Dommen er klar: ELTE-studentene har tapt mot staten

Innsiktsredaktør

Illustratør

ELTE-saken har siden 2016 splittet det psykologiske fagmiljøet nasjonalt og fått internasjonal oppmerksomhet. Den 23. oktober startet rettsaken, og dommen er nå klar. Utdanningen til ELTE-studentene gir ikke rett til autorisasjon i Norge. Katarsis oppsummerer saken for deg:

Dette er saken: 

I 2016 besluttet Helsedirektoratet å ikke lenger godkjenne studenter som var utdannet med mastergrad i psykologi med fordypninig i «clinical and health psychology» i Ungarn ved ELTE-universitetet (Universitetet i Budapest eller Eötvös Loránduniversitetet) (1)https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/10/11/mandag-starter-rettsaken-mellom-elte-studentene-mot-staten-i-oslo-tingrett/. Denne utdanningen gir ikke rett til ELTE-studentene å jobbe som klinisk psykolog i Ungarn, og det blir omtalt som en «humanistisk mastergrad» (2)https://www.dagbladet.no/nyheter/164-studenter-saksoker-staten/71687795

Dette rammet et stort antall studenter og deres fremtid og investeringer ble svært usikker. I underkant av 200 studenter gikk til rettssak mot den norske stat (3)https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/05/15/penger-til-elte-studenter-kreft-og-rus-i-revidert-budsjett/I 2017 vedtok Helsedirektoratet å tilby et ekstra utdanningsopplegg på 14 måneder slik at de rammede kunne bli autorisert i Norge som psykologer. Dette gjaldt imidlertid kun for de som ble berørt i 2015 og 2016 (4)https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/05/15/penger-til-elte-studenter-kreft-og-rus-i-revidert-budsjett/

Annonse

Den komplementære utdannelsen innbærer blant annet betalt praksisplass i Norge, noe de norske studentene ikke har. Dette har ført til kamp om praksisplassene for studentene i Norge, da det ikke er mange nok (5)https://katarsisuib.no/ekstern-fordjupningspraksis-primaert-ulont-arbeid/I 2017 endret Helsedirektoratet sin autorisasjonsbevilgning for studenter i Polen, og personer som har utdannet seg med mastergrad der vil får autorisasjon i Norge (6)https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/status-vedrorende-elte-kandidater. ESA (EFTA surveillance authority), har vurdert saken og støtter ELTE-studentene (7)https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/10/11/mandag-starter-rettsaken-mellom-elte-studentene-mot-staten-i-oslo-tingrett/. ESA mener EØS-reglene er brutt av norske myndigheter, og at EØS-regelverket er tolket feil. Disse reglene tilsier at Norge er bundet til å godkjenne utdanning fra andre EØS-land som viser seg relevant (8)https://www.dagbladet.no/nyheter/164-studenter-saksoker-staten/71687795.

Som en reaksjon på ELTE-saken har det i tråd med utarbeidelse for å forbedre alle norske helseutdanninger, blitt lagt fokus på profesjonsutdannelsene i Norge. Kritikk om at profesjonsutdannelsene innad i Norge er ulik hverandre, har vært et argument fra ELTE-studentene sin side. Nå endres profesjonsutdanningen gjennom RETHOS, og det vil bli nye nasjonale retningslinjer for profesjonsstudiet (9)https://katarsisuib.no/nye-nasjonale-retningslinjer-for-psykologstudiet/. Argumenter fra den norske stat handlet om at utdanningene er for ulike, og at et strengt regelverk er nødvendig for å ikke undergrave autorisasjonsordningen hvor tittelen «psykolog» er en beskyttet tittel. Dette er spesielt viktig med tanke på pasientsikkerheten (10)https://www.dagbladet.no/nyheter/164-studenter-saksoker-staten/71687795

Med andre ord er dette en sak som er blitt større enn problemet var i utgangspunktet. Nå handler det om et splittet fagmiljø blant studenter og universiteter, samt spørsmål om psykologutdannelsen i Norge kan holde sin posisjon. ELTE-studentene har, gjennom sin advokat, uttalt at de vil ta saken videre dersom de får avslag, og konsekvensene av dommen vil bli viktige å følge med på videre (11)https://psykologisk.no/2019/02/rettssaken-mellom-elte-studentene-og-staten-starter-14-oktober/?fbclid=IwAR0O_9a9BqLPBagST1X-1d2l3SgS0YxNOktDoS6NR3mb7rB6b0b971rapKs. Dommen sier at utdanningen til ELTE-studentene ikke gir rett til å bli autorisert som psykolog i Norge etter fullført masterutdanning ved ELTE-universitetet, som var hovedspørsmålet i retten.

N. B.: I en tidligere versjon av denne saken ga vi inntrykk av at hovedspørsmålet dreide seg om hvorvidt ELTE-utdanningen er likeverdig med den norske profesjonsutdanningen eller ikke. Selv om det er uenighet om hva som var hovedspørsmålet (12)https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/10/11/mandag-starter-rettsaken-mellom-elte-studentene-mot-staten-i-oslo-tingrett/?fbclid=IwAR3OHEi3gUIt3MY9PuoZbBk0sWj7vA3nAJS5Ey1I71nvkHoiw2sM1hNtlG8 finner vi det riktigere å korrigere det til at hovedspørsmålet dreide seg om hvorvidt ELTE-studentene har rett til å bli autorisert som psykolog i Norge etter fullført masterutdanning ved ELTE og fullført lisensperiode i Norge. Katarsis beklager spredning av eventuell feilinformasjon. 

Referanseliste   [ + ]

Annonse