Er du så stressa du, da? Så stressa at du uten å blunke klikket deg inn på denne saken – ENDELIG skal noen hjelpe deg. Det er dette du har lett etter, du som har vært så overaktivert og anspent, at du det siste døgnet har etterlatt kjøleskapsdøren på vidt gap hele syv ganger. Okei da, det var meg, men du er nok ikke noe bedre selv. Du har nok også hørt den samme sangen på repeat i flere timer, mistet kaffekoppen i sofaen og kanskje til og med begynt å bite ANDRES negler. Okei da, den siste håper jeg kanskje du har greid å unngå, men jeg skjønner at det har vært litt mye i det siste. You and me both, kompis, you and me both.
Så, hvordan kurerer man stress, da? Og hva er stress, sånn egentlig? Har det noen konsekvenser, utover å forvandle oss alle til ufyselige utgaver av oss selv? Dette skal ikke bli en vitenskapelig artikkel, så jeg tar meg friheten til å komme med en egenkomponert definisjon. «Stress er en tilstand, fysiologisk og psykologisk, som gjør den menneskelige opplevelsen særs ukomfortabel, både for stressets innehaver og dens relasjoner (av både nær og fjern natur). Får stress herje lenge nok, er ikke individet lenger til å kjenne igjen, og dets legeme begynner å frastøte seg enhver form for positive opplevelser, sensasjoner og følelser. Til slutt sitter individet igjen som en ball av håpløshet, hjertebank og angst, som et skall av seg selv – «DET MÅ DA FINNES EN PILLE FOR DETTE???». Utifra denne definisjonen tror jeg vi kan konkludere med at stress er et komplekst fenomen, og komplekse fenomen krever komplekse løsninger. Hva som skjedde med «dette skal ikke bli en vitenskapelig artikkel» er jeg litt usikker på, men ingen er perfekte og jeg har hatt litt mye å tenke på i det siste, okei? *stresset sukk*.
Stress kan utarte seg på mange ulike måter. Uro i kroppen, uro i hodet, og den beryktede kombinasjonen uro i både kropp og hodet. Det kan bli vanskelig å konsentrere seg, tilsynelatende enkle oppgaver kan føles umulig å skulle gjennomføre, og tanken på naboens ukentlige trimming av tujahekken kan være nok til å vippe deg fullstendig av pinnen. «Stress er bra» heter det. «Det forbereder oss på handling». «Kroppens naturlige reaksjon – du har kanskje hørt om fight or flight?». Og det er sant. Står du ovenfor en løve på savannen, SKAL du bli stresset. Du skal bli fylt opp av adrenalin, hjerte skal dundre og pumpe blod ut til musklene. DU SKAL LØPE FOR LIVET. Hadde kroppen latt vær å bli stresset i en slik situasjon, hadde du blitt løvemat før du hadde rukket å blunke. Det er bare det, at de færreste av oss har daglige interaksjoner med illsinte kattedyr (med mindre naboen med tujahekken denne gangen har neglisjert huskatten én dag for lenge). Likevel går vi rundt like fysiologisk aktiverte som om livene våre ligger i hendene (potene?) på en sulteforet tiger. Brorparten av oss er kronisk på rømmen. Det er bare det, at tigeren ikke egentlig eksisterer. Vi løper fra en imaginær pusekatt, hvis eneste intensjon er å kjøre oss alle fullstendig på felgen. *stresset sukk opphøyd i fjorten millioner*.
Okei, la oss komme oss tilbake til kjernen av denne saken – the cure. Den magiske løsningen, om du vil. Googler du «hvordan kurere stress» får du presentert en rekke lister med ting du kan gjøre for å «senke stressnivået» og «bli en bedre, roligere utgave av deg selv». «Er du stressa? Ta deg en sykkeltur». «Krevende hverdag? Prøv yin-yoga». «Har du gått på veggen? Hva med å male den i en lysere farge?»
Hvis du er i nærheten av slik som meg, gjør disse listene at du får lyst til å ta deg en sykkeltur. Du får lyst til å hive deg på nærmeste bysykkel, tråkke som en gærning og hvem vet, kanskje glemmer du å se deg for i et lyskryss, og vipps er både stress, og andre problem du måtte ha, ute av bildet for godt. I avgrunnen går du selv også, men du slipper i det minste å lage enda en «calming playlist» på Spotify, for FY SØREN SOM DU HATER JAZZ. Male får du også lyst til å prøve deg på. Du får lyst til å slenge malingsspannet i veggen, skrike som en gærning og hvem vet, kanskje glemmer du å lukke døra og vipps har naboen ringt akkutpsykiatrisk. I avgrunnen går du, men du slipper i det minste å lese enda en selvhjelpsbok, for FY SØREN DISSE FOLKA ER JO HELT PÅ BÆRTUR.
Så, hvordan kurerer man stress, da? Du trodde kanskje jeg satt med løsningen, du? Du tenkte kanskje å lese denne saken ville fungere litt på samme måte som en god fullkroppsmassasje? Du vet, lette litt på trykket og løse opp alle mulige slags knuter. Jeg beklager å måtte skuffe deg, men jeg har ikke svaret du leter etter. Det eneste rådet jeg kan gi deg, er å stoppe opp, kikke litt rundt deg, og prøve identifisere hvilken tiger du løper fra.