Er strikking i forelesning greit?

Astri Sand Ramberg, strikkende student. FOTO: Johanne Standal

Nyhetsredaktør og fotograf

Lyden vedvarer idet det brusende havet av klimprende fingrer på Macer stilner, latent etter at foreleser drifter inn på en perifer anekdote. Klikk, klikk, klikk. Strikkerne, økende mannsterke, jobber hvileløst, nådeløst. Har de funnet hemmeligheten for økt læring, avslapning og hjernekapasitet? Eller er strikkingen en fokustyv og gnagende ny landeplage? Katarsis søker svar hos forelesere og studenter.

Den erfarne strikkeren Astri Sand Ramberg (23) begynte i en alder av fem. Hun strikker nå ofte i forelesning. Astri og venninnene har laget en strikkeklubb på kullet, “Terapeutiske pinner”. Det nyetablerte fellesskapet planlegger de å utvide fortløpende til et tilbud for hele Det psykologiske fakultet.

Jeg spør: Men hvorfor strikke i forelesning?

Hvis forelesningen er sånn at jeg ikke tenker jeg trenger å ta notater, da kan jeg strikke. Jeg får med meg mer når jeg strikker enn når jeg tenker at ”her trenger jeg ikke å være”, forteller Sand Ramberg.

Annonse

Hun forteller at strikkingen er for både konsentrasjonen og underholdningen sin del. For å ta bort rastløsheten og  uroligheten. Så lenge man er en trent strikker, går det på automatikken. Strikking er dog kontroversielt når det medbringes til fakultetets saler, og jeg spør hva hun tenker andre synes om saken.

Noen syns sikkert det er greit, mens andre kan irritere seg over det. Jeg prøver å strikke med trepinner som ikke lager lyd. Personlig syns jeg det er mer distraherende å sitte ved siden av noen som sitter og trykker på telefonen.

Så hva synes foreleserne om strikking?

Foreleser Mark Price har ikke opplevd en stor utbredelse av fenomenet, og beskriver det som fortsatt sjeldent.

Personlig har jeg ingenting imot det. Men alt som er litt uvanlig er det greit å spørre foreleser om.  

Det er ingen bruk av datamaskin i forelesningene til Price, ettersom håndskrevne notater er vist bedre for læring. Notater og strikking er en vanskelig kombinasjon, mens på andre siden kan det være avslappende for strikkere.

Professor Mark Price har personlig ingenting mot strikking. FOTO: Johanne Standal.

Problemet kan ligge hos potensielt distraherte medstudenter. Price presenterer et siste råd til strikkerne.

Pass på at du har sjekket grundig om om strikkingen din forstyrrer andre studenter. Om det gjør det, burde du slutte. Spør foreleser om de har noe imot det, og spør foreleseren hva du kan strikke for dem, legger Price til med et glimt i øyet.

Forstyrrer det andre studenter?

Mathias Brastad Gangsøy (22) mener folk sannsynligvis strikker av samme grunn som at de sitter på mobilen: det er en måte å slutte å tenke på.

For det første er det sykt harry. Jeg tror også de har funnet oppskriften på mindre læring og mer stress, sier Gangsøy.

Mathias legger til at han tror det er et tegn på høy nevrotisisme, og at de burde se på rastløsheten som et symptom på ting de ikke vil komme i kontakt med.

Studenten Mathias beskriver strikking som «sykt harry». FOTO: Simen Bø

Eirik Håheim (28) mener det er veldig vanskelig å si noe negativt om strikking og strikkere i utgangspunktet, da det er den mest hjertevarmende aktiviteten som fins. Med en nasjon som er vokst opp med strikka gensere, er det forbundet med peiskos, kakao og spedbarnsmødre på kafé.

Men når du tar med deg strikkesakene inn i forelesning, bryter du ut av den koselige, prososiale hobbysfæren, og inn i et rom og en setting som ikke egner seg godt til strikking. Mange sier de følger med når de strikker, men det er viktig å også tenke på andre folk i forelesningssalen.

– Strikking er en fritidssyssel, ikke en forelesningsaktivitet. Om du går i forelesning for å drikke kaffi med vennene dine, feil. Om du går i forelesning for å sitte på insta, feil. Om du går i forelesning for å strikke, feil. Men jeg ønsker meg strikkede sokker til jul. 

Annonse