Bokanmeldelse: Jan Ingar Grindheim
«To say yes to life is not only meaningful under all circumstances – because life itself is – but it is also possible under all circumstances.” – Viktor E. Frankl
Boken «Yes to Life – In Spite of Everything» er basert på tre foredrag som Viktor Frankl holdt i Wien i 1946, kun ni måneder etter han ble frigjort fra fangenskap. Først nå, 75 år senere, er disse tekstene gjort tilgjengelig for et internasjonalt publikum. Disse foredragene fokuserer henholdsvis på selvmord, dødelig sykdom og livet i konsentrasjonsleir, en saksliste så mørk at det er kun Frankl sitt stoiske og håpefulle verdigrunnlag som kan vende dette til å bli et livsbekreftende budskap. Som boken sier selv i sin undertittel: ja til livet, på tross av alt.
Så hvordan kan man beholde håpet i møte med kriser og omstendigheter som begrenser livet? Dette er eksistensielle spørsmål som brått har blitt aktuelt for de fleste mennesker under den globale pandemien. De som har lest Man’s Search for Meaning kjenner Frankl sine tre pilarer for å skape mening i tilværelsen: «We give life meaning through our actions, but also through loving and, finally, through suffering.” (s. 44). Denne boken går dypere inn i det tredje aspektet om hvordan finne mening i møte med livets lidelse. Hvordan vi takler eksistensielle vansker viser hvem vi er og hvordan vi gir mening til livet.
Etter å ha erfart livets forgjengelighet i konsentrasjonsleirene har Frankl et ganske annet syn på hva som er et suksessfullt liv enn det vårt individualiserte og prestasjonsdrevne samfunn har. Alle våre liv er til syvende og sist ikke en suksess i form av ytre mål, for alle våre spor vil etter hvert forsvinne, hevder forfatteren. Alt handler dermed om de indre suksesser, hvordan klarer vi å være menneskelig i møte med livets motstand og lidelse. En sentral men gammeldags verdi hos Frankl er plikten, plikten til å leve selve livet. Så lenge vi har pust og bevissthet så er vi ansvarlige for å gi mening til spørsmålene i vår egen eksistens. Ifølge ham ville alt annet være å gi opp å eksistere, enten psykisk eller fysisk. Derfor taler også Frankl veldig sterkt mot selvmord og eutanasi, to temaer han går i dybden på i foredragene sine. Lidelse er bakt inn i selve eksistensen, og ved å si ja til livet godtar man også tilværelsens vonde og vanskelige betingelser.
Denne boken er et tidlig utkast til ideer Frankl presenterer med større bredde i sitt senere litterære opus. Det er en kort og viktig tekst som vitner om at den østerrikske psykiateren er midt i prosesseringen av hva han har opplevd. Det er et sterkt dokument til hvordan en mann ikke lot seg knekke, og en innsikt i hvordan Frankl prøver å finne sammenheng, mening og håp kort tid etter det enorme traumet han ble utsatt for.