Hva er hørselshallusinasjoner og hvordan oppstår de?

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

alone-513525_1280Den anerkjente forskeren og professoren Kenneth Hugdahl forteller om sin forskning på schizofreni og hørselshallusinasjoner.

Tekst: Kenneth Hugdahl,

Professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Hørselshallusinasjoner er det mest karakteristiske symptomet ved schizofreni og kjennetegnes av opplevelser av at en eller flere personer snakker til pasienten, til tross for fravær av en ytre auditiv kilde. I den forstand kan en si at hørselshallusinasjoner er sansing av lyder som ikke finnes. Hørselshallusinasjoner skaper en reell perseptuell opplevelse hos pasienten som ofte opplever seg involvert i en dialog med «stemmene». I den forstand er hørselshallusinasjoner noe annet enn en perseptuell illusjon, som er forvrengning av en faktisk ytre perseptuell stimulering. Hørselshallusinasjoner har tre karakteristiske trekk; de er perseptuelle i den betydning at pasienten opplever at noen snakker til han/henne, de har ofte et negativt emosjonelt innhold, i den betydning at pasienten opplever at «stemmene» sier negative og nedsettende ting om alt fra pasientens kledsel, til hva/hun spiser eller ellers gjør, og at «stemmene» er utenfor kognitiv kontroll, og kan ikke bare ignoreres, pasienten opplever det som at det er «stemmene» som kontrollerer individet og ikke tvert om. Disse tre karakteristiske dimensjonene har blitt omtalt som den perseptuelle, emosjonelle, og kognitive dimensjon ved hørselshallusinasjoner. Disse tre utgjør en teoretisk bakgrunn for eksperimentelle og kliniske undersøkelser av de underliggende mekanismer for hørselshallusinasjoner ved Universitetet i Bergen, og utgjør bakgrunnsteppe for prosjektet «VOICES» som ledes av Kenneth Hugdahl, og er finansiert fra det Europeiske Forskningsråd (ERC).

ERC «VOICE»-prosjektet

Bakgrunnen for «VOICE» prosjektet var at schizofreni som diagnose er svært heterogen med et mangfold av diagnostiske under-grupper og symptomer. En slik heterogenitet gjør det vanskelig å studere de underliggende faktorer og mekanismer, da grad av alvorlighet vil variere for ulike symptomer mellom individer med den samme diagnosen. Det vil derfor være vanskelig å sammenligne ulike undersøkelser av for eksempel hjernefunksjon mellom pasienter med diagnosen schizofreni, grunnet at de vil variere med hensyn til hvilke symptomer de har og grad av alvorlighet for respektive symptom. ERC «VOICE» prosjektet tok derfor utgangspunkt i et enkeltsymptom, nemlig hørselshallusinasjoner, istedenfor å studere hele diagnosen, og søker å forklare de underliggende nevrobiologiske, perseptuelle og kognitive faktorer og mekanismer for kun hørselshallusinasjoner. I forskningssammenhenger sier man derfor at man begrenser fenotypen som studeres, der fenotype er et samlebegrep for atferd og tanker som pasienten har.

Problemstillinger og hypoteser

En første problemstilling var å undersøke hvor i hjernen den perseptuelle opplevelsen oppstår. En rimelig hypotese ville være å søke i de områder i hjernen hvor normal språkpersepsjon skjer, ut fra antakelsen at hørselshallusinasjoner er perseptuelle opplevelser av at noen snakker til en. En annen problemstilling, som ville kunne ha behandlingsmessige konsekvenser var å undersøke hvorfor pasientene opplever seg kognitivt kontrollert av «stemmen» og ikke klarer å ignorere de negative kommentarene og skifte oppmerksomhet mot hva som skjer i den ytre omverdenen. Prosjektet undersøker også en rekke andre problemstillinger, men med begrenset spalteplass har jeg valgt å fokusere på disse to problemstillingene.

Dikotisk lytting (DL) og funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI)

Figur 1
Figur 1

Dikotisk lytting er en atferdsmetode for undersøkelse av både språkpersepsjon og evne til skifte av oppmerksomhet fra en stimuluskilde til en annen, og er i hyppig bruk verden over. fMRI er en metode for å undersøke regionale forandringer i hjernen av blodgjennomstrømming som en konsekvens av mental anstrengelse. fMRI benytter en MR-maskin som består av en trommel med et kraftig magnetfelt  forsøkspersonen legges inni. Når nervecellene (nevroner) i et regionalt område i hjernen blir aktivert (som ved en spesifikk mental oppgave) må nevronene få økt tilførsel av bl.a. oksygen som transporteres med blodtilførsel til hjernen. Oksygenmettet blod vil derfor tilføres områder i hjernen med økt nevronal aktivitet, og den forandringen kan tas ut som et kraftigere MR signal og visualiseres som et fargekart oppe på et anatomisk MR bilde (se Figur 1).

Hørselshallusinasjoner oppstår i bakre øvre tinninglapp

Et av de første resultater vi fikk var fra en meta-analyse basert på fMRI-undersøkelser av forandring i blodgjennomstrømming i hjernen ved hørselshallusinasjoner, og som viste at pasienter hadde spontan aktivering i språkområder i spesielt venstre bakre øvre tinninglapp, der også sentra for normal språkpersepsjon sitter. Med andre ord, hallusinerende pasienter oppviste metabolske forandringer i de samme områder i hjernen som ved normal språkpersepsjon, til tross for at de ikke hørte ytre tale. Et andre resultat var at når disse pasientene fikk lytte til språklyder mens de var i MR trommelen, så ble aktiveringen redusert eller forsvant, slik at hallusinasjoner interferer med normal språkpersepsjon, hvilket kan bidra til å forklare hvorfor pasienter med hyppige og alvorlige hallusinasjoner ikke er i stand å oppfatte hva som skjer i omverdenen rundt dem.

Fravær av kognitiv kontroll

Gjennom å benytte dikotisk lytting for å studere kognitiv kontroll har vi kunnet påvise at pasienter som opplever hørselshallusinasjoner ikke klarer å ignorere språklyder presentert i et øre via hodetelefoner for å skifte oppmerksomheten mot et annet språklyd presentert samtidig i venstre øre (som friske førsøkspersoner klarer). Vi fant videre at jo hyppigere og mer alvorlige hallusinasjonene var, desto dårligere var pasientene til å ignorere lyder som ble presentert i ett øre og skifte fokus mot lyder presentert i det andre øret. Svekket kognitiv kontroll har vi senere påvist sitter i manglende nevronal aktivering i de fremre, frontale, deler av hjernen, slik at hørselshallusinasjoner involverer både områder i tinning, og pannelappene. Dette funnet har vi senere tatt som utgangspunkt for å lage en iPhone app-basert kognitiv treningsmetode som pasientene kan benytte for å trene opp evne til kognitiv kontroll.

Konklusjon og ubesvarte spørsmål

Dette prosjektsammendraget har gitt et lite innblikk i ERC «VOICE» prosjektet der vi har kartlagt hvor i hjernen hørselshallusinasjoner oppstår og at de går sammen med svekket evne til kognitiv kontroll, som styres fra et annet område i hjernen. Vi vet imidlertid fremdeles ikke hvorfor «stemmene» er negative eller hvilke signal-stoffer i hjernen som forårsaker den økte nevronale aktiveringen i tinninglappene.

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.