Regnet pisket mot soveromsvinduet mitt. Jeg hadde lagt meg godt til rette under dyna. Tiden var inne for å sveipe litt igjen. Ikke at jeg egentlig hadde så veldig lyst. Det var spennende å sveipe den første tiden etter at jeg lastet ned appen. Det er nå et år siden. Fra det første sveipet og til i dag, har Tinder og jeg hatt et elsk-hat-forhold; slett, re-installer og repeat. Gotta love dating in 2022.
Her ligger jeg, 23 år gammel og veldig singel, klar for å få meg kjæreste på Tinder. Jeg går inn på min egen profil, og ser for meg hvordan andre vil tolke den. Nok en gang dukker tanken opp, “Skal jeg skrive i bioen at jeg er trans?.” Brått blir tankerekken min avbrutt av varselet om at jeg har fått en ny match. Dopaminrushet føles like digg hver gang. Hva er vel bedre enn en god dose bekreftelse? “Simen, 24”, står det. Liker fjelltur, synge karaoke, lage god mat og elsker hunder. Perfekt match. Vi begynner å chatte, og praten flyter lett gjennom kvelden. “Skal vi ta en øl i morgen?”, spør han.
“Okei Andrea, i kveld skjer det. Dere skal bare ta en øl og skravle litt, ikke noe big deal. Husk at du kan gå når som helst,» sier jeg til meg selv foran baderomsspeilet. En liten peptalk må jeg ha. Stresset har gradvis begynt å bygge seg opp, nå som daten begynner å nærme seg. Jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt gidder å utsette meg for dette, men så minner jeg meg selv på hvor vanskelig det er å finne noen IRL.
“Vil han like meg?”, den klassiske overtenkingen begynner. “Kommer han til å akseptere meg for den jeg er? Vil jeg være “feminin nok” for han? Vil jeg like han?”, repeteres i hodet. Jeg forsøker å se for meg at vi sitter ovenfor hverandre med hver vår øl. Jeg rives mellom tvil og tro på meg selv. Jeg er jo også sykt stolt jeg er over meg selv og de valgene jeg har tatt. De viktige valgene som har ført til at jeg er den personen jeg er i dag. At jeg er tryggere og mer komfortabel i meg selv. Et smil begynner å forme seg om munnen min. Sminken nærmer seg flawless, og jeg føler meg som Beyonce. «Du er bare så jævla bra! Tenk så heldig han er om han får meg.”
I neste øyeblikk undrer jeg meg over når det vil passe best å si at jeg er trans. Ikke minst i hvilken sammenheng jeg skal få sagt det. Jeg kjenner på en ambivalens. På den ene siden føler jeg at jeg skjuler noe for han om jeg ikke er ærlig med en gang. På den andre siden skylder jeg han ingenting på en første date, og det er jo ikke direkte uærlig å bare holde tilbake litt informasjon? Kan jeg vente til andre date, så det ikke tar hele fokuset første gang vi møtes? ikke hele fokuset blir på dette første gangen vi møtes?
Tiden er kommet for daten. Gud så kjekk han er – mye bedre enn på bildene! Heldigvis flyter praten fint, og tid og rom glemmes. Vi har, som forventet, mye til felles og vi utfyller hverandres tankerekker. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Midtveis går jeg en tur på do. Jeg samler tankene mine, og tar en beslutning om at det ikke føles naturlig eller så viktig å si det nå på første date. Det føles riktig å vente.
Plutselig har to timer gått, og jeg kjenner på et behov for å si det til han likevel. «Du, det er noe jeg må si til deg,» sier jeg forsiktig. Simen snur seg mot meg og gir meg et bekymret blikk. Han sukker, og smiler litt anstrengt. «Okey, Andrea, hva tenker du på?». Jeg kan høre på tonen hans at han er usikker. Det gjør meg usikker. Det ser ut som Simen har tusen tanker i hodet samtidig, som om han prøver å gjette hva jeg skal si. Jeg får likevel presset ut ordene mine. «Jeg er trans…» Hjertet mitt dunker hardt, og jeg studerer ansiktet hans nøye for å se reaksjonen hans. Han ser først overrasket ut, deretter sprer det seg et stort varmt smil over ansiktet hans. Han ser lettet ut. «Jeg trodde du skulle si du ikke var interessert, jeg.» Simen tar begge hendene sine i mine, ser ned på dem og puster rolig. «Dette er ikke noe problem for meg. Og… hvis du vil bli bedre kjent med meg, så vil jeg det også.» Vent! Han sier at det ikke er noe problem for han? At han vil… han vil gå på en date til? «Jeg vil bli bedre kjent med deg også,» smiler jeg, lettet.