Hva synes profesjonsstudenter i psykologi om intern klinisk praksis?

Dette innlegget er 3 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Foto: Pixabay.com

Av Anders Lillevik Thorsen, Silje Elisabeth Hasmo Holm, Thomas Eilertsen og Bjarne Hansen

Intern klinisk praksis er som oftest profesjonsstudenter i psykologi sitt første møte med klient-terapeut rollen og et etterlengtet høydepunkt i studiet. Det gir store muligheter for å forme ferdigheter, holdninger og relasjonelle egenskaper hos den uerfarne terapeuten, men hvor godt blir disse mulighetene ivaretatt?

Det finnes veldig få studier av hvordan studenter opplever intern klinisk praksis og hva de gjør i løpet av denne tiden. Vi valgte derfor å utføre en anonym spørreundersøkelse i håp om å kartlegge studentenes erfaringer, holdninger, mestring, veiledning og deres opplevelser av rammene rundt praksisen. Svarene fra de 105 studentene som deltok kan du nå lese om i artikkelen «Psykologstudenters opplevelser, ferdigheter, holdninger og veiledning i intern klinisk praksis» i Katarsis.

Studentene beskrev at de i hovedsak var fornøyd med praksisen og opplevde den som nyttig, samtidig som de belyste flere muligheter for forbedring. Flere av studentene rapporterte at de var usikre på rollen og hva de konkret skulle gjøre i terapi, og at veileder sjelden eller aldri hadde demonstrert hvordan terapi kan se ut. Ønsket om tettere veiledning har tidligere vært belyst i kvalitative studier av intern klinisk praksis (Nielsen et al., 2009; Reichelt et al., 2015), men virker enda ikke å være dekket. Omtrent halvparten av studentene brukte ikke strukturerte diagnostiske intervju eller målte systematisk pasientens symptomer i løpet av behandlingen. Dette står i motsetning til anbefalinger fra Helsedirektoratets for diagnostisering, samt forskning som tyder på viktigheten av å bruke tilbakemeldingssystemer for å være tett på pasientens endringsprosess (Chow et al., 2015).

For å oppsummere tyder våre funn på at intern klinisk praksis oppleves som meningsfull og nyttig, men at det finnes tydelig forbedringspotensialer. Forskning har vist at ferske studentterapeuter kan være like gode som betydelig mer erfarne terapeuter ved hjelp av tett opplæring og kyndig veiledning (Öst et al., 2012; Solem et al., 2009). Dessverre virker det som få studenter får se erfarne terapeuter møte kliniske problemstillinger. Vi oppfordrer til debatt om hva målet med intern klinisk praksis skal være og hvordan utredning og terapi best kan læres. En tydeliggjøring av formål og innhold i praksisen kan gjøre at studentene står best mulig rustet i møte med videre praksis og arbeidsliv.

Referanser

Chow, D. L., Miller, S. D., Seidel, J. A., Kane, R. T., Thornton, J. A., & Andrews, W. P. (2015). The role of deliberate practice in the development of highly effective psychotherapists. Psychotherapy, 52(3), 337-345. https://doi.org/10.1037/pst0000015

Nielsen, G. H., Skjerve, J., Jacobsen, C. H., Gullestad, S. E., Hansen, B. R., Reichelt, S., . . . Torgersen, A. M. (2009). Mutual assumptions and facts about nondisclosure among clinical supervisors and students in group supervision: A comparative analysis. Nordic Psychology, 61(4), 49-58. doi:10.1027/1901-2276.61.4.49

Öst, L.-G., Karlstedt, A., & Widén, S. (2012). The effects of cognitive behavior therapy delivered by students in a psychologist training program: an effectiveness study. Behavior Therapy, 43(1), 160-173. Doi;10.1016/j.beth.2011.05.001

Reichelt, S., Skjerve, J., Nielsen, G. H., Grova, B., & Torgersen, A. M. (2015). Managing group supervision with beginning therapists: What can experienced supervisors tell us? Nordic Psychology, 67(4), 285-300. doi:10.1080/19012276.2015.1013976

Solem, S., Hansen, B., Vogel, P. A., & Kennair, L. E. O. (2009). The efficacy of teaching psychology students exposure and response prevention for obsessive‐compulsive disorder. Scandinavian Journal of Psychology, 50(3), 245-250. doi: 10.1111/j.1467-9450.2008.00703.x

Dette innlegget er 3 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.