Gråte i dusjen eller stå på barrikadene?

Rammevilkårene i psykisk helsevern tillater ikke psykologer å gjøre jobben sin. Både pasienter og behandlere må ta støyten. Hvilken fremtid er det vi, de kommende psykologene, går i møte?

For en tid tilbake deltok jeg på et arrangement i regi av Villa Sult og Psykologforeningen, en workshop om selvivaretakelse i jobben som psykolog. Mange nevnte ulike aspekter ved den terapeutiske situasjonen og relasjon til pasienten som en mulig kilde til manglende mestringsfølelse. Likevel var den mest bekymringsfulle erfaringen som ble delt en opplevelse av så dårlige rammebetingelser at man ikke kan gi pasientene den hjelpen man ønsker. Hvis man antar at det i seg selv kan være belastende å jobbe med mennesker i sårbare livssituasjoner, hva gjør det med oss å oppleve at vi er en del av et system som jobber imot oss?

1 av 3 psykologer i spesialisthelsetjenesten (N=1633) oppgir at de ikke har mulighet til å møte pasientene sine ofte nok. 23% oppgir at de ofte eller svært ofte må avslutte behandling for tidlig ⁽¹⁾Kvittingen, I., & Sømhovd, M. J. (2021, 18. juni). Slik opplever psykologer mulighetene for å hjelpe pasienter. Norsk Psykologforening. http://www.psykologforeningen.no/medlem/medlemsnytt/slik-opplever-psykologer-mulighetene-for-aa-hjelpe-pasienter. En gruppe kommende psykologer roper varsko om rammebetingelsene i offentlig psykisk helsevern før de har kommet inn i arbeidslivet ⁽²⁾Nordland, J. B., Stensvold, E. A., Kildal, E. S.-M., Larsen, A., Mallaug, L. F., Hjort, S., Riiser, K. F., Bergaust, M. W. M., Tunstad, P., Ivanova, R., Skjærseth, K., Røvik, F. M. G., Haakestad, G., Støver, I. E. A., Igesund, G. H., & Sæter, S. W. (2022, 29.april). Vi har knapt begynt, men har behov for å rope varsko. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2022/04/vi-har-knapt-begynt-men-har-behov-rope-varsko. Bekymringen, og kritikken, er blant annet rettet mot stort arbeidspress og ressursmangel som insentiverer til rask utskrivelse fremfor lengre og regelmessige evidensbaserte behandlingsforløp som kan gi varig bedring. Som Arnhild Lauveng poengterer, «vi ville neppe godtatt at én av fem pasienter med høyt blodtrykk, astma eller diabetes fikk så lite medisin at de i praksis ikke fikk effektiv behandlingseffekt, så hvorfor skal vi godta det for psykoterapeutisk behandling av psykiske vansker?» ⁽³⁾Lauveng, A. (2021, 18. juni). Psykologer opplever at de ikke har gode nok rammer til å gi god hjelp. Norsk Psykologforening. http://test.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/psykologer-opplever-at-de-ikke-har-gode-nok-rammer-til-aa-gi-god-hjelp.

Kommende psykologers opprop

Som psykologistudenter får vi en smakebit på arbeidslivet gjennom eksterne praksisordninger på studiet. Erfaringene fra praksis fikk en gruppe studenter til å rope varsko i Psykologtidsskriftet, og lage et opprop for bedre rammebetingelser i psykisk helsevern, som ble formidlet til helseminister Ingvild Kjerkol ⁽⁴⁾Nordland, J. B., Stensvold, E. A., Kildal, E. S.-M., Larsen, A., Mallaug, L. F., Hjort, S., Riiser, K. F., Bergaust, M. W. M., Tunstad, P., Ivanova, R., Skjærseth, K., Røvik, F. M. G., Haakestad, G., Støver, I. E. A., Igesund, G. H., & Sæter, S. W. (2022, 29.april). Vi har knapt begynt, men har behov for å rope varsko. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2022/04/vi-har-knapt-begynt-men-har-behov-rope-varsko.

I innlegget beskriver studentene at de føler seg etisk forpliktet til å si ifra om hva de har erfart. Psykologer har for mange pasienter samtidig, og det forventes at man tenker utskriving fra start. Arbeidshverdagen til flere psykologer de har møtt, bærer preg av rammebetingelser som fører til at man «må» gi behandling som er i strid med både lovverk, etiske prinsipper og vårt samfunnsoppdrag som psykologer. «Pasienter er dermed fullstendig prisgitt å ha en behandler som har krefter til å kjempe for å kunne tilby lengre og/eller hyppigere behandling. Det er skummelt å tenke på at det skal være opp til oss eller vår leder å måtte orke å forsvare et lengre terapiforløp der konsekvensene er lengre pasientlister, mer arbeid, utbrenthet og sykemeldinger» ⁽⁵⁾Nordland, J. B., Stensvold, E. A., Kildal, E. S.-M., Larsen, A., Mallaug, L. F., Hjort, S., Riiser, K. F., Bergaust, M. W. M., Tunstad, P., Ivanova, R., Skjærseth, K., Røvik, F. M. G., Haakestad, G., Støver, I. E. A., Igesund, G. H., & Sæter, S. W. (2022, 29.april). Vi har knapt begynt, men har behov for å rope varsko. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2022/04/vi-har-knapt-begynt-men-har-behov-rope-varsko. Dette kan muligens være en del av forklaringen for hvorfor ni av ti pasienter ved poliklinikker henvises på nytt ⁽⁶⁾Nordland, J. B., Stensvold, E. A., Kildal, E. S.-M., Larsen, A., Mallaug, L. F., Hjort, S., Riiser, K. F., Bergaust, M. W. M., Tunstad, P., Ivanova, R., Skjærseth, K., Røvik, F. M. G., Haakestad, G., Støver, I. E. A., Igesund, G. H., & Sæter, S. W. (2022, 29.april). Vi har knapt begynt, men har behov for å rope varsko. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2022/04/vi-har-knapt-begynt-men-har-behov-rope-varsko.

Når suksessen til et helseforetak måles hovedsakelig med ventelister, fristbrudd og inntjeningskrav fremfor om behandlingen som gis er virkningsfull vil det få store konsekvenser både for behandlere og pasienter. Dette kan også svekke tilliten til vår profesjon. Stadig flere unge psykologer søker stillinger i private helsetjenester, og vi risikerer større sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse. Som forfatterne av artikkelen påpeker: «Offentlig psykisk helsevesen må bli et sted der man kan drive med den terapien som er mest virkningsfull, ikke bare den som er raskest eller sparer mest ressurser» ⁽⁷⁾Nordland, J. B., Stensvold, E. A., Kildal, E. S.-M., Larsen, A., Mallaug, L. F., Hjort, S., Riiser, K. F., Bergaust, M. W. M., Tunstad, P., Ivanova, R., Skjærseth, K., Røvik, F. M. G., Haakestad, G., Støver, I. E. A., Igesund, G. H., & Sæter, S. W. (2022, 29.april). Vi har knapt begynt, men har behov for å rope varsko. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2022/04/vi-har-knapt-begynt-men-har-behov-rope-varsko.

Tilsvar fra Kjerkol

Etter at de kommende psykologenes opprop var sendt inn, skrev helseministeren et tilsvar i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Kjerkol svarer at hun tar oppfordringen, og deler flere av bekymringene til studentene. Blant annet skal sykehusenes grunnfinansiering økes, for å tilrettelegge for bedre kapasitet i psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg er det bevilget midler til å styrke lavterskeltilbud i kommunene, og en opptrappingsplan for psykisk helse skal legges frem i 2023. Videre viser Kjerkol til tillitsreformen, som skal gi færre krav til rapportering og mindre detaljstyring i pasientarbeidet ⁽⁸⁾Kjerkol, I. (2022, 13. mai). Kjære kommende psykologer, vi tar oppfordringen. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2022/05/kjaere-kommende-psykologer-vi-tar-oppfordringen. Dette gir grunn til optimisme, særlig hvis presset fra fagfolk holdes oppe for å sikre at lovnadene blir holdt. Samtidig er ikke disse bekymringene nye, ei heller noe som kan løses fra en dag til en annen.

Selv uten etiske og moralske hensyn, er det faktisk samfunnsøkonomisk gunstig å ha et velfungerende psykisk helsevern. Psykisk uhelse utgjør den største årsaken til antall år levd med funksjonsnedsettelse, og dermed også en substansiell andel tapt arbeidskraft dersom man ikke mottar behandling som fører til bedring ⁽⁹⁾World Health Organization. (2013). Investing in mental health: Evidence for action. World Health Organization. https://apps.who.int/iris/handle/10665/87232. Disse langsiktige samfunnsøkonomiske gevinstene har imidlertid historisk sett, både i Norge og resten av verden, ofte blitt nedprioritert til fordel for mer kortsiktig lønnsomhets-tenkning.

Eksempelvis bygges sengeplasser i psykiatrien stadig ned, fordi tomtene de ligger på ofte er så attraktive at sykehusene har mulighet til å bygge nye anlegg ved å selge. Vi bygger altså ned sengeplasser til de aller sykeste, for å bygge nye og hovedsakelig somatiske behandlingsfasiliteter ⁽¹⁰⁾Rosenqvist, R. (2022, mai 13). «Det er krise i norsk psykiatri, og verre skal det bli». Vårt Land. https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/05/13/det-er-krise-i-norsk-psykiatri/. Et tankekors er at det samtidig ligger pasienter på gangen på Sandviken sykehus fordi sengeplassene er fulle ⁽¹¹⁾Pedersen, K. (2022, februar 28). Fullt på Psykiatrisk klinikk. https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/BR649v/nyheter-direkte?pinnedEntry=212468. Man kan spørre seg om dette er bærekraftig økonomistyring fra sykehusene sin del, med tanke på fremtidens hjelpebehov.

Helsehjelp som vareproduksjon

Bekymring for rammebetingelsene i psykisk helsevern er ikke nytt. I debattinnlegget «Psykisk helsearbeid som vareproduksjon» peker psykolog Leif Jonny Mandelid på forhold som kan være underliggende for de uforsvarlige rammebetingelsene vi i dag opplever ⁽¹²⁾Mandelid, L. J. (2014, mai 5). Psykisk helsearbeid som vareproduksjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2014/05/psykisk-helsearbeid-som-vareproduksjon. Han påpeker at norske helseforetak driftes ut fra New Public Management-prinsipper, de drives som bedrifter som skal etterstrebe å gå i overskudd gjennom lønnsom vareproduksjon og detaljert målstyring. Dermed risikerer man å glemme pasienter og deres individuelle behov til fordel for standardiserte pakkeforløp og stykkpristenkning.

Pasientene blir et metaforisk produkt på et samlebånd som skal ekspederes raskest mulig. «Brukeren sendes hurtigst mulig videre for oppfølging et «annet» sted i «behandlingskjeden», som ofte vil si kommunehelsetjeneste eller privatpraktiserende spesialister», som ikke nødvendigvis har kapasitet til å gi den hjelpen brukerne trenger  ⁽¹³⁾Mandelid, L. J. (2014, mai 5). Psykisk helsearbeid som vareproduksjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2014/05/psykisk-helsearbeid-som-vareproduksjon.

Hva nå?

Vi står altså i en situasjon hvor mange får god hjelp, og opplever bedring. Samtidig risikerer vi å bli fanget i et system som gjør oss som behandlere syke av produksjonspress og manglende mestring, og vi risikerer å svikte pasientene våre. Skal vi sitte stille i båten og godta fremtiden vi går i møte? En foreleser sa en gang til kullet mitt: «Bare vent, dere blir utbrente og sykemeldte etter et par år i arbeidslivet», som om det var en naturgitt konsekvens av å jobbe med det vi gjør.

Det gjenstår å se om den sittende og kommende regjeringer gjør alvor av løftene sine om å prioritere psykisk helsevern og skape gode rammebetingelser, som til syvende og sist skal komme pasientene til gode. Hvis ikke har vi som kommende psykologer, i ytterste konsekvens, tre valg. Vi kan sitte hjemme og gråte i dusjen, flykte til de bedre rammene i det private, eller fortsette å «stå på barrikadene» for å sikre dem vi er ansatt til å hjelpe den evidensbaserte behandlingen de har en lovfestet rett til å motta.

Psykologistudenter Uten Grenser er en politisk nøytral studentorganisasjon, og innholdet i dette debattinnlegget er derfor ikke å regne som politisk. Problemet som adresseres handler om psykologers forutsetning for å løse sitt samfunnsoppdrag på en etisk forsvarlig, evidensbasert og lovlig måte.

Helse– og omsorgsdepartementet er tilbudt tilsvar.