Det kreves mer enn kjønnspoeng for å få flere mannlige psykologer

Seksualitetsopplysningen

Charlotte Sundstrøm

Vi trenger flere mannlige psykologer, men kjønnspoeng virker som en lite effektiv løsning på dette problemet.

For at framtidens psykologer skal reflektere samfunnet vi skal jobbe i og gi et godt behandlingstilbud, trenger vi mer mangfold. Under lupen akkurat nå er den skjeve kjønnsfordelingen. For å utjevne denne har det blitt innført kjønnspoeng i opptaket ved profesjonsstudiet i psykologi, noe som ser ut til å ha liten effekt. Jeg tror det trengs en bredere forståelse og innsats for at flere gutter skal bli psykologer.

I 2019 ble det innført kjønnspoeng ved profesjonsstudiet her i Bergen, noe som ga mannlige søkere med førstegangsvitnemål ett ekstrapoeng, og muligheten til å klatre bittelitt lenger opp på søkerlisten. Dette førte til at 8 menn som ellers ikke ville ha kommet inn, ble psykologstudenter i 2019 ⁽¹⁾Fanghol, T. A. (2021, 18. februar). Kjønnspoeng fikk 17 flere menn inn på psykologi. Khrono. Hentet fra https://khrono.no/kjonnspoeng-fikk-17-flere-menn-inn-pa-psykologi/556426. Fra i høst inkluderes også de som søker på ordinær kvote, noe jeg synes er en gledelig nyhet – eldre studenter har på gruppenivå mer motivasjon og holder oftere ut hele utdanningsløpet. En undersøkelse fra OsloMet ⁽²⁾Abrahamsen, B. A. (2020), Færre menn enn kvinner fullfører kvinnedominerte profesjonsutdanninger. Tidsskrift for samfunnsforskning. 2020;61(3):241-254   https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2020-03-03 viser at menn i andre kvinnedominerte profesjonsutdanninger dropper ut dobbelt så ofte som kvinner, og at alder er en sentral faktor. Kunnskapsdepartementet skal nå analysere virkningen av kjønnspoeng-ordningen. Kanskje er det en god start fra universitetenes side, men dette føles samtidig som et mer grunnleggende og strukturelt problem enn at det hjelper å kaste et ekstrapoeng på det. Hva ligger egentlig til grunn for guttenes studievalg?

Det fremstår ikke som om guttene mistrives på studiene selv om de kun utgjør omtrent 20 prosent av studentene. I auditoriet eller på seminarrommet er mennene ofte en synlig og verdsatt minoritet, som Hanne Haavind sier i LittPod-episoden “Salong: Kjønn og Terapi” ⁽³⁾Litteraturhuset i Bergen. (2019, 1. februar) Salong: Kjønn og terapi. Hentet fra https://soundcloud.com/litthusbergen/salong-kjonn-og-terapi-11022019 . Hun sier menn tar ordet relativt oftere enn andre, får mer taletid på seminarer, og vi lytter og responderer mer til menn. Guttene på mitt eget kull virker å ha et tett miljø blant seg, men samtidig er de deltakende i bredere sosiale sammenhenger. Nå har jeg ingen rapporter om hva de selv sier, men jeg tror det er trygt å anta at de ikke har det utrolig kjipt – de ser i det minste ikke ut til å bli marginaliserte hverken sosialt eller faglig.

En forklaring på hvorfor gutter ikke vil bli psykologer, er at studievalg i seg selv kan være basert på kjønnede verdier. En sentral teori rundt yrkesvalg kommer fra Gottfredsson ⁽⁴⁾Gottfredson, L.S. (2002). Gottfredson’s theory of circumscription, compromise, and self creation. Career Choice and Development, 4, 85-168. og handler om de akseptable rammene for valg individet tar. En vurderer i disse store valgene samfunnsmønstre, setter dem opp mot egen selvforståelse, og sorterer ut fra dette. Her spiller kjønn en stor rolle, og er igjen tett knyttet til egenvurderinger av sosial status. Vi ser også at det går lettere den ene veien enn den andre – gutter forkaster lettere alternativ basert på kjønn enn det jenter gjør. Det er lett å forestille seg en sammenheng mellom dette og den tradisjonelt høyere statusen til maskuline versus feminine kvaliteter.

Hvis vi ikke har gjort det allerede, kan vi ta et øyeblikk for å reflektere over hvorvidt yrker vi ser på som høy status, hvilke ambisjoner vi har og hvilke rammer vi setter for livsvalgene våre, har et kjønnet perspektiv. Psykologien er i en interessant særstilling, da den på en måte kan betegnes som et “omsorgsfag”, altså “kvinnefag”, samtidig som utdanningen har blitt prestisje. Blant sykepleiere, det ultimate omsorgsyrket, er bare ca. en av ti menn ⁽⁵⁾Statistisk Sentralbyrå. (2021, september). Helse- og sosialpersonell. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/07938/tableViewLayout1/. På profesjonsstudiet i psykologi har vi dobbelt så mange. I tillegg har vi flere gode og synlige mannlige forbilder innenfor psykologstanden. Forhåpentligvis kan Peder Kjøs og Ole Jacob Madsen inspirere flere enn meg.

I tillegg til preferanser, setter karakterkravene en stopper for mange. Snittet på psykologien kryper evig oppover, og vi vet at gutter på gruppenivå har lavere skoleprestasjoner enn jenter. På alle de seksårige profesjonsstudiene var i 2017 hele 73 prosent av studentene kvinner ⁽⁶⁾Reisel, L., Skorge, Ø. S., og Uvaag, S. (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Rapport 2019:6. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Her er det nærliggende å kritisere ikke bare de lite sensitive opptakskravene til høyere utdanning i Norge, men også et skolesystem hvor mange gutter faller utenfor. Vi vet at det er kjønnsforskjeller gjennomgående i utdanningsløpet – guttene presterer dårligere enn jentene i lesing og regning fra skolestart, og i økende grad i alle fag gjennom grunnskolen ⁽⁷⁾NOU 2019:3. (2019). Nye sjanser – bedre læring: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Oslo: Kunnskapsdepartementet.  Guttene er også overrepresentert blant de som dropper ut fra videregående skole ⁽⁸⁾Utdanningsforbundet. (årstall, dato). Frafall i videregående opplæring. Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/frafall/. Vi opphøyer maskuline kvaliteter, men neglisjerer guttenes behov.

Dette er samfunnsproblemer jeg tror er med på å resultere i at neste generasjon psykologer i hovedsak er kvinner. Det er ikke mitt verste mareritt, altså, og det betyr ingenting i min utopiske fantasi, men vi kan ikke ignorere at kjønn spiller en rolle her også. I verste fall er det med på å opprettholde negative samfunnstrender, for eksempel at menn ikke oppsøker psykolog på langt nær så ofte som kvinner, men samtidig er overrepresentert på selvmordsstatistikken. Jeg tror problemet har dype røtter, og de eneste løsningene er høytsvevende abstrakte ord som for eksempel bevisstgjøring, kompetanseløft og så videre, og så videre, som vi må ta ansvar for. Det er ikke sikkert kjønnspoeng-ordningen er så dum, den heller, men den føles litt som et plaster på et skuddsår.