Hvorfor foretrekker kvinnen den eventyrlystne mannen når hennes mor og søster finner det mer attraktivt med nedbetalt studielån og fornuftige karrièrevalg? Ny norsk forskning tror det skyldes gener og matematikk.
Blant menneskehetens mer eller mindre universelle fenomener finner vi uenighet innad i kjernefamilier rundt døtres valg av kjærester. Mens datteren ønsker den seksuelt attraktive og eventyrlystne mannen, anbefaler mor og søstre det pålitelige og sikre prospektet. Kjekkasen med store muskler og utsvevende livsstil vekker lettere kvinnens gunst, men det er den pliktoppfyllende A4-mannen de andre kvinnene i familien mener hun burde satse på.
Konflikten mellom den fornuftige anbefalingen og det mer lidenskapelige personlige valget, utspiller seg i uendelige variasjoner i de tusen hjem.
Det fornuftige versus det sexy
Tilsynelatende velmenende råd om datteren og søsterens utkårede er egentlig motivert av genetisk egoisme, tror evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair. Hvem kvinner faller for, og hvem de råder sine nærmeste til å velge, er nemlig knyttet til premisset for evolusjonens spill: Hvordan skal man sørge for at flest mulig kopier av egne gener overføres til neste generasjon?
Kennair og kolleger ved NTNU har studert hvem kvinner anser som idealmannen, både for seg selv og sine nærmeste. I en første studie spurte de mødre og deres døtre hva som kjennetegner idealmannen for datteren.
I studie nummer to sammenlignet de hvilke trekk søstre setter høyest hos egen partner, og for sin søster.
– Kvinner er generelt samstemte i at såkalt «full pakke» vil være det aller beste: En mann som både er snill, lojal og fornuftig, samtidig som han er sexy, macho og spennende. Dessverre er det slik at en kan bli nødt til å prioritere, og da kommer noen interessante forskjeller til syne, forteller Kennair, og utdyper:
– Mødre anser det som viktigere at datterens kjæreste er pliktoppfyllende og real, og interessant nok synes også søstre det samme. Men når det kommer til dem selv får pipen en annen lyd. Da veier mannens seksuelle attraktivitet tyngre.
Forskerne tror at misforholdet mellom råd og egne ønsker handler om matematikk og genetisk likhet. Ettersom kvinnen deler flere gener med egne barn enn med sine tantebarn, vil hun være mest opptatt av om egne barn har gode utsikter for å spre sine gener videre. Da vil det være en fordel om barna kan tiltrekke seg partnere, og sannsynligheten for dette økes hvis far bidrar med gener som virker forlokkende. Ergo ønsker kvinner å ha kjekkasen for seg selv.
Genkonkurransen
Til grunn for det hele ligger det en iboende konkurranse. Kvinner har felles interesse for velferden til familiens barn, og både barnebarn og tantebarn deler flere gener med deg enn et tilfeldig barn. De motstridende interessene har imidlertid utspring i at andres valg av partner kan redusere din mulighet for direkte spredning av egne gener.
– Det løper generelt en større risiko ved de fysisk attraktive mennene; man stoler rett og slett ikke like mye på dem. Blir din søsters mann en belastning, og du må bruke dine penger og ressurser på hennes barn, kan det gi deg mindre mulighet for å satse på egen reproduksjon, forteller Kennair, og poengterer:
– Ideelt sett burde mannen til søsteren din bidra med rikdom, status og personlige ressurser som også kommer deg og dine barn til gode, forteller Kennair.
En ekstra slagside ligger i at søstre kan ha felles interesse i å få barn med samme attraktive mann, og naturlig nok er det problematisk hvis søsteren din allerede har kapret mannen. Faktisk kan samme mekanisme også gjøre seg gjeldende hos din mor, til tross for at hun er forbi reproduktiv alder. Kennair mener dette kommer av at slike vurderinger ligger latent i oss, som en del av en ubevisst psykologi evolusjonen har utrustet oss med.
– Våre kropper og sinn har blitt utviklet basert på hva som ledet til spredning av gener, historisk sett. Kvinnene som ikke søkte seg mot attraktive partnere, og ikke forsøkte å påvirke søstres og døtres valg, fikk færre avkom, og ble dermed utkonkurrert. Derfor preger ikke deres gener vår psykologi.
Foreldre som styrer
Det oser muligens ikke seksuell spenning av tilbakebetalte studielån, veloverveide karrièrevalg og forkjærlighet for traust fornuftighet i livets små og store beslutninger. Samtidig er en slik stabil og trygg livsvei nettopp det man burde trakte etter i en partner, i alle fall fra perspektivet til din mor og søster. For dine pårørende er Amors piler og brusende blod en distraksjon fra det som egentlig betyr noe: at mannen er lojal og kan bidra til familiens velvære i fremtiden.
Norske kvinner er langt på vei likestilte, hvilket blant annet innebærer at de står friere til å velge partnere uten innblanding og kan forsørge familiene sine selv. Dette står i kontrast til hvordan situasjonen er i store deler av verden for øvrig, hvor normen er at familien har en avgjørende stemme i hvilken mann datteren velger. Således er det interessant at en finner en slik skjevhet i vektlegging av partners egenskaper i et samfunn som i utgangspunktet ikke legger sterke føringer på valg av kjæreste.
Kennair presiserer at teorien deres er veldig fersk og under utvikling, og at det derfor er flere ubesvarte spørsmål som videre forskning vil ta for seg. Han og kollegene på NTNU er for øyeblikket i gang med forsøk på å teste teorien eksperimentelt.
– Vi ønsker å teste teorien i laboratoriet, og se om vi kan påvirke de ulikhetene vi fant mellom mødre, døtre og søstre i en kontrollert setting. I så fall vil det gi gode holdepunkter for at vi er på sporet av en forklaring på hvorfor kvinner faller for og anbefaler ulike typer menn.
Referanser:
Conflicting Tastes: Conflicts Between Female Family Members in Choice of Romantic Partners.