Dagdrømmingsnettverket

Innsiktsredaktør

Illustratør

Brødbaking, totalrenovering og friluftsliv er alle aktiviteter som eksploderte i 2020. Hvorfor er det vanskelig å ikke gjøre noen ting som helst? Et nettverk i hjernen kan gi oss noen av svarene. 

Hva skyldes denne trangen til å finne på noe å gjøre? Et enkelt svar er kjedsomhet etter for mye tid for seg selv. Vitenskapen gir likevel mulighet for alternative svar. Det såkalte «Default Mode”-nettverket (DMN) kan være med på å forklare noen av de nye hobbyene våre. 

Saken fortsetter under annonsen

DMN ble oppdaget på tidlig 2000-tallet av Marcus Raichle, som undersøkte pasienter ved PET og fMRI-scanning. En rutineundersøkelse med hjerneavbildningsteknikker skiller mellom to betingelser: hviletilstand og oppgaveløsning. Dette er for å kartlegge hvilke områder i hjernen som er aktive når man utfører en oppgave, ved å se på kontrasten mellom de to betingelsene. Den banebrytende og noe tilfeldige oppdagelsen handlet imidlertid om hjerneaktivitet under hviletilstanden. 

fMRI-bildene viste at spesifikke områder ble aktivert under hvile (1)Raichle, M. E. (2015). The brain’s default mode network. Annual review of neuroscience, 38, 433-447.Nettverket bestod av forskjellige hjerneområder langs midtlinjen av hjernen, og fikk navnet DMN. Grunnen til at det kalles et nettverk er fordi områdene aktiveres samtidig og korrelerer med hverandre i forhold til hjerneaktivitet (2)Danckert, J., & Merrifield, C. (2018). Boredom, sustained attention and the default mode network. Experimental brain research, 236(9), 2507-2518..

Sterk kobling til selvet

DMN er med andre ord et nettverk som aktiveres når man dagdrømmer, hviler, og rett og slett lar tankene fly – men hva tenker vi på? Området medial prefrontal korteks (mPFC) i DMN er spesielt interessant. Det viser seg nemlig å være aktivt når vi tenker på ting som handler om oss selv i fortiden, samt hypotetiske scenarioer i fremtiden (3)Kelley, W. M., Macrae, C. N., Wyland, C. L., Caglar, S., Inati, S., & Heatherton, T. F. (2002). Finding the self? An event-related fMRI study. Journal of cognitive neuroscience, 14(5), 785-794.. Når vi forestiller oss hvordan andre vil beskrive oss har mPFC også økt aktivering (4)Ochsner, K. N., Beer, J. S., Robertson, E. R., Cooper, J. C., Gabrieli, J. D., Kihsltrom, J. F., & D’Esposito, M. (2005). The neural correlates of direct and reflected self-knowledge. Neuroimage, 28(4), 797-814.

«Default mode» kan oversettes til «standard-modus», som peker på at det er dette moduset hjernen faller tilbake på når man ikke gjør noe som helst. Tilknytningen til selvet tyder på at vi foretrekker forestilte virkeligheter over det virkelige miljøet i øyeblikket. Men er dette en preferanse som gjelder for alle, alltid? 

Å «tenke på seg selv» kan i mange sammenhenger være svært nyttig. Selv-refererende prosessering kan imidlertid også være destruktivt dersom scenarioer man forestiller seg er vanskelige situasjoner eller tanker.  

Roten til nevrotisisme?  

Å «tenke på seg selv» kan altså oppleves både ubehagelig eller spennende. Forskning på selv-refererende prosessering har vist at positive utfall av slike tanker kan være kreativitet og bedre beslutningstaking (5)Perkins, Adam M, Arnone, Danilo, Smallwood, Jonathan, & Mobbs, Dean. (2015). Thinking too much: Self-generated thought as the engine of neuroticism. Trends in Cognitive Sciences., 19(9), 492-498.. For eksempel kan det være spennende og inspirerende å tenke hvordan man skal oppføre seg på et jobbintervju for drømmejobben man vil søke i fremtiden. 

Forskningen peker likevel også på negative utfall, som økt grubling på negative tanker. For eksempel vil det å tenke «hvis gymtimen neste uke handler om dansing, kommer jeg til å se ut som en total idiot» ikke øke motivasjonen for å stille på skolen den dagen. 

Perkins og kolleger (6)Perkins, Adam M, Arnone, Danilo, Smallwood, Jonathan, & Mobbs, Dean. (2015). Thinking too much: Self-generated thought as the engine of neuroticism. Trends in Cognitive Sciences., 19(9), 492-498. har undersøkt sammenhengen mellom høy nevrotisisme skår og negativ selv-refererende prosessering. Funnene peker på at personer med høy skåre har en «negativ grublende emosjonell stil» i sin selv-refererende prosessering, samt at både nevrotisisme og selv-refererende tanker er linket til endringer i mPFC. Disse funnene gjør videre at det stilles spørsmål ved om individuelle forskjeller i selv-refererende prosessering med en sårbarhet for negative elementer er selve «maskineriet» til nevrotisisme (7)Perkins, Adam M, Arnone, Danilo, Smallwood, Jonathan, & Mobbs, Dean. (2015). Thinking too much: Self-generated thought as the engine of neuroticism. Trends in Cognitive Sciences., 19(9), 492-498..

Forskning viser også en betydelig korrelasjon mellom kjedsomhet og aktivering av DMN. DMN er et nettverk som heller ikke inkluderer primær sensoriske eller motoriske regioner. Å utføre en aktiv oppgave som å bake et brød, ta seg en joggetur eller se en film vil derfor deaktivere DMN (8)Danckert, J., & Merrifield, C. (2018). Boredom, sustained attention and the default mode network. Experimental brain research, 236(9), 2507-2518.. En hypotese er derfor at det ikke er DMN i seg selv som forklarer de nye hobbyene våre, men heller flukten fra det.

Referanseliste[+]

Annonse