Har mennesket godt av Gud?

Skribent

Illustratør

“Gud er død, Gud forblir død, og vi har drept ham!” Vi har siden Nietzsches tid opplevd en verden i stadig økt sekularisering hvor religionens tidligere viktige og sentrale plass i samfunnet visner (1)Todd M. Johnson and Brian J. Grim, eds. World Religion Database (Leiden/Boston: Brill, 2020) . Står mennesket, både som individ og i grupper, bedre stilt med eller uten denne fjerningen av Guds sentrale plass?

La oss starte med kanskje et av de mest diskuterte aspektene ved religiøsitet: moralsk oppførsel og fordommer. Er religiøse i vesten mer fordomsfulle? Den gode samaritaner, de ti bud, og budskapet om Guds kjærlighet til sine barn er alle tre kristne eksempler på vanlige religiøse budskap: Empati, moralsk orden, og guddommelig, universal og ubetinget kjærlighet. Til tross for disse elementenes sentrale plassering i kristen tro ser de ikke ut til å fungere slik i praksis. 

Saken fortsetter under annonsen

Religiøs fundamentalisme er høyt korrelert med fordomsfulle holdninger (2)Kirkpatrick, Lee. (1933). Fundamentalism, Christian Orthodoxy, and Intrinsic Religious Orientation as Predictors of Discriminatory Attitudes, Journal for the Scientific Study of Religion, Vol. 32, No. 3 (Sep., 1993), pp. 256- 268. . Dette gjelder heller ikke bare religiøse med ekstreme holdninger, men også mennesker med et mer avslappet forhold til sin religiøse tro. Personer som regelmessig går i kirken er for eksempel mer fordomsfulle enn de som ikke går i kirken (3)ALLPORT,  ROSS (1967), PERSONAL RELIGIOUS ORIENTATION AND PREJUDICE,Journal of Personality and Social Psychology 1967, Vol. 5, No. 4, 432-443 , og selv mindre utgående religiøse har mer fiendtlige holdninger til homofile, andre religiøse grupper, kommunister og kvinner (4)Kirkpatrick, Lee. (1933). Fundamentalism, Christian Orthodoxy, and Intrinsic Religious Orientation as Predictors of Discriminatory Attitudes, Journal for the Scientific Study of Religion, Vol. 32, No. 3 (Sep., 1993), pp. 256- 268. . Det skal sies at disse studiene sentrerer seg hovedsakelig rundt kristne amerikanere, men de samme tendensene har man også sett blant annet i Storbritannia og Nederland (5)Bagley, C. (1970). Relation of Religion and Racial Prejudice in Europe. Journal for the Scientific Study of Religion, 9(3), 219-225. doi:10.2307/1384823

Røyking og røkelse

Hva med enkeltmenneskets egne psykiske og fysiske helse? Har religiøsitet en effekt på ensomhet, kriminell oppførsel, røyking, lykke og andre psykologiske faktorer? Ifølge noen studier har religiøst aktive mennesker høyere sannsynlighet til å rapportere en høyere grad av lykke og til å kalle seg selv “veldig lykkelig” (6)Religion’s Relationship to Happiness, Civic Engagement and Health (2019). Available at: https://www.pewforum.org/2019/01/31/religions-relationship-to-happiness-civic-engagement-and-health-around-the-world/ (Accessed: 22 September 2020 . Religiøst aktive er har også lavere sannsynlighet for å røyke og drikke, men religiøsitet har liten til ingen sammenheng med sannsynlighet til å trene. I henhold til kriminell oppførsel er det mye gjennomført forskning med blandede resultater, men tendensen i forskningen er at religiøsitet ser ut til å ha en dempende effekt på kriminelle handlinger (7)EVANS, T. et al. (1995) “RELIGION AND CRIME REEXAMINED: THE IMPACT OF RELIGION, SECULAR CONTROLS, AND SOCIAL ECOLOGY ON ADULT CRIMINALITY*”, Criminology, 33(2), pp. 195-224. doi: 10.1111/j.1745-9125.1995.tb01176.x

Når man ser på deltagelse i samfunnet har religiøst aktive høyere sannsynlighet for å stemme og å være medlem av veldedighetsorganisasjoner. Å delta i sitt religiøse samfunn fører også til en lavere grad av ensomhet, siden aktivitet i diverse sosiale miljøer generelt øker ens følelse av å være integrert og tilfreds sosialt (8)Rote, S., Hill, T. and Ellison, C. (2012) “Religious Attendance and Loneliness in Later Life”, The Gerontologist, 53(1), pp. 39-50. doi: 10.1093/geront/gns063 . Religiøsitet er også dypt integrert i filosofien til AA (Alcoholics Anonymous). Noe forskning viser at alkoholikere som benytter seg av AA-møter har en noe større sannsynlighet for å bli bedre etter å ha deltatt over lengre tid, og at denne religiøse tilnærmingen kan øke frekvensen på oppmøte (9)Kaskutas, L. (2009) “Alcoholics Anonymous Effectiveness: Faith Meets Science”, Journal of Addictive Diseases, 28(2), pp. 145-157. doi: 10.1080/10550880902772464.

Hva har mennesket mistet og tjent ved å erstatte Gud? 

Religiøsitet ser ut til å forsterke gamle fordommer og dogmer, og har en normativt sett negativ effekt på både individ og samfunn i denne sammenhengen. Samtidig ser religion ut til å ha mye positivt å bidra med i sammenheng med individuell og gruppemessig velvære, blant annet i sammenheng med sosial aktivitet og sannsynlighet for kriminelle handlinger. Som med mange ting er dermed svaret nyansert, og tilgangen til et religiøst miljø som hjelper på visse aspekter av livet kan forverre ting på andre. Religion ser ut til å tilby folk et samfunn med et livssyn og moralsk system som oppleves som positiv for dets medlemmer, men som kan styrke fordommer mot dem som står utenfor. Om det er slik Nietzsche så for seg et samfunn uten Gud er ikke sikkert, men at det ville bli stort og betydningsfullt for mennesker og samfunn ser man tydelig. 

Referanseliste