Hvordan er gode psykologer? 

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Nyhets- og debattredaktør

Alle vil være gode i det de driver med. Under Psykologikongressen 2022 ga Hanne Weie Oddli innsikt fra psykoterapiforskning om hvordan man er en god psykolog.

Tema for Psykologikongressen 2022 var arbeidslivet, og stort sett handlet foredragene om hvordan psykologer kan samarbeide med andre, for eksempel arbeidsplass, legekontor, eller NAV.

Det ble godt mottatt av en sal fylt av psykologer, da Hanne Weie Oddli – psykologspesialist og professor sa: «Nå skal vi snakke om dere, om terapeutene».

Ikke alle psykologer er like gode

Oddli har lang erfaring innen forskning på terapeutens bidrag i terapi. Den såkalte «terapeuteffekten» er den variasjonen i behandlingsutfall som attribueres til behandleren selv. Det er nemlig slik at ikke alle psykologer er like gode. Psykoterapiforskning viser at det ikke bare er behandlingsmetode og klientgruppe som spiller inn på effekten av behandling. Egenskapene til den individuelle psykologen spiller selvfølgelig også inn – hvordan er gode psykologer?

Oddli forteller at man i dag skiller mellom «objektive» og «subjektive» egenskaper ved terapeuten. De objektive går blant annet på kjønn, utdanning, alder og sosioøkonomisk bakgrunn. Disse terapeutegenskapene gir generelt ingen utslag på effekten av terapi, og man kan i liten grad påvirke dem. Hovedfokuset ligger derfor på de subjektive – altså ikke hva man er, men hvordan man er.

Oddli innleder med å snakke om betydningen av terapeutens mellommenneskelige ferdigheter.

– Forskningen viser at «Fascilitative Interpersonal Skills», altså ulike mellommenneskelige egenskaper er viktige. For eksempel er emosjonell ekspressivitet, overtalelsesevne, samt varme og respekt overfor klienten assosiert med gode terapiutfall.

Videre understreker Oddli at alliansebygging og empati er sentrale. Den terapeutiske alliansen har lenge vært sett på som viktig, og har en moderat korrelasjon med behandlingsutfall (1)https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3198542/.

Forskning på sammenhengen mellom allianse og terapieffekt er også opptatt av hvordan endring i allianse gjennom terapiløpet – fremstilt i en alliansekurve, henger sammen med utfall av terapi.

– Mange studier har demonstrert at en stabil allianse (ofte med stigning mot slutten) er forbundet med gode utfall.

Men det er ikke bare stabile alliansekurver som er tegn på effektfull terapi.

– For eksempel har noen studier vist at brudd eller dupp i alliansen ikke trenger å true effekten, så lenge bruddet blir arbeidet godt med. Noen tolker slike v-formede alliansekurver som tegn på at brudd er viktige for god effekt, fordi de gjenspeiler at man jobber med det vanskelige.

Profesjonell ydmykhet og personlig selvsikkerhet

Weie Oddli siterer artikkelen til Helene Nissen-Lie og kollegaer «Love yourself as a person, doubt yourself as a therapist» fra 2017 (2)https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26450342/. Nissen-Lie argumenterer for at dyktige psykologer er trygge og selvsikre som personer, men ydmyke og konstant undrende i terapirommet. Dette ser man også i studier av måten dyktige terapeuter snakker på. Språket er blottet for skråsikkerhet og er uformelt. Her er et utdrag fra en dyktig (såkalt høyeffektsterapeut) i aksjon:

Å nei, jeg misforstod, jeg, jeg trodde, nei, riktig, ja, så du var (…) Jeg misforstod jeg, jeg trodde. Sååå…så sånn som jeg forstår det da, så er det som, som, du føler at du, som om du har nådd et punkt der du – ikke helt kommer videre på egenhånd, er det riktig?

Denne sirklende og forsiktige måten å snakke på ble kalt for «hedging» av den amerikanske kognitive lingvisten George Lakoff og kjennetegner språket til gode psykologer. Oddli og kollegaer tolket denne hedgingen som uttrykk for den ydmykheten som ofte kjennetegner dyktige terapeuter.

Ydmykheten viser seg også som en utrettelig nysgjerrighet. Tross i at dyktige psykologer raskt danner en konseptuell forståelse av klienten sin, er de aldri sikre på at de har fasiten.

– Høyeffektivitetsterapeuter sitter ofte med en følelse av at: “Jeg må se det samme som deg”

Gode psykologer er fleksible 

Gode psykologer vet at hver eneste person i terapirommet er et individ. Alle har unike personlige og miljømessige forhold som definerer bevegelsesrommet man har som psykolog. Oddli beskriver dette som en kontekstualisert konseptualisering. Den innebærer en mer implisitt og assosiativ forståelse av klienten.

– Det man ser i beslutningene til erfarne psykologer, er at de benytter seg mye av mønstergjenkjenning og ikke sorterer i kategorier. Uerfarne har en tendens til å gå etter det kjente og ikke se det unike og organiserer mer logisk.

På tross av mangel på eksplisitt struktur, eller en forutbestemt plan, søker flinke psykologer aktivt etter en relevant retning i terapien. De søker å forstå den enkeltes prosjekt, for eksempel gjennom å stille utfordrende, emosjonelt ladede spørsmål, og retningen blir til underveis. Dette kalles forlengsdrevne strategier i ekspertiselitteraturen, og skiller seg fra baklengsdrevne (som man finner mer av hos nybegynnere), der man setter målet først, og definerer stegene deretter. I tillegg snakker disse gode terapeutene så lite som mulig om strategiene for bedring, det viktige er å sette dem ut i livet.

Finnes det snarveier?

Gitt den enorme personlige og samfunnsmessige byrden psykiske lidelser er, hadde det vært digg med flere gode psykologer. Etter foredraget spør jeg Oddli om man som uerfaren psykolog kan bli bedre av å plukke opp de gode terapeutenes mer implisitte forståelse av klientene sine.

– Det kan man nok, og jeg tenker: det er egentlig en kapasitet vi bruker mye, alle sammen. Og kanskje særlig når man er litt opptatt av folk, så er vi sikkert litt ekstra gode på det.

Men det er selvfølgelig begrensninger, før vi avslutter praten legger Oddli til:

– Hvis du ikke har erfaring, kan du ikke komme inn i et rom og begynne å improvisere.

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]