Er det egentlig så ille å være i bakrus?
08:19. Søndag. Du våkner med skoene på. For tidlig. Hjernen føles som en uttørket rosin og skrapes opp mot hodeskallen din ved den minste bevegelse. Vannflaske ved sengen. Lurt. En liter senere lukker du øynene igjen.
12:37. For lyst, for varmt, for mye lyd. Den søte lukten av hodepine fyller soverommet. Klarer ikke sove. Må opp. Du ligger en stund med øynene åpne, uten å bevege deg. Kanskje du bare er tørst. Kanskje du bare la deg for sent. Så lenge du ligger helt i ro, går det fint. Fin i formen til det motsatte er bevist.
13:49. Du kommer deg på beina. Det motsatte bevises. Rødsprengte øyne moses mellom to dunkende tinninger. Du sverger at du aldri skal drikke igjen.
Bakrus. Vi har alle vært der, og vi forbauses alltid like mye når vi havner der igjen. Hvorfor noe så sært som å ruse seg hinsides på etanol flere ganger i uken er et så utbredt fenomen i det vi kaller et sivilisert land, er et godt spørsmål. Det åpenbare svaret er at det er gøy å være full. Og hvis denne tvilsomme medaljens forside er å være full, er baksiden å være bakfull. Opplagt.
Uopplagt. Bakrus omtales nesten alltid som noe negativt, og det er det mange gode grunner til, som for eksempel uopplagthet, kvalme, hodepine, engstelse og irritabilitet. Problemet er at den eneste effektive kuren mot bakrus er måtehold, hvilket ikke kommer til å bli allment tilgjengelig med det første. Vi kan altså ikke gjøre noe med bakrusen. Det vi kan gjøre noe med, derimot, er hvordan vi forholder oss til den. Vi vet at det er mye som ikke funker når vi er bakfulle, men hva er det som funker? Finnes det noe som funker bedre?
13:50. Kaffe. Mat. Hjelper litt. Ikke mye. Ditt eneste ønske er å legge deg under dyna, se den nye sesongen House of Cards og sovne i en uformelig masse av skallebank og selvforakt. Eller så kan du gå ut. Du tar en dusj.
14:07. Du snubler ut på gata der søndagssola klasker deg i trynet. Alt er mer – lys lysere, varme varmere, lyd sterkere og kulde kaldere. Du ønsker en stund at du hadde på deg sveisemaske og hørselsvern slik at alle disse intrykkene kunne stenges ute, men du vender deg gradvis til det. Du vandrer rundt på måfå, du ser et maleri i et butikkvindu og det rører deg til tårer. På andre siden av gata, to mennesker omfavner hverandre. Du overveldes av kjærlighet for verden.
Nervene på utsiden. For mange innebærer bakrus slags hyperreaktiv tilstand der alt gjør mer intrykk. Man føler ikke, man FØLER! På vondt, men også på godt, for der man lettere irriteres kan man også lettere engasjeres. Bakrusen blir som en opplevelseskatalysator som gjør et «hmm» om til et «wow!». Ingenting er som å gå på kunstutstilling dagen derpå. Ingenting er som å gå på fjellet dagen derpå. Ingenting er som å skrive dagen derpå.
«I often like working with a hangover because my mind is crackling with energy», Francis Bacon, maler (1)
14:20. Du rusler inn mot sentrum der du tilfeldigvis møter en venn som du tar en kaffe med, dere prater om hummer og kanari mens den stikkende pulseringen i tinningene dine avtar; dere lager middag sammen – like hyggelig som ineffektivt, praten går og selv de mest uvesentlige emner skaper stort engasjement; dere blir med noen folk dere ikke kjenner så godt på kino for å se en film dere ikke har hørt om, etterpå står dere en hel time utenfor kinoen og prater om hvordan den ene scenen var skikkelig forvirrende og at hun som spilte søstera til hovedpersonen egentlig er en skikkelig god skuespiller selv om filmen var ok; klokken kvart på elleve er du utslitt. Du kommer hjem og finner at han som bor i naborommet hører på et band du hadde glemt at du elsket. Du banker på og dere bonder som faen.
Relasjon. Mang en dag derpå har gått til chilling med venner. Rydde og vaske etter gårsdagens spetakkel, lage noe god mat eller bare sitte sammen i felles udugelighet og snakke om alt det dumme man gjorde kvelden før. I følge bakrusforskeren Eivind Fjær har denne bakrushenginga i seg selv et viktig sosialt fenomen i vennegjenger blandt unge voksne (2, 3).
Ti på to kollapser du i sengen din. Mens du synker ned i madrassen går det opp for deg at du nettopp hadde en av de minst produktive, men aller beste dagene i ditt liv. Bakrusen er ikke det som er etter rusen, men en fortsettelse av den. Bakrusen er den effektive borgers antitese der plikt viker for lyst og prestasjon byttes mot relasjon. Det er bakrusen som gjør søndagen hellig.
- Currey, M., Daily Rituals: How Great Minds Make Time, Find Inspiration, and Get to Work. 2013: Pan Macmillan.
- Fjær, E.G., Moral Emotions the Day After Drinking. Contemporary Drug Problems, 2015. 42(4): p. 299-313.
- Fjær, E.G., The day after drinking: interaction during hangovers among young Norwegian adults. Journal of Youth Studies, 2012. 15(8): p. 995-1010.