Fremtiden i mine hender

 

Illustrasjon: Amalie Lund

Simen Bø

Ansvarlig redaktør og skribent

redaktor@katarsisuib.no



Amalie Lund

PR-ansvarlig og skribent

amalielund@katarsisuib.no



Forskning på fremtidstenkning har eksplodert de siste tiårene. Vår personlige fremtid motiverer oss, påvirker beslutningene våre, og kan være avgjørende i forståelsen av psykopatologi.

Se for deg at du skal holde en muntlig presentasjon. Klassen er samlet i auditoriet på presentasjonsdagen, og du prøver febrilsk å gå gjennom notatene før det er din tur. Tiden som skulle gått med til forberedelser ble brukt til å binge Mindhunter på Netflix, og du kjenner klumpen i magen når det er din tur. Du begynner presentasjonen med blikket rettet mot publikum, men etter at du nervøst har fomlet med ordene i et halvt minutt må du holde deg til manus resten av presentasjonen.

Se nå for deg at du ligger på en solseng på Las Palmas, langt vekk fra forelesninger, muntlige presentasjoner og eksamensperiode. Du kjenner varmen bre seg utover kroppen mens du slukker tørsten med en iskald Cola. Det eneste du trenger å tenke på er hva som skjer i neste kapittel av den Stephen King-boka du endelig har tatt deg tid til å lese.

Disse to eksemplene illustrerer hva man mener med konseptet episodisk fremtidstenkning. Akkurat som episodisk hukommelse gjør at vi kan mimre tilbake til fortiden, kan vi også forestille oss personlige hendelser som kan skje i fremtiden (1)https://doi.org/10.1016/S1364-6613(00)01804-0, (2)https://doi.org/10.1177/1745691610362350. Flere har også argumentert for en nær kobling mellom fortiden og fremtiden; ved episodisk fremtidstenkning bruker vi våre egne episodiske minner som materiale for å konstruere en mulig fremtid (3)https://doi.org/10.1016/j.neuropsychologia.2006.10.016, (4)https://doi.org/10.1177/1750698016645230. Her er det også relevant å nevne at flere kjente kasuser med hemmet episodisk hukommelse også viste en svekket evne til å forestille seg sin personlige fremtid (5)https://doi.org/10.1177/1745691610362350.

Våre forestillinger om fremtiden ser ut til å ha betydning for hvilke beslutninger vi tar (6)https://doi.org/10.1037/gpr0000061. Når vi ikke er spesielt fremtidsrettede kan det være lett å falle for fristelsen til å bruke storstipendet i januar på nye klær eller en ny mobil, heller enn å spare til leia i juli. Vi har en tendens til å prioritere umiddelbare behov fremfor langsiktige gevinster, og såkalt delay discounting innebærer at vi tillegger mindre subjektiv verdi til belønninger som er lengre unna i tid (7)https://doi.org/10.1037/gpr0000061. Tanken er at hvis vi prøver å forestille oss konkrete, fremtidige situasjoner, der vi for eksempel tar i bruk fremtidige belønninger, så kan vi være mer langsiktige i prioriteringene våre.

Betydningen av episodisk fremtidstenkning for beslutninger ble blant annet undersøkt i en studie på impulsivt matinntak hos overvektige mennesker (8)https://doi.org/10.1177/0956797613488780. Forskerne undersøkte hvorvidt fremtidstenkning påvirker tendenser til å ta mer langsiktige økonomiske beslutninger og ha mindre grad av impulsiv spising. Deltakerne i den episodiske betingelsen ble bedt om å forestille seg personlige hendelser med ulike tidsintervaller, for eksempel en forekommende bursdag, mens deltakerne i kontrollbetingelsen tenkte på spesifikke hendelser beskrevet i en reiseblogg, som ikke direkte var knyttet til fremtiden. Deltakerne i den episodiske betingelsen viste mer langsiktige økonomiske beslutninger og mindre grad av impulsiv spising. Dette, i lys av andre tilsvarende funn (9)https://doi.org/10.1016/j.eatbeh.2015.03.006, (10)https://doi.org/10.1016/j.neuron.2010.03.026 kan tyde på at tanker om fremtiden, ved å fremme langsiktige prioriteringer, kan ha en fordelaktig innvirkning på beslutninger.

Det er flere grunner til at fremtidsforestillinger veier tungt i beslutninger. Når vi forestiller oss noe i fremtiden, så ser vi for oss hva vil vi føle hvis situasjonen inntreffer, og hvor sannsynlig det er at den inntreffer (11)https://doi.org/10.1037/gpr0000061. Det er altså sånn at forestillingene våre kan gi oss nyttig informasjon som bedrer beslutninger i nåtid. For eksempel kan jeg forestille meg at det blir kjipt hvis eksamen går dårlig, og at et dårlig utfall er ganske sannsynlig med mindre jeg leser konsistent frem mot eksamen. Selv om forventninger om fremtidige følelser og sannsynlighetsvurderinger er preget av noen konsistente feilslutninger (12)https://doi.org/10.1126/science.1144161, (13)https://doi.org/10.1037/0022-3514.39.5.806, (14)https://doi.org/10.1016/S0065-2601(03)01006-2, kan de fremdeles være nyttige pekepinner når vi skal ta beslutninger.

Kjennskap til episodisk fremtidstenkning har også betydning for hvordan vi forstår symptomene på psykiske lidelser, og hvordan vi utformer kliniske intervensjoner. For eksempel er det tegn på at depresjon og angst påvirker fremtidstenkning ulikt: depresjon kjennetegnes i større grad av færre simulerte positive hendelser, mens angst kjennetegnes av flere simulerte negative hendelser, uten endring i simulerte positive hendelser (15)https://doi.org/10.1177/1750698016645233, (16)https://doi.org/10.1093/med:psych/9780198725046.001.0001. Tanken er at det vil være mulig å endre måten mennesker med psykiske lidelser tenker om fremtiden på, med sikte på symptomlindring og økt velvære (17)https://doi.org/10.1177/1745691612474317.

Flere kliniske intervensjoner har blitt utarbeidet for å endre fremtidstenkning, slik som en intervensjon som ble utarbeidet for behandling av depresjon (18)https://doi.org/10.1111/j.1755-5949.2011.00235.x. Deltakerne som fikk den fremtidsorienterte behandlingen ble kurset i temaer som konkretisering av fremtidige utsikter, simuleringer av hva de ønsker å oppnå og hvordan de skal oppnå det, og hvordan de skal løse problemer som oppstår underveis i forsøk på måloppnåelse. Sammenlignet med kognitiv terapi i gruppeform, der fokuset i større grad var på momentane tankemønstre, var det en større symptomlindring i gruppen som mottok trening knyttet til fremtidstenkning. Dette viser hvordan kunnskap om måten mennesker tenker om fremtiden på kan ha betydning for anvendt psykologi.

Referanseliste   [ + ]

Annonse