Psykologirevyen 2015 imponerer med å stå på beina. Forventningene burde du derimot legge igjen hjemme. Hvor er bestefar? byr på seksuelle referanser og lite originalitet.
Fortellerrammen til årets revy spinner rundt en familietur til Malaga, der bestefar er forsvunnet allerede før boarding. En fortelling revyen av og til sveiper innom, men som på ingen måte er noen bærebjelke. Revyen Hvor er bestefar – en revy om reise og reisning inneholder derimot mye om reisning. De seksuelle referansene lar ikke vente på seg, og serveres gjennom hele forestillingen. Dette er muligens et av revytriksene Psykologirevyen mener å fungere, men der i hvert fall jeg kjenner på sympatiapplausen når jeg er mett etter tredje sketsjen.
Potensiale er der
Dette oppsummerer kanskje årets revys største feilgrep: Det er lagt opp til en forestilling publikum skal finne morsom. Og det er til tider mange i salen som ler. Latteroppskriften ser ut til å innebære trykk på siste ordet i replikken, for deretter å skape en stillhet for latteren. Men med latteren som fraværende element i mange scener, er det sannelig noe som ikke fungerer optimalt. At psykologistudenter for eksempel ikke er mer oppfinnsomme enn å lage en sketsj om den ufrivillig bannende Tourettes-pasienten, er overraskende.
Det er synd. For Psykologirevyen har virkelig potensial. Til å være et lite fakultet, er det imponerende å ha funnet så dyktige skuespillere, som holder høyt energinivå og levendegjør billige poeng. Spesielt sangstemmene til kvinnene i ensemblet bør hedres. Studentmat-kokken som lager pasta kan virkelig synge – og være morsom! Uten disse skuespillerne som bærebjelke ville forestillingen rast gjennom gulvet.
Sett hundre ganger før
Heldigvis tar det seg noe opp etter pause. Sketsjen der to gamle venninner møtes på lesesalen, er morsom fordi den ikke prøver å være noe mer enn et kleint møte mange kan kjenne seg igjen i. Politifolk på Twitter viser originalitet, der politiet er så opptatt av sosiale medier at de ikke rykker ut – og attpåtil serverer en politisk referanse om midlertidig bevæpning, som eneste av sitt slag.
De overnevnte sketsjene viser at manusforfatterne har hatt noen oppfinnsomme ideer. Dessverre drukner de mellom en svak rød tråd og sketsjer som er gjort hundre ganger før. Da kjennes det ganske lenge å være på revy i 2,5 timer.