Covid-19 – en mulighet for lærdom

Innsiktsredaktør

Illustratør

Hendelsene som utspiller seg på grunn av virusepidemien påvirker spesielt sårbare grupper i samfunnet. Konsekvensene vil potensielt legge grunnlaget for flere nye oppdagelser om menneskeheten. Hvilken psykologisk lærdom kan vi sitte igjen med når pandemien er over? 

Mot slutten av andre verdenskrig opplevde Nederland det som i dag kalles for «Sultvinteren». Tyskland sperret muligheten for å importere mat, og nærmere fem millioner mennesker levde på én fjerdedel av maten de vanligvis ville hatt. Dette førte til en endring i befolkningens metabolisme. Konsekvensene av dette var blant annet at barna fikk flere sykdommer, og i voksen alder ble de overvektige til tross for «normalt» matinntak. Observasjonene fra “Sultvinteren” la grunnlaget for flere nye forskningsfunn innen epigenetikk (1)Bioteknologirådet. (2019, 4.mars). Epigenetikk. Hentet fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/epigenetikk/. Dette viser at katastrofale hendelser kan føre til økt forskning som kommer samfunnet til gode. Det er derfor nærliggende å anta at viruset verden nå står overfor vil kunne gi oss nettopp dette. 

Isolering og distansering

Viruset stiller oss overfor en situasjon med liten grad av forutsigbarhet. Ved andre utfordrende situasjoner har en ofte opplevd lignende situasjoner i forkant, og dermed har man også en håndteringsmekanisme for dette. Covid-19 hadde derimot ingen hørt om før, og til og med myndighetene var usikre i sin håndtering. For eksempel er reiserådene fra regjeringen blitt forlenget «inntil videre» (2)Utenriksdepartementet. (2020, 9.april). Informasjon om reiser og koronavirus – spørsmål og svar. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/korona_info/id2691821/.. Som følge av manglende forutsigbarhet opplever mange usikkerhet og utrygghet. Dette kan videre føre til håpløshet, som igjen kan føre til flere psykiske lidelser forårsaket av stress (3)Ursin, H., & Eriksen, H. (2010). Cognitive activation theory of stress (CATS). Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 34(6), 877-881..  

Saken fortsetter under annonsen

Den største fellesnevneren for viruset er sosial distansering. Folkehelseinstituttet beskriver karantene som “innskrenking av bevegelse/sosial omgang for personer som har vært eksponert for et smittestoff, men som ikke har utviklet klinisk sykdom”, mens “isolering brukes oftest som begrep når pasienter med smittsom sykdom isoleres i eget rom i helseinstitusjon. Hjemmeisolering vil tilsvarende bety at pasienter isoleres hjemme” (4)Folkehelseinstituttet. (2020, 3.april). Hjemmekarantene og hjemmeisolering – råd til helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/.. Store deler av verden lever nå med en av disse formene for distansering. Noen lever med familien sin, andre lever alene eller med en partner. 

Fanget med egne tanker

Kravet til sosial distansering medfører en rekke negative ringvirkninger for samfunnet. Noen grupper i samfunnet rammes spesielt hardt av økonomisk nedgang. Lav sosioøkonomisk status er en velkjent faktor for psykososiale problemer (5)Yu, Y., & Williams, D. R. (1999). Socioeconomic status and mental health. In Handbook of the sociology of mental health(pp. 151-166). Springer, Boston, MA.. Sorg kan også være en naturlig reaksjon. Man sørger over livene som har gått tapt, men man sørger også over sosiale og kulturelle aspekter som for eksempel materielle goder og hendelser som ikke lenger er tilgjengelige (6)Dyregrov, A., Dyregrov, K.& Kristensen, P. (2017, 17.juli). Hva vet vi om sorg og komplisert sorg?. Psykologisk. Hentet fra https://psykologisk.no/2014/09/hva-vet-vi-om-sorg-og-komplisert-sorg/.. Denne sorgen vil man også kunne kjenne på i karantene, da flere daglige begivenheter er gått tapt for en uviss lengde frem i tid. 

For å forstå hvordan karantene og isolasjon kan påvirke mennesker under korona-krisen kan man se på studier av mennesker som har levd i isolasjon. Et eksempel på dette er fanger i fengsel eller personer som er innlagt på sykehus med sterkt svekket immunforsvar. Konsekvensene av fangeisolasjonen er ulike, men kan innebære økt vold, sosial tilbaketrekning og selvskadende tendenser. Lignende funn er vist når pasienter med svakt immunforsvar blir isolert over lengre tid på sykehus, der de vanligste funnene var økt forekomst av depressive tanker, angst, ensomhet og sinne (7)Abad, C., Fearday, A., & Safdar, N. (2010). Adverse effects of isolation in hospitalised patients: A systematic review. Journal of Hospital Infection, 76(2), 97-102.

En studie viste at isolerte fanger som hadde psykiske lidelser i forkant av isolasjonen, fikk enda mer alvorlige psykiske vansker under selve isolasjonen (8)Haney, C. (1993). Infamous punishment: The psychological consequences of isolation. National Prison Project Journal, 8(2), 3-7.. Tidligere psykiske lidelser blant sykehuspasienter viste i likhet tendenser til forverring (9)Abad, C., Fearday, A., & Safdar, N. (2010). Adverse effects of isolation in hospitalised patients: A systematic review. Journal of Hospital Infection, 76(2), 97-102.. Isolasjon kan dermed sees på som en risikofaktor for å utvikle eller forverre psykiske lidelser. Det er altså ikke uten grunn at flere fremhever viktigheten av å fortsette den sosiale kontakten på digitale plattformer eller å gå en tur i nabolaget for et stueskifte i disse tider (10)Senter for Krisepsykologi. (2020, 23.mars). Hvordan støtte hverandre i koronatider. Hentet fra: https://www.uib.no/sfk/134603/hvordan-støtte-hverandre-i-koronatider?fbclid=IwAR0lGuxzC2jYMTt-rTBl7Vp7x7E_v7SARVzh10KF95jIBhc6qgbTp-xKJ3I. Kartlegging og oppfølging av utsatte individer kan redusere det økte trykket de føler på i dagens situasjon. 

Den direkte forverringen som følger av sosial distansering forekommer samtidig som andre risikofaktorer for psykiske lidelser, som redusert sosioøkonomisk status og stress. Dette kan kobles til flere sårbare grupper i samfunnet vårt i dag. For eksempel kan personer som allerede sliter med ensomhet, depresjon og angst, også stå i fare for tap av sosioøkonomisk status. Dette kan i sin tur påføre usikkerhet og stress, og vanskeliggjøre situasjonen ytterligere. Forskning på “den usynlige fienden” fra et psykologisk standpunkt vil kunne gi oss flere svar på hvordan mennesker håndterer en krisesituasjon, og dermed også gi oss grunnlag for å hjelpe de som er mest sårbare. 

Øynene åpne for læring

Det er ikke alle land som har valgt lik strategi for å takle viruset, og Norge kan sees på som et land med strengere tiltak for å hindre smittespredning enn mange andre land. For eksempel har ikke nabolandet vårt, Sverige, på langt nær iverksatt like drastiske tiltak for sosial distansering. Ulike tiltak for å håndtere smittespredning er en nødvendig forutsetning for å kunne finne ut hvilken korona-tiltak som fungerer best og gir minst slitasje på samfunnet, og kan brukes som et nyttig sammenligningsgrunnlag for å se på forverring hos enkeltindivider som en følge av krisen og de iverksatte tiltakene. 

Dette gjelder også for de med psykiske vansker og de som er i risikogrupper. De forskjellige tiltakene vil slik gi oss pekepinner på hvordan psykisk lidende individer best mulig kan håndtere denne typen situasjoner, og følges opp av helsepersonell. Når denne kunnskapen foreligger vil man i framtiden være bedre rustet med klare strategier dersom en lignende pandemi skulle oppstå i framtiden.

For øyeblikket er fokuset å bremse spredningen av viruset, slik at man sparer flest mulig liv og ikke overbelaster helsevesenet. Etterdønningene er det ikke like mye snakk om, men de vil like fullt ankomme. Til tross for mørke utsikter, vil det også være mulig å skape ny kunnskap, som kan ivareta sikkerheten til samfunnet og borgerne i fremtiden. 

Referanseliste   [ + ]