Er himmelen blå? – Kommunikasjonssvikt i terapi

Tanken om at vi kan få innblikk i hverandres indre verden gjennom språket, er et grunnpremiss for psykoterapi. Spørsmålet er om terapirommets ulike gjester blir møtt med den samme forståelsen.

Finnes det noe mer frustrerende enn å føle seg misforstått? Vi kommuniserer og deler erfaringer med hverandre for å bli sett, forstått, og støttet. Når vi opplever feiltolkninger, konfronteres vi med et av psykologiens grunnleggende spørsmål – er det mulig å forstå noe som eksisterer utenfor grensene til ens egne, subjektive verden?

Språket muliggjør deling av det subjektive. Likevel er språkbarrierer mellom individer både på tvers av, og innad i kulturer en uunngåelig del av kommunikasjon. Uttrykksformene vi har til rådighet, og rommet vi har for å uttrykke oss, har derfor en stor innvirkning på forståelsen mellom partene som deler erfaringer og tanker.

I terapirommet er det en skjevfordeling av makt, hvor terapeuten med behandlingsansvaret er i besittelse av brorparten. Språkbarrierer kan forsterke denne maktubalansen. Hvilke konsekvenser har det å bli misforstått av en terapeut, som er utdannet til å forstå?

Kan påvirke utredning og behandlingsutfall

Språket er en uttrykksform som reflekterer betydningen vi tillegger fenomenene vi snakker om ⁽¹⁾Williams, T. (2006). Being with the other: The role of language in therapy. I N. Barden (Red.), Words and symbols: language and communication in therapy.(s. 81-93) Open University Press. . Ordenes betydning for et enkelt individ rommer personens erfaringer, kulturelle tilhørighet, og verdensbilde, og blir derfor symboler for vår indre verden ⁽²⁾Williams, T. (2006). Being with the other: The role of language in therapy. I N. Barden (Red.), Words and symbols: language and communication in therapy.(s. 81-93) Open University Press. . Dette gjør at det samme ordet kan ha ulik betydning fra individ til individ. Når du og jeg ser på himmelen, ser vi samme blåfarge? Er smerten du beskriver, den samme smerten jeg føler?

Psykoterapi bygger på premisset om at man gjennom en forståelse av den andres indre verden kan bidra til endring, og minimere lidelse. Terapiens utfall er derfor avhengig av at klienten får uttrykt sin opplevelse. Språkbarrierer kan begrense klientens mulighet til å formidle sin indre verden, noe som kan føre til mangelfull forståelse og utredning ⁽³⁾Jones, E. E., & Thorne, A. (1987). Rediscovery of the subject: intercultural approaches to clinical assessment. Journal of consulting and clinical psychology, 55(4), 488–495. https://doi.org/10.1037/0022-006X.55.4.488.

Eksempelvis påpeker Panos og Panos at mange flerspråklige opplever sin kompetanse i andrespråket, altså språk de har tilegnet seg i en annen kontekst enn morsmålet, som inadekvat i en medisinsk kontekst ⁽⁴⁾Panos, P. T. & Panos, A. J. (2000). A Model for a Culture-Sensitive Assessment of Patients in Health Care Settings, Social Work in Health Care, 31:1, 49-62, DOI: 10.1300/J010v31n01_04. Bruk av andrespråk i psykoterapi er assosiert med taleforstyrrelser, inkludert avflatet affekt, nøling, redusert åpenhet, og atferd som indikerer lav selvfølelse og negativ affekt ⁽⁵⁾Marcos, L. (1994). The psychiatric examination of Hispanics across the language barrier. I R. Malady & O. Rodriguez (Eds.), Theoretical and conceptual issues in Hispanic mental health. (s. 143-154). Krieger. Dette kan påvirke kvaliteten på interaksjonen mellom terapeut og klient.

Språkbarriere-effekten kommer frem i undersøkelser som viser at terapeuters evaluering av klientenes psykopatologi og symptomer varierer, avhengig av om de snakker samme morsmål som klienten, eller ikke ⁽⁶⁾Malgady, R. G. (1996). The question of cultural bias in assessment and diagnosis of ethnic minority clients: Let’s reject the null hypothesis. Professional Psychology: Research and Practice, 27(1), 73–77. https://doi.org/10.1037/0735-7028.27.1.73., ⁽⁷⁾Bischoff, A., Bovier, P. A., Rrustemi, I., Gariazzo, F., Eytan, A. & Loutan, L. Language barriers between nurses and asylum seekers: their impact on symptom reporting and referral. Soc Sci Med 57(3). 503-512. 10.1016/S0277-9536(02)00376-3. Graden av likhet mellom terapeutens og klientens språklige uttrykk påvirker altså terapeutens forståelse og vurdering av klientens situasjon og tilstand. Dette kan lede til forskjeller i utredning og behandlingsutfall.

Forståelse av verden ligger implisitt i språket og kulturens metaforer, historier og filosofiske tradisjon. Ethvert menneske er til dels et resultat av de omgivelsene det oppholder seg i. En bred forståelse av kultur innebærer derfor alt fra ulike subkulturer i Norge, som rånemiljøet i Bø og studiemiljøet på Det psykologiske fakultet, til interkulturelle forskjeller mellom land. En religiøs festival i India har for eksempel en helt annen betydning enn grøftefylla på Roskilde-festivalen.

Det kan derfor være utfordrende for et individ å forklare sin personlige konseptualisering av helse, lidelse og bedring til et annet menneske. Det kan være spesielt utfordrende i interkulturelle kontekster, eksempelvis i møte med en terapeut med perspektiver som bygger på vestlig medisinsk forståelse. Det er klientens metaforer, språkbruk, og konseptualiseringer som ligger nærmest klientens indre verden. Dette legger et større ansvar på terapeuten, som aktivt må vurdere om uttrykksformen og kommunikasjonen rommer klientens erfaring.

Definisjonsmaktens betydning

I terapirommet er psykologen på hjemmebane, med sin fagterminologi, og med makten til å stille diagnoser i sine hender. Den asymmetriske definisjonsmakten kan i verste fall resultere i at klienten defineres på bakgrunn av nedverdigende eller misvisede merkelapper og forutinntatte holdninger knyttet til kulturell tilhørighet, og dermed mister eierskap til sin egen fortelling.

Flyktninger har for eksempel høyere risiko for feildiagnostisering ⁽⁸⁾Sonethavilay, H., Miyabayashi, I., Komori, A., Onimaru, M., & Washio, M. (2011). Mental health needs and cultural barriers that lead to misdiagnosis of Southeast Asian refugees: A review. International Medical Journal, 18(3), 169–171. og ulik kulturell forståelse av bevissthetstilstander og spiritualitet kan lede til mistolkninger og patologisering av psykologiske fenomener ⁽⁹⁾Witztum, E., Grisaru, N., & Budowski, D. (1996). The Zar possession syndrome among Ethiopian immigrants to Israel: cultural and clinical aspects. The British journal of medical psychology, https://doi.org/10.1111/j.2044-8341.1996.tb01865.x.

I tillegg til å være refleksivt, er språket formativt. Det påvirker og er med på å skape meningen vi tilskriver omgivelsene våre, og tilstandene vi er i. Psykoterapi springer ut av en vestlig kontekst, og psykoterapiens begreper og uttrykksformer er gjennomsyret av en vestlig forståelse av lidelse, mening og identitet ⁽¹⁰⁾Gopalkrishnan N. (2018). Cultural Diversity and Mental Health: Considerations for Policy and Practice. Frontiers in public health, 6, 179. https://doi.org/10.3389/fpubh.2018.00179. Dersom klienten formidler sine erfaringer gjennom et språk som skiller seg fra terapeutens, kan en velartikulert terapeut med sin definisjonsmakt risikere å overstyre klientens egen beretning, og skape en historie som ikke representerer klientens indre verden.

På klientens premisser?

Vi lever gjennom kroppene våre, sansene våre, og bevegelsene våre, og språket er en abstraksjon av denne tilværelsen. Det er like mange måter å forstå og forholde seg til verden på som det finnes mennesker på jorden. Når kvaliteten til psykologisk behandling varierer avhengig av kulturell bakgrunn, betyr det at psykoterapien ikke rommer det mangfoldet av erfaringer ⁽¹¹⁾Abe-Kim, J., Takeuchi, D. T., Hong, S., Zane, S., Sue, S., Spencer, M. S., Appel, H., Nicdao, E. & Alegría, M. (2007). Use of Mental Health–Related Services Among Immigrant and US-Born Asian Americans: Results From the National Latino and Asian American Study. American Journal of Public Health 97, 91-98, https://doi.org/10.2105/AJPH.2006.098541..

Hvordan skal psykoterapien klare å inkludere mangfoldet? Et steg i riktig retning vil være å øke bevisstheten rundt begrensninger i kommunikasjon. Som psykolog kan en utforske og utfordre grensene for ens egen nysgjerrighet og åpenhet i møte med andre. Dette forutsetter kunnskap om hvilken betydning kultur har for identitet, mening og fortolkning av verden.

Opplæring i tolkebruk, økt kulturell kompetanse, og kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge for ulike uttrykksformer bør derfor ha en større rolle i profesjonsutdanningen, slik at fremtidens terapeuter er bedre rustet til å håndtere det økende mangfoldet i verden. I hvilken grad en har nytte av og blir møtt i psykoterapi, skal ikke være kulturelt betinget.