Jeg har jævlig lite orden på rommet mitt. Klær flyter som plasten i havet. Treningsmatter som er så immobile at selv de begynner å legge på seg. Usorterte bøker stablet så høyt inntil veggen at det ser ut som om fjellryggen til Himalaya har flytta inn. Så da jeg endelig bestemte meg for å rydde opp i det som ryddes kan, betrodde jeg meg til ryddegeniet Marie Kondo!
For dere som ikke er kjent med Kondo, så er hun en som hjelper deg å rydde vekk rot. Hun er på Netflix. Enkelt og tilgjengelig. Programmet hennes går ut på å velge det man vil beholde. Det som er nært og kjært. Og så organisere det. Resten kvitter man seg med. Enkelt. Og greit.
Men oppmerksomheten min spiller ikke alltid på lag med det enkle og greie. I stedet begynte jeg å dagdrømme om noe som hadde satt seg fast i hjernebarken den siste tida. Noe som jeg har prøvd å dytte vekk. Til fordel for studier og venner og hverdag. Og rydding. Men som ofte skjer når man holder mentale tilstander på avstand, så vokser de seg bare større. Og det grodde seg større. Og større.
Palindromer.
Du har vel hørt om agnes i senga? Setningen som ikke forandrer seg selv om man sier den baklengs? Slike finurligheter er det vi kaller for palindromer. Setninger som er lagd slik at du ikke trenger å tenke på om du skriver fra høyre til venstre eller venstre til høyre! Norsk og arabisk skriftspråk unite! Vi har for eksempel – Kari i Irak – denne kan morsomt nok leses begge veier i både Norge og Irak. Vi har flere og, som:
Ella redder Alle
Sikker frekkis
Du har bra hud
Eller en, som har opptatt mye plass i venstre palindr-området i det siste. «Advokat Takov da» – typ når Advokat Takov, en klumsete, sjarmerende, østeuropeisk arbeidsimmigrant i Norge, som, ved hovedkaraktertrekk, gjør enkle bedårende feil i seriøse situasjoner. Han søler kaffe på teppet i retten, eller hilser på feil tiltalt. Advokat Takov da! Eller sier feil når tiltalte skal repetere ed etter han, og de må ta hele regla om igjen. «Advokat Takov da». «Nej, Gi de runder under ed, igjen.» og ja, disse palindromene fant jeg på sjøl mens stakkars Marie prøvde å snakke vett i huet på meg. Du skjønner kanskje hvorfor rommet mitt fortsatt er rotete.
Så mens jeg satt og gjorde mental hjerte-lungeredning på oppmerksomheten min, poppa «Kondo» opp i palindromkorteksen min. Kondo er jo farlig nærme et palindrom er det ikke det? Typ, Kondnok kanskje. Eller Kodok. Kondodnok. Hun er så organisert at selv navnet hennes kan skrives begge veier. Altså, nesten, bare man tar noen enkle organiseringsgrep. – Nåja, det klinger kanskje ikke såpass at Marie ville blitt stolt. Men vi kommer nok tilbake til det. La underbevisstheten ta seg av resten – Jeg skulle rydde rommet! Nå setter jeg i gang! Ikke noe mere palindromer. Jeg vil ikke ha palindro-mere av de greiene der. Og ingen ordspill heller. Fokus. Fra nå. På Marie Kondo. Og det hun har. Å formidle. Nå.
Men altså, er det ikke jævlig skuffende at et palindrom ikke er et palindrom også? Altså, palindrom blir jo mordnilap baklengs. Ikke i nærheten av et palindrom. Hvilken språkforsker var så kreativt fraværende at de ikke klarte å lage et palindrom – til et palindrom? Gyllen mulighet til å endre et begrep til det bedre tenker jeg. Skriv under på denne artikkelen om du er for å skifte «palindrom» til noe sånt som palindrordnilap. eller Palinilap. Eller noe annet bedre som underbevisstheten min ikke har kommet frem til helt enda. Nei? Ingen? Dere får palindra til hælvete.
Kondo kvitrer i vei om at jeg bør lage en liste over ting og områder jeg vil organisere, og deretter organisere disse områdene og tingene. God idé! Jeg finner frem ark og papir og penn og en pult og litt plass i det rotete hølet jeg kaller et rom. På toppen av lista står det nå «Ro og orden». – Ja vi ser alle hvor dette bærer hen. Det lyser opp palindromkorteksen igjen. Greit, palindromtid. Lets go. Ro og orden deler jo en del bokstaver. Ro og orden. Jeg dytter litt på blyanten. Hva med «Orden og Go’ Nedro»? Det funker jo på flere nivåer faktisk. Orden gir god nedro.
For grunnen til at jeg i det hele tatt gidder å fikse greier på rommet er jo av psykologiske årsaker. Realistisk er dette et rom jeg sannsynligvis ikke kommer til å bo i mer enn 24 måneder. For sånn er jo livet som student. eller livet generelt egentlig. Man kan planlegge og organisere seg i hjel, men man ender opp på bar bakke i ny og ne. Så hva er vitsen?
Nei, det har seg slik at små upraktiske løsninger ofte skaper mer psykologisk uro over lang tid, sammenlignet med å legge inn litt innsats i begynnelsen. Rot i rommet skaper rot i huet. Det er et ganske vanlig problem for mange har jeg forstått. Skuffer flyter over av ræl som ingen egentlig trenger. Ræl som trigger små irritasjonsmomenter i hverdagen – men som aldri blir store nok til å trigge organiseringsinstinktet.
«Faen as», tenkes det. «Nå må jeg grave nedi skuffehølet her bare for å finne det riktige lokket til den rette kasserollen». Selv om jeg bare skal bruke det jævla lokket i 15 min, bruker jeg altså tid og konsentrasjon på å lirke’n ut uten å søle herda glass og rustfrie stålpanner utover kjøkkengulvet. Allikevel, dersom noen tar det opp med meg, så svarer jeg «hvilken rolle spiller det da?». (Eller snarere, hvilken kasserolle spiller det? Tenk da, et rollespill der man spiller en kasserolle. Hvilken rolle spiller man da? Nei, den joken var en egen kasse for seg selv).
Uansett. Jeg velger altså en tikkende bombe av en kjøkkenskuff, som varer i flere år, med tilhørende angst, som om det faktisk var en tikkende bombe som kunne gått av når som helst, fremfor å rydde i 3-4 timer, nå med en gang. Kanskje det kommer godt med når jeg skal lage tikka masala?
Så det er derfor jeg sitter her nå med Marie på skjermen. Denne gangen skal jeg forsøke å legge båten ordentlig til havns før jeg går til lands, så den ikke flyter ut i innsjøen igjen slik som klærne mine flyter utover gulvet. Jeg skal lære meg knutene som holder båten til brygga, før jeg legger til kai! Ironisk nok vil det løse knuter i diverse skuldermuskler. Hurra for nye sømløse hverdager!
Med palindromet i ryggen er jeg på vei ut i nye smertefrie baner, der krydderlageret går på skuffeskinner, og kommoden er knirkefritt organisert. Jeg skal kalle den for Marie Komodo. Ære være Marie Komodo.
Tae kwondo på hverdagen din, så får du nok orden og go’ nedro du også.