Dyrebar tid

Som mennesker kan vi tenke bakover, fremover, sidelengs og på tvers. Er det bare vi som kan det? Har vi virkelig åpnet en kognitiv dør som fremdeles er låst for andre dyr?

Man kan ikke overdrive hvor stor betydning det har at vi kan tenke tilbake på ting som har skjedd og forestille oss det som kommer til å skje. Tenk hvis du skulle valgt et studieprogram uten å kunne forestille deg hva du vil jobbe som. Hva om du måtte valgt å satse på en mulig partner uten å ha evnen til å tenke deg hvordan det kan bli i fremtiden? Eller inngå et løfte med en venn uten å kunne huske om vennen har vært trofast i lignende situasjoner i fortiden?

Denne evnen til å tenke i tid kan det jo tenkes at andre dyr også har. Det er gøy å tro at dyr har samme refleksjonsevne som oss. Når vi ser en katt jakte på en mus, så er det enkelt å tro at katten hadde et mål om å gå på jakt, satte en plan for å fange musen, og utførte planen med fremtiden i sinn. Hvis hunden bjeffer mens vi er på Zoom, så er det like enkelt å si «Ikke bråk når jeg har møte!» som «Hysj!» – bikkja må jo forstå konteksten godt nok til å skjønne at det passer veldig dårlig nå.

Reflektert eller impulsiv?

Det er likevel ikke enkelt å finne støtte i litteraturen for at dyr er reflekterte, eller klarer å tenke forbi umiddelbare behov. Tanken om at dyr er kognitivt fastlåst til nåtiden har kommet tydeligst frem i Bischof-Köhler hypotesen ⁽¹⁾Suddendorf, T. & Corballis, M. C. (1997) Mental time travel and the evolution of the human mind. Genetic Social and General Psychology Monographs 123(2), 133-67., som tilsier at dyr ikke kan forestille seg, eller handle på bakgrunn av, fremtidige eller tidligere behov. Et eksempel kan være tørste; mens et dyr kun vil drikke når det er tørst, så kan vi planlegge å ha med oss en drikkeflaske på trening, i påvente av et fremtidig behov.

Samtidig virker det jo som om det er flere atferder som åpenbart må være fremtidsrettet. Et ekorn som hamstrer mat for vinteren ser jo ut til å ta hensyn til behov som kan oppstå på et senere tidspunkt. En forklaring kan være at atferden er fremtidsrettet, uten at dyrene aktivt må forestille seg hva som kan skje i fremtiden, altså at de ikke forestiller seg en episode på samme måte som vi kan ⁽²⁾Suddendorf, T. & Corballis, M. C. (1997) Mental time travel and the evolution of the human mind. Genetic Social and General Psychology Monographs 123(2), 133-67.. Hovedutfordringen med disse handlingene er at vi ikke kan spørre dyrene, og dermed får vi ikke tilgang til eventuelle reflekterte, indre prosesser.

For ekornet som sanker mat kan også vise det vi kaller et modalt handlingsmønster, altså mer avansert, instinktiv atferd, som ikke kun innebærer en enkelt respons til en enkelt hendelse ⁽³⁾Dixon, L. M., Duncan, I. J. H., & Mason, G. (2008). What’s in a peck? Using fixed action pattern morphology to identify the motivational basis of abnormal feather-pecking behaviour. Animal Behaviour, 76(3), 1035-1042. doi:10.1016/j.anbehav.2008.06.001. Man kan for eksempel forestille seg at det er noen signaler i omgivelsene assosiert med når nøttene er klare, og noen signaler assosiert med forestående vinter. Ekorn som lærte seg disse sammenhengene vil ha hatt økt sannsynlighet for å overleve, og hvis det er et genetisk grunnlag for denne forståelsen, så kan det ha spredd seg og etablert et ganske vanlig handlingsmønster hos ekornene. Man må altså ikke attribuere det til aktiv tenkning om fortiden eller fremtiden, men hvorfor har vi en tendens til å gjøre det likevel?

Intensjoner og intensjoner

En grunn til at vi er tilbøyelige til å tenke at dyr har velutviklede kognitive evner er det filosofen Daniel Dennett kaller the intentional stance ⁽⁴⁾Dennett, D. C. (2008). Kinds of minds: Toward an understanding of consciousness. New York, NY: Basic Books., altså at vi aktivt tillegger dyr intensjoner, som vi antar at de handler på bakgrunn av. Dette er den enkleste måten å tolke handlingene til andre mennesker – hvis en person er hjelpsom, så er det enklest å forklare det med at personen har gode intensjoner. Tanken er da at vi ganske automatisk bruker den samme tolkningen på dyr, fordi det er det som er enklest å forstå.

Dette gjør det desto vanskeligere å evaluere betydningen av dyrs atferd – tror vi at de handler på bakgrunn av intensjoner fordi de faktisk gjør det, eller er det på grunn av en feilslutning i måten vi tolker handlinger på? Når vi observerer et ekorn hamstre mat er altså utfordringen både at de indre prosessene vi kanskje observerer er utilgjengelige for oss, men også at vi som observatører er partiske i måten vi tolker handlingene på. Det er litt av en nøtt!