DEBATTEN OM HELSEKLYNGEN: Brukergruppen mener det ikke gir noen mening å lage et bygg som gir dårlige rammebetingelser for studenter og ansatte, og mener det er underlig å lese i mediene om at det mistenkes en skjult agenda bak prosjektet.
Tekst av: Guri Rørtveit, instituttleder Institutt for global helse og samfunnsmedisin og leder av Sentral brukergruppe
Nina Jonassen Gundersen, masterstudent ved HEMIL- senteret og medlem av Sentral brukergruppe
Ingvild Hernar, ph.d.-kandidat ved Høgskolen i Bergen og medlem av Sentral brukergruppe
Gard Aasmund Skulstad Johanson, medisinstudent og medlem av Sentral brukergruppe
Vi leser i Katarsis at studentene ved Det psykologiske fakultet er kritiske til prosessen knyttet til utviklingen av første byggetrinn i Helsecampus Årstadvollen. De føler seg ikke hørt, og de er i tvil om prosjektet vil gi gode rammebetingelser for studentgruppen. Vi vil gjerne bidra med noen opplysninger og noen synspunkter.
Studentene tar oppgjør med ledelsen: Uprofesjonelt og lovstridig
Universitetsstyret har vedtatt at det skal etableres en helseklynge på Årstadvollen med et første byggetrinn som skal være ferdig i 2019. Helseklyngen er en samling av miljøer som sammen skal inn i nye bygg. Bygningenes utforming er viktig for å oppnå det som er visjonen, blant annet økt tverrfaglig samhandling. I helseklyngen ønsker vi å skape et studentmiljø der studenter fra ulike fag treffer hverandre, utveksler ideer og kunnskap og inspirerer hverandre. I tillegg skal Helsecampus bli et godt sted å forske og undervise for de vitenskapelig ansatte. Det gir ingen mening å lage et bygg som gir dårlige rammebetingelser for disse målene. Ingen vil ha nytte eller glede av det, og det er derfor underlig å lese i de nevnte mediene en mistanke om en slik skjult agenda.
I forprosjektet som pågår nå i høst, har ledelsen ved alle miljøene som er planlagt inn i byggetrinn 1 meldt inn nåværende arealer, arealbehov for fremtiden samt muligheter for sambruk av arealer. De miljøene det dreier seg om er Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Institutt for klinisk psykologi, HEMIL-senteret, deler av Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, i tillegg til mindre enheter fra Uni Research Helse, Høgskolen i Bergen og Bergen kommune. Ingen av oss vet hvor stor ekspansjon vi kan forvente verken for stillinger eller studenttall i årene som kommer. Vi skal arbeide på nye måter – hvilke krav vil det stille til romutforming? Vi vet ikke, men vi må likevel planlegge for fremtiden. Å bli værende i eksisterende bygg løser ikke dette dilemmaet.
Universitetsinstituttene bringer inn mange studentgrupper, og det gir behov for undervisningsarealer av ulike slag. Forprosjektet skal gi arkitektene et grunnlag for å skissere løsninger som indikerer om det er mulig å løse alle arealbehov. Dette skal gi et grunnlag for universitetsstyret til å ta en endelig beslutning om å gå videre med byggetrinn 1. Det tegnes ikke et ferdig bygg nå.
Spliden om helseklyngen: Ledelsen svarer
Den sentrale brukergruppen er nedsatt for å ivareta brukernes interesser i arbeidet med utforming. Det er lagt stor vekt på studentenes stemme, og tre av de totalt åtte medlemmer av brukergruppen er studentrepresentanter. Det er viktig at studentgruppene som er planlagt inn i Helsecampus bruker studentrepresentantene i brukergruppen til å melde behov og få informasjon.
Frykter for fremtiden til fakultetet
Samtidig som brukergruppen skal fremme miljøenes interesser, må vi ivareta viktige verdier, slik som likeverdighet mellom miljøene som skal inn og bærekraftig bruk av ressurser. Når det gjelder bærekraftig ressursbruk, så er det åpenbart at sambruk og god utnyttelse av undervisningslokaler kan føre til mindre behov for lokaler etter samlokalisering enn det miljøene i dag trenger hver for seg. Det er også nødvendig og riktig å se tilgjengelige undervisningslokaler i Nye odontologibygg i sammenheng med behovene som de nye miljøene kommer til å ha på Årstadvollen. Ønske om å tilpasse seg fremtidens undervisningsformer gjør at mange grupperom er vektlagt som et behov fra alle utdanningsmiljøene. Spesialfunksjoner i tillegg til undervisning er klinikkvirksomhet (psykologiklinikker og legesenter) og studentdrevet apotek. Her er det nødvendig å ivareta logistikk, taushetsplikt og opplæring av studenter. Nærheten mellom utdanning og praksis står svært høyt på prioriteringslisten for alle miljøene som skal inn.
Brukergruppen skal bidra til å ivareta at funksjonen av bygget blir god for alle miljøene hver for seg og samlet. Derfor har hele brukergruppen vært svært positiv til tanken om å videreføre ordningen med teamkontor for psykologistudentene i et format som kan fungere i det nye bygget. Dette fraviker likeverdighetsprinsippet ettersom andre studenter ikke får de samme vilkår i bygget, men brukergruppen ser at dette kan gi stabilitet og tilhørighet for en viktig studentgruppe, og en ringvirkning kan bli at flere studenter føler seg hjemme der.
Hvert fagmiljø må bestemme for seg selv om helseklyngen gir nye muligheter som de ønsker å ta del i. Det har ikke brukergruppen noen mening om. Forprosjektet skisserer løsninger som gir tro på at det er mulig å flytte alle miljøene til Helsecampus Årstadvollen dersom de ønsker det. Det er så langt som prosjektet er kommet nå.
Derfor ønsker ledelsen å flytte store deler av fakultetet
Selv om flytting og omkalfatring alltid vil ha noen ulemper, så gir helseklyngen og det nye bygget en helt ny mulighet til samarbeid på tvers for både utdanning og forskning. Fagmiljøene som skal inn i Helsecampus Årstadvollen er ikke motstandere, men fremtidige samarbeidspartnere. Brukergruppen har som ledetråd at ingen er tjent med dårlige løsninger verken for seg selv eller samarbeidspartnerne.