13. november presenterte UiB værgodmotdegselv.no, en bank med forskningsbaserte tips og triks for en lettere koronahverdag. Selv om slike lavterskeltiltak kan ha god effekt reflekterer ikke tiltakene den situasjonen studentene er i nå. UiB er for seint ute, og tar ikke utfordringene på alvor.
Værgodmotdegselv – for lite, for sent
Som en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2018 viser, er studenter en gruppe med høy prevalens av psykiske lidelser og ensomhet (1)Folkehelseinstituttet. (2018) Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. ISBN: 978-82-691382-0-7. Studenter er altså en særlig sårbar gruppe. “Tips og triks” fra UiB burde kommet allerede i 2018. Nå er vi i en mye verre situasjon, der førsteårsstudenter ikke vet hvem de går på kull med og mange sitter isolerte i kalde kollektiv i en ukjent by.
Det hjelper heller ikke at forskningsresultater fra UiO viser at folk har to til tre ganger flere symptomer på psykiske lidelser sammenlignet med før pandemien (2)Ebrahimi, O. Hoffart, A & Johnson, S. U. (2020) The mental health impact of non-pharmalogical interventions aimed at impending viral transmission during the COVID-19 pandemic in general adult population and the factors associated with adherence to these mitigation strategies. DOI: 10.31234/osf.io/kjzsp. Forfatterne trekker frem at grupper som unge voksne og de med psykiske problemer fra før, hadde høyere forekomst av symptomer enn andre. I lys av dette er det sannsynlig at den høye andelen studenter som tidligere slet, nå er i en mye verre situasjon, og at de bør bli møtt med kraftfulle og gode tiltak.
Det kan også nevnes at mange av tipsene som UiB foreslår er godt kommunisert fra flere aktører. Landsdekkende aviser har forespurt eksperter, også professorer ved UiB, om hvordan å håndtere pandemien og det som følger med av hjemmekontor, isolasjon og psykiske utfordringer. Det er urovekkende at UiB ikke deler den informasjonen de er i besittelse av aktivt med studentene før åtte måneder etter første nedstengning. Med tanke på at mange av tipsene allerede er kommunisert, burde ressursene vært brukt annerledes.
Intetsigende tips og triks
Et gjennomgående problem med rådene er at de er gjentagende. Om det kalles et avbrekk, en aktiv pause, eller fri hjelper det ikke å fylle modulene til randen av tips om å ta seg en pause. Det samme gjelder telefonen – det er ikke sånn at studenter sliter med å skjønne at det er lurt å legge fra seg telefonen om man vil konsentrere seg, men det gjentas likevel i flere av modulene. Er det så liten kreativitet at man ikke bare må komme med helt banale tips, men at man også må bruke de om igjen for å fylle opp innholdet? Om man forventer at dette skal være oppriktig nyttig for studenter som sliter har man gått inn med helt manglende forståelse av studenters faktiske utfordringer.
Og da nevner vi ikke engang de rådene som kan kokes ned til å gjøre det man syns er gøy. Det er ikke noe man trenger å bli tipset om. Om man liker å lese, om man liker å ta seg en joggetur og om man liker å høre jazz, så gjør man det allerede. Å minne folk på å gjøre det de liker og så forvente at det har en positiv innvirkning på livene deres blir som å minne studenter på at de har eksamen, og så forvente at de presterer bedre: Intetsigende.
Som om det var noe studentene trengte nå, så legger man også opp til at de skal ta et aktivt sosialt ansvar. Vi visste at studentene kom til å bli ensomme, vi visste at de kom til å slite med å etablere nettverk, og vi visste at det ville være høyere terskel for aktiv sosial involvering. Så kommer man altså i slutten av semesteret, og ber folk om å spille musikk med andre og opprette kollokviegrupper? Med hvem da? Det er helt useriøst å komme med oppfordringer om å ta et aktivt ansvar når de nye studentene allerede har blitt sviktet så til de grader. Uten at noen tar ansvar for å opprette disse gruppene, og for å sørge for at alle har noen å være med, så faller disse anbefalingene på sin egen urimelighet.
It’s the economy, stupid!
Som student får man ikke økonomisk støtte ved tap av inntekt, til tross for at mange er avhengig av den for å få hjulene til å gå rundt. Det er kjent at trang økonomi kan være bidragsyter til mental uhelse. Lånekassa har vært mer på ballen enn universitetet, ved å minne hjemflyttede studenter på å si ifra om at man ikke lenger orker å være ensom student, for å hindre uberettiget støtte. Men men, ifølge UiB kan man jo se på et søtt dyr. Det betaler vel ikke leia, men det gjør deg avslappet.
Ta studentenes helse på alvor
Regjeringens ekspertgruppe fastslår at kapasiteten til studentenes psykiske helsetilbud bør økes (3)Børve, K. Straume, K. Smith, R. Surén, P. Samdal, O. Hågersen, E. (2020) Tiltak for oppfølging av studenter ved fagskoler, høyskoler og universiteter under koronapandemien. https://www.regjeringen.no/contentassets/459df2260de74e57a9f1317bd0bb492f/tiltak-for-oppfolging-av-studenter-ved-fagskoler-hoyskoler-og-universiteter-under-pandemien.pdf . Som rapporten understreker er det utdanningsinstitusjonene som har best forutsetning for å nå de studentene som faller utenfor. Det er helt klart at en del av ressursene burde gå til å styrke det psykiske helsetilbudet, for å imøtekomme de faktiske utfordringene til studentene.
Videre kan UiB bidra med å presse politikerne på økonomiske støtteordninger, så studentene ikke trenger å bekymre seg for om de får betalt leia. I tillegg bør UiB koordinere lavterskeltilbud for å bli kjent: Lag obligatoriske kollokviegrupper, sørg for at emneansvarlige legger opp til gruppearbeid, og endre studiehverdagen sånn at studentene automatisk får mer sosialt samvær, uavhengig av mulighetene de selv har for å ta initiativ. Såpass må vi kunne forvente.
Referanseliste