Bokanmeldelse: Jan Ingar Grindheim
Hvordan se sannheten i øynene, akseptere seg selv og få et bedre liv? ISTDP-pionér Jon Frederickson har skrevet en bok om nettopp dette.
I hvilken grad man klarer å forholde seg til sine egne vanskelige følelser er selve utgangspunktet for psykisk helse, relasjoner og livskvalitet. Den psykodynamiske tradisjonen etter Freud sitt kanskje viktigste bidrag til terapien er konseptet om forsvarsmekanismer, beskyttende strategier mot vanskelige følelser. Når våre omstendigheter er så vonde at vi ikke klarer å håndtere følelsene vi får, kommer forsvarsmekanismene inn for å håndtere ubehaget. Dette gjør vi alle i ulik grad, men det er forskjell på hvor ofte og hvilke forsvar som aktiveres. Hvis man stenger ute sine vonde og vanskelige følelser og vrenger selve virkeligheten for å få det bedre, vil det få alvorlige konsekvenser.
Jon Frederickson er en amerikansk terapeut som jobber innenfor den psykodynamiske tradisjonen, nærmere bestemt en form for korttids psykodynamisk terapi kalt Intense Short Term Dynamic Therapy (ISTDP). Hovedfokuset i ISTDP er nettopp å konfrontere og jobbe mot forsvarene som dukker opp i nære relasjoner og i møte med terapeuten, og som hindrer oss fra å leve ærlig og autentisk med oss selv og andre.
Hovedpoenget til Frederickson er at forsvarene våre er løgner, og han fokuserer på at vi må være ærlige med oss selv. Alt for ofte lever vi i våre egne illusjoner av verden, andre og oss selv, og dermed unngår vi våre virkelige liv. Denne forfatteren ønsker at vi skal slutte å projisere våre fantasier på andre og slutte å ønske at ting var annerledes enn det de er. Slik sett kan boken minne om mer mindfullness-baserte prinsipper om aksept og non-dualitet som potensielle lesere kan kjenne igjen fra annen selvhjelpslitteratur. Vår psykiske helse er på sitt sunneste og mest modne når vi våger å forholde oss til mennesker slik som vi er, ikke som vi burde være. Motstand vil kun skape lidelse. Vi mennesker og vårt følelsesliv er kaotiske og vanskelige, og hvis vi avviser disse delene av virkeligheten så avviser vi verden som den er skapt. Og når vi unngår denne sannheten om oss selv så overfører vi den gjerne til menneskene rundt oss. Følelser og tanker vil alltid oppstå inne i oss, og alle forsøk på å skyve dem vekk kaller Frederickson psykologisk selvskading. «Det finnes ingen kur mot å være menneske», skriver forfatteren. Helbredelsen ligger i å tåle å vise sitt eget ufullkomne menneske, og møte det ufullkomne og menneskelige hos andre.
Modellene og språket i ISTDP er komplekst og inneholder mange antagelser om det ubevisste, men i denne boken har Frederickson tatt de viktigste konseptene og gitt det en språkdrakt som er tilgjengelig for det allmenne publikum. Alle hans poenger er eksemplifisert med vignetter fra hans terapirom, og ved første øyekast fremstår boken som en selvhjelpsbok mot selvsabotering. Men Frederickson er klar på at for å få en virkelig endring på områdene han beskriver må det gjøres i nære relasjoner og aller helst i terapi, for det er når det sier stopp for vår egen selvinnsikt at våre blindsoner begynner og livsløgnene manifesterer seg.
En kritikk mot hele diskursen om forsvarsmekanismer er at den er umulig å forsvare seg mot [sic] for pasientene. Hvis alle dysfunksjonelle og skjeve mellommenneskelige dynamikker kan forklares med at den svake part ønsker dette på et ubevisst nivå, må individet selv ta ansvar for vonde ting som blir gjort mot en. I en av bokens mer kontroversielle vignetter forteller Frederickson om en kvinne som opplever at ektemannen krysser hennes intime og seksuelle grenser uten at hun klarer å si nei, og forfatteren bruker dette som et eksempel på å bli ansvarlig for sine egne dysfunksjonelle valg. Her, og i flere andre passasjer, virker Frederickson dramatisk og unyansert. Tonen kan derfor til tider bli noe rigid og hard. Forfatteren har veldig klare oppfatninger om hvordan verden henger sammen og det er bare for pasientene å se den brutale virkeligheten i øynene og håndtere den.
Alt i alt er denne boken en realitetssjekk som vil utfordre dine blindsoner. For den interesserte psykologistudent er det en veldig god introduksjon til psykodynamisk forståelse av forsvarsmekanismer og hvordan disse skaper dysfunksjon og patologi.