Lærte du egentlig noe på forelesning i går? Opplever du at forrige ukes kapittel allerede er glemt? Enkle justeringer kan være løsningen.
Tekst av: Robin Bjorheim
Å glemme er ofte sett på som noe negativt studenter bør unngå. Tidligere trodde man at kunnskapen man har tilegnet seg forfaller med tiden. I dag antar man heller at kunnskapen fremdeles er lagret i langtidshukommelsen, men at den blir mindre og mindre tilgjengelig. Det er denne manglende tilgjengeligheten vi kjenner som “glemming”.
Mental trening
I artikkelen Making things hard on yourself, but in a good way (Bjork, E. L., & Bjork, R. A., 2011) forklarer forfatterne hvordan man kan dra nytte av denne teorien. Det er nemlig akkurat i tidsrommet da man holder på å glemme kunnskapen, men fortsatt er i stand til å hente den frem, at langtidshukommelsen har best utbytte av repetisjon. Grunnen til dette er at hjernen da må jobbe mer aktivt for å huske kunnskapen. Jo mer aktiv hjernen er i læringsprosessen, jo større er sannsynligheten for at man klarer å holde kunnskapen tilgjengelig i minnet. Dette er ikke ulikt en annen form for aktiv prosess man gjerne er mer kjent med, nemlig fysisk trening.
Ville du løpt eller gått ti kilometer? Løfter du to kilos manualer eller fem kilos? En hard treningsøkt vil i utgangspunktet gi bedre treningsutbytte enn en lettere økt. På samme måte vil en hard repetisjonsøkt av pensum gi bedre læringsutbytte enn en lett økt. En hard repetisjonsøkt kan for eksempel være situasjoner hvor man må strekke seg litt for å komme på løsningen, og bruke litt tid for å resonnere seg frem til svaret.
Use it or lose it
Det er viktig å merke seg at det her er den aktive prosessen som er nøkkelen. Når kunnskap brukes aktivt vil den styrkes, akkurat som en muskel. Use it or lose it. Det er dette som er hensikten med repetisjoner, akkurat som på treningsstudioet.
Dermed må man i dagliglivet være oppmerksom på hvilken kunnskap man ønsker å beholde og hvor lenge man trenger å beholde den. Det vil ikke være hensiktsmessig å ha all tilegnet kunnskap tilgjengelig til enhver tid. Dette forklarer hvorfor man etter noen år i arbeidslivet ofte har glemt størstedelen av kunnskap tilegnet under studiene.
Langtidslæring eller korttidslæring?
Som student bør man spre materialet man skal lære over lengre tid – spaced learning – heller enn å studere det samme materialet i en lang økt, noe vi kaller massed learning.
Spaced learning gir gode langtidseffekter for læring, men blir slått av massed learning på kort sikt.
Dette forklarer hvordan det er mulig å bare lese to uker til eksamen og likevel få en relativt grei karakter. De samme studentene vil dessverre bare noen uker senere ikke lenger være i stand til å fortelle hva de har lært i faget. Prestasjon på en oppgave vil med andre ord ikke nødvendigvis være et sikkert mål for læring (Bjork, R. A. & Bjork, E. L. , 2006). Dette skillet er noe mange overser og kan skape ubehagelige overraskelser når antatt tilgjengelig kunnskap viser seg å være utilgjengelig på det nødvendige tidspunkt, for eksempel ved eksamen.
Når man sprer materialet ut over flere økter vil man også få muligheten til å glemme litt fra de tidligere øktene. Dermed har man skapt en utfordring til seg selv hvor hjernen må jobber mer aktivt, noe som kan lede til bedre læringsutbytte på lang sikt.
Simple psykologiske teorier kan spare deg tid i en hektisk studiehverdag. Ved å forstå disse begrepene vil du enklere kunne nå målet ditt. Enten det er å få en grei karakter på eksamen, skape mer fritid, eller lære et nytt språk.
Referanser:
Bjork, E. L., & Bjork, R. A. (2011). Making things hard on yourself, but in a good way: Creating desirable difficulties to enhance learning. In M. A. Gernsbacher, R. W. Pew, L. M. Hough, & J. R. Pomerantz (Eds.), Psychology and the real world: Essays illustrating fundamental contributions to society (pp. 56-64). New York: Worth Publishers.
Bjork, R. A., & Bjork, E. L. (2006). Optimizing treatment and instruction: Implications of a new theory of disuse. In L-G. Nilsson and N. Ohta (Eds.), Memory and society: Psychological perspectives.