Det sies vi nå lever i krigstilstander. Sosial distansering, brakkesyke i karantene, en evinnelig, negativ nyhetsstrøm, tap av arbeid og en usynlig, livstruende fiende. Hvordan skal du i alt dette unngå ensomhet, finne mening i hverdagen og samtidig ikke bli møkk lei av dine nærmeste?
Katarsis har intervjuet Unni Marie Heltne, seniorrådgiver ved Senter for krisepsykologi, for å finne svar. Heltne gir konkrete råd for hvordan vi best kan takle de enorme omveltningene.
– Mange klarer dette helt fint nå, og kommer til å klare det helt fint. Samtidig vet vi fra tidligere pandemier at det å være i karantene og isolasjon medfører en ekstra psykologisk belastning for mange.
Forekomsten av angst, depresjon og håpløshet vil øke, mens behandlingstilbudet vil muligens bli redusert.
– Vi er i en ustabil, ubehagelig situasjon, og ingen kan si hvor lenge det vil vare.
Kontroll over usikkerhet
Det er svært lite vi kan gjøre, og det er svært lite vi vet. Heltne mener at hjelpen ligger i at vi fokuserer på absolutt alle ting i tilværelsen som en faktisk kan kontrollere.
– Alt fra de store tingene, som å lære noe komplisert og nytt, til de små tingene, som å planlegge hverdagen eller sette opp en timeplan. Bare en så banal ting som å rydde i en skuff kan gi ro, fordi det er en oppgave med en begynnelse og en slutt.
Mange bruker mye tid på å følge med på nyheter hele dagen, og den ubehagelige angsten er uunngåelig. Mange fagpersoner, inkludert Heltne, har gitt enstemmige råd: om du bekymrer deg mye, reduser nyhetsoppdateringer til et par ganger for dagen.
Bruk avslapningsteknikker. Distraher deg selv. Del tanker og bekymringer, og fokuser på noe godt. Struktur og mål gir mening i hverdagen. Disse rådene kan kanskje virke banale, men de fungerer.
Ta vare på hverandre
Heltne påpeker at flere grupper kan føle på ensomhet gjennom krisen.
– Det er ofte sånn at de som er ensomme fra før og har lite nettverk, de kan oppleve seg selv som enda mer ensomme. Men også de som har hatt en vid bekjentskapskrets kan føle seg ensomme. Kontrasten mellom å ha et rikt sosialt liv og mange å være med til å bli overlatt til seg selv storparten av døgnet, den kan bli veldig stor.
Løsningen kan ligge i virtuelle nettsamfunn, som grupper og diskusjonsforum. Heltne understreker viktigheten her. Husk også på at en del eldre med lite nettverk også kan ha liten digital kompetanse, ta heller kontakt med dem via kanaler de er vant til å bruke, som telefon.
Mange psykologer har omstilt seg til digitale løsninger, som Heltne påpeker at kan være like effektive som ordinær terapi. Barnevern og politi må også ruste opp tjenester og yte assistanse til familier som har problemer med rus, psykiatri og kanskje vold. Vi må som fagfolk være proaktive og selv innføre utstrekkende tiltak, og forsøke å se de utsatte gruppene, mener Heltne.
– Ta en telefon, send en epost, ta kontakt. Ta vare på hverandre. Det er en stående oppfordring til alle.
Hvordan tåle dine nærmeste
Mange tilbringer derimot dagene bortimot oppå hverandre. Er skyhøye skilsmissetall og anspente familieforhold et uunngåelig resultat?
– Om en har en hel familie i karantene eller isolasjon, er det klart det virkelig kan være en utfordring.
Perioden etter ferier er høysesong for familie- og samlivskriser. Heltne mener vi må gi hverandre litt pusterom.
– Planlegg aktiviteter i ulike rom, hvis en har så god plass. En kan ikke samhandle hele døgnet, det går ikke. Struktur og planlegging av hyggelige aktiviteter å gjøre sammen kan forebygge at en bruker tiden sin på krangling og frustrasjon.
Slutt å være så sint!
Det virker som om mange er så sinte, påpeker Heltne.
– Lokale innbyggere blir sinte på hytteeiere, hytteeiere blir sinte på myndighetene, de som er ute og handler blir sinte på andre som handler fordi de hamstrer for mye.
Det er kanskje et uttrykk for at vi alle er mer eller mindre redde. Det er forståelig at vi blir sinte når vi blir redde, og dette kan forklare mye av denne harmen.
– På den andre siden er det jo også viktig å forstå at det vi gjør, som å hamstre, rømme fra viruset til hytten eller andre ting som virker irrasjonelt, gjør vi fordi vi er redde og vil beskytte oss, eller for å takle denne slitsomme situasjonen. Vi gjør det i veldig liten grad fordi vi er slemme og egoistiske. Det kan være lurt å huske på før en blir altfor sint.
Vis litt forståelse for hverandre. Ro ned anklagene og sinnet. Det hjelper ikke på hverken din egen eller andres mentale helse.
– Tenk deg om to ganger før du langer ut mot ditt medmenneske.