Det er så altfor mye som kan gå galt i et jobbintervju. Du kan ut av det blå miste evnen til å forme hele setninger, plutselig oppdage at du har glemt å ta på bukser eller, verst av alt, innse at du utførte hele intervjuet med tannkremrester i munnvikene. Når man skal selge sjelen sin til en arbeidsgiver, vil man helst vise seg fra sin beste side. Det er det jeg skal hjelpe deg med her! Følg med, og på null komma niks vil drømmejobben, eller bare overlevelsesjobben, være i boks.
Førsteinntrykk er viktige, og det første inntrykket en arbeidsgiver får av deg, kommer gjennom et håndtrykk. Vis din fremtidige sjef at du har gitt opp håpet og troen på deg selv for flere år siden, at du er død nok på innsiden til å jobbe i et serviceyrke. For å virkelig få frem underdanigheten din er det viktig å ha klamme hender med et slapt grep. De skal helst føle de står og rister i en halvkokt fisk. Ingenting sier «jeg er desperat, eier ikke skam og er villig til å jobbe med kundeservice så lenge jeg får 100 kr timen» som det! Utseendet ditt vil også være viktig. Hvem vil vel ansette en dreven og driftig arbeider dersom de ikke er smashable? Så tre på deg den heftigste push-up-bhen i skapet, eller den strammeste jockstrappen, og vis at du er mer enn bare en godt oppbygd CV og sprudlende personlighet.
Når intervjuet nå er i gang, er det noen spørsmål som er dømt til å bli tatt opp. En klassiker er for eksempel «Hvorfor er du interessert i å jobbe i akkurat denne sirkelen av Dantes inferno?». Det ærlige svaret vil være fordi stipendet ikke lenger strekker til. Du trenger jo penger til livsnødvendige ting som husleie, strøm, avokadotoast, restaurantmiddager, champagnefrokoster. Målet er å få tak i mer penger før du må stjele doruller fra fakultetet ved å tre dem på armer og bein som en annen Michelin-mann.
Dessverre lønner det seg aldri å være ærlig på jobbintervjuer. Forklar arbeidsgiveren heller at du alltid har elsket å jobbe under press. Du kan ikke få nok av å bli kjeftet opp i trynet uten å kunne gjøre annet enn å smile stivt tilbake. Dette er en beskrivelse som vil funke godt for de fleste jobber tilgjengelig for studenter, men det vil også være greit å være mer spesifikk. Søker du på en servitørjobb, har jeg et par snedige tips til deg fra egen erfaring. Fortell, for eksempel, hvordan du mener det ikke er noe her i verden som gir et like godt adrenalinkick som å helle en mix av appelsinjuice og pasta ned nakken på en gjest. Nevn også din finurlige evne til å fortrenge alle former for menneskelige emosjoner, noe som vil gjøre deg prima til å håndtere slike situasjoner uten å bryte sammen. Med slike særpregete svar vil du virke mer genuin og personlig.
Andre typiske spørsmål vil omhandle selve søknaden din. Synes du CV-en din kan virke litt skral, er det bare å kaste inn noen episke beskrivelser om Photoshop- og franskferdighetene dine. Du satt jo ved siden av en halvt fransk klassekamerat i fjerde. Man kan jo også nesten påstå du har en bachelor i grafisk design etter all redigeringen du gjorde på piczobloggen din i ’07. Å lyve på CV-en er helt uakseptabelt. Å pynte på den, derimot, er forventet, nærmest påbudt. Som eksempel legger jeg med et par utdrag fra min egen CV. «Jeg har jobbet som manager og ble gitt ansvar for et team på 3 allerede i ung alder. Ansvaret inkluderte alt fra catering og underholdning til sikkerhet og orden», er noe en kan skrive dersom man var barnevakt for et par snørrunger som 12-åring. Har du også vært fremmedkriger, noe de fleste arbeidsgivere ikke alltid setter pris på, kan du skrive: «Jeg er en djerv sjel som tør å gå veien få våger å ta. Jeg er åpen for å møte nye kulturer og stå opp for det jeg mener».
I tillegg går det an å utelate informasjon. Det er ikke alt her i verden man kan pynte på. For eksempel kan det være greit å ikke legge til «PS: Jeg sliter med kronisk luft i magen og en uregjerlig lukkemuskel» på slutten av CV-en. Dette får heller være en liten overraskelse for sjefen din dersom de skulle ansette en liten forundringspakke som deg.
Følger du alle mine råd, vil jobben være din før du vet ordet av det. Og hver gang du står og hulker i walk-in kjøleren på restaurantkjøkkenet, bare tenk på at det er verdt det for en luselønn som vil gi deg råd til så mye som en halv lærebok! Selg sjelen din til høystbydende arbeidsgiver, og livet vil bli som en dans på torner. Aldri mer vil du måtte bekymre deg for å ha råd til å dra ut med venner eller å kjøpe lunsj i kantina, det vil du ikke ha tid til lenger. Glem alt som heter sosialt liv og vie ditt liv til jobben dersom du har planer om å overleve studentlivet. Med mindre du har et par nyrer til overs du ikke vil savne?