygger tanken om tvilsom forskningspraksis som årsak til replikasjonskrisen. Når man har undersøkt forekomsten hos studenter, virker det som at bruken av tvilsom forskningspraksis kan være mindre utbredt (11)Krishna, A., & Peter, S. M. (2018). Questionable research practices in student final theses–Prevalence, attitudes, and the role of the supervisor’s perceived attitudes. PloS One, 13(8), e0203470. doi:10.1371/journal.pone.0203470.

Det som er problematisk er at det ble vist en sammenheng mellom veileder sine oppfattede holdninger til tvilsom forskningspraksis og studenters bruk av tvilsom forskningspraksis (12)Krishna, A., & Peter, S. M. (2018). Questionable research practices in student final theses–Prevalence, attitudes, and the role of the supervisor’s perceived attitudes. PloS One, 13(8), e0203470. doi:10.1371/journal.pone.0203470. På én side betyr dette at veileders lite troverdige praksis kanskje kan smitte over på studentene – på den annen side vil det være rimelig å anta at forskere som utfører troverdig forskning vil kunne påvirke studentene i positiv retning.

 

Referanseliste   [ + ]

1, 4, 7. Spellman, B. A. (2015). A short (personal) future history of revolution 2.0. Perspectives on Psychological Science, 10(6), 886-899. doi:10.1177/1745691615609918
2, 3. Nosek, B. A., Spies, J. R., & Motyl, M. (2012). Scientific utopia: II. Restructuring incentives and practices to promote truth over publishability. Perspectives on Psychological Science, 7(6), 615-631. doi:10.1177/1745691612459058
5, 6, 9. John, L. K., Loewenstein, G., & Prelec, D. (2012). Measuring the prevalence of questionable research practices with incentives for truth telling. Psychological Science, 23(5), 524-532. doi:10.1177/0956797611430953
8. Gelman, A., & Loken, E. (2013). The garden of forking paths: Why multiple comparisons can be a problem even when there is no “fishing expectation” or “p-hacking” and the research hypothesis was posited ahead of time. Hentet fra http://www.stat.columbia.edu/~gelman/research/unpublished/p_hacking.pdf
10. Agnoli, F., Wicherts, J. M., Veldkamp, C. L., Albiero, P., & Cubelli, R. (2017). Questionable research practices among Italian research psychologists. PLoS One, 12(3), e0172792. doi:10.1371/journal.pone.0172792
11, 12. Krishna, A., & Peter, S. M. (2018). Questionable research practices in student final theses–Prevalence, attitudes, and the role of the supervisor’s perceived attitudes. PloS One, 13(8), e0203470. doi:10.1371/journal.pone.0203470