Akademia har utnyttet meditasjonen for stressmestring og terapi, men kan den også være et empirisk verktøy? I boken «Waking Up» argumenteres det for nettopp dette.
Skrevet av: André Syvertsen
Student ved Det psykologiske fakultet
Sam Harris
WAKING UP – A Guide to Spirituality Without Religion
Utgitt 9. september 2014 av Simon & Schuster
Sam Harris, filosof, nevroviter og medlem av «The Four Horsmen of New Atheism» har nok engang travet over hans fiendes områder. Områder fylt av kors, kippa og khimar. Tidligere har rytteren forsøkt å vitenskapelig forklare hvordan ateister og intettroende kan skille rett fra galt, et slag dokumentert i «The Moral Landscape». I «Waking Up» ønsker Harris å ta tilbake spiritualitetsbegrepet for den sekulære verden. Han ønsker også å fortelle hvordan leseren kan oppleve spiritualitet på egenhånd. Opplevelser der man løsriver seg fra selvet, det du kaller jeg, og opplevelser der man føler seg ett med universet – uten å hevde at man faktisk er det. Framgangsmåten er enkel: Masse meditiasjon eller litt DMT*.
«Waking Up» er delvis kritikk, selvbiografi, manual og lærebok. På sine knappe 200 sider forteller Harris deg hvordan meditiasjon og østlig tenkning fant veien til den vestlige verden, hvilke guruer som er verdt å høre på, hvem som burde holdt seg i hula si og hvordan du selv kan meditere. Boken vier også to av sine fem kapitler til vitenskapen bak selvet og bevissthet. Disse temaene omtales ikke i isolasjon, men tenkes å ha gjensidig forklarende forhold med meditasjon og psykedeliske stoffer. En gjennomgående idé er at man kan skille jeg-et fra bevisstheten. Dersom selvet oppleves som en person i et rom, skal det være mulig å være rommet i seg selv.
Harris argumenterer med to empiriske våpen: Fra opplevelse og vitenskap. Førstnevnte innebærer en grundig introspeksjon (det vil si å hente kunnskap fra egne opplevelser) av egen bevissthet slik den fremtrer under meditasjon eller andre transcenderende tilfeller. Grundig introspeksjon er den omdøpte definisjonen til spiritualitet og skal kunne finne sannheter i seg selv. Illusjonen av selvet blir den første motstanderen til Harris, nå armert med spiritualitet. Selvet oppleves som en grunnmur i alle bevisste opplevelser. Dersom vi kan knuse denne grunnmuren og oppleve bevisstheten i «ren» form vil det i seg selv bevise at man nettopp ikke er bundet til å oppleve verden på denne måten til enhver tid. Den grundige introspeksjonen må likevel være kompatibel med vitenskapen. Det er dette som skal skille Harris fra de religiøst spirituelle.
Hadde vi bare sittet igjen med Harris’ egne erfaringer hadde det vært en frustrerende bok. Vi får likevel midlene til å oppleve det på egenhånd. «Waking Up» har også styrken at vitenskapelige studier kreativt utnyttes for å besvare de filosofisk utfordrende sidene ved vår opplevelse. Eksempelvis har nevropsykologiske studier av split brain-pasienter (som har fått hjernehemisfærene separert) interessante implikasjoner for bevissthet og selvet. Harris nådde likevel ikke frem til meg med alle analogiene sine. Illusjonen av selvet ble ved et punkt sammenlignet med en hodeløs tilværelse, til tross for at analogien ble utbrodert var det vanskelig å forstå akkurat hva dette innebærte. Jeg frykter det kan være tlfellet for en rekke andre lesere også. For virkelig å få med deg budskapet, må du nok sette deg ned på puta og ta beina i kryss. Når det er sagt er det likevel noe å hente for deg som bare leser, troende eller ei.
* DMT, dimetyltryptamin, er et psykedelisk stoff som gir sterke hallisunogene reaksjoner.