Hvordan kan bevissthet komme ut av en geléaktig klump på halvannen kilo? Forsker Mark Price tror sammenhengen mellom hjernens aktivitet og subjektive opplevelser kan forklares, men da må vi gi slipp på noen dype antagelser.
Dette er andre del av en dobbelartikkel om vitenskapelige forsøk på å forstå menneskelig bevissthet. Les første del her.
I artikkelen Er menneskelig bevissthet en uløselig gåte? presenteres det grunnleggende problemet med subjektive opplevelser i en virkelighet underlagt fysikkens lover. Studert fra utsiden later det ikke til å gi noen mening at vi har opplevelser på innsiden. Samtidig fremstår det absurd å tvile på at våre erfaringer er ekte, og en blir stående igjen med det bemerkelsesverdige spørsmålet: Hvorfor føles det som noe å være en menneskelig hjerne?
Vår tids gåte
Professor Mark Price ble tidlig i sine studiedager opptatt av bevissthet som fenomen, som han opplevde at psykologifaget i liten grad adresserte. Dette ble utgangspunktet for en akademisk karrière som kretser rundt ulike aspekter ved bevissthet, deriblant det grunnleggende spørsmålet om hvorfor vi i det hele tatt har en følelse av å være til stede.
Price er ikke overbevist om at bevissthet må være like mystisk som intuisjonen forteller oss. Han tror en av grunnene til at bevissthet har kommet i forgrunnen som det mest mystiske ved våre sinn, er hvilke fremskritt man har gjort i å forstå andre sider ved sinnet.
– For 150 år siden var man på bar bakke med hensyn til å forstå hvordan hukommelsen fungerer, eller hvordan vi tenker og løser problemer. I dag kan slike egenskaper i økende grad forklares via ordinære prosesser i hjernen, og mystikken fordufter, sier Price.
Vitenskapens historie er full av eksempler på fenomener som ble definert som unike og uløselige før de nødvendige funnene og teoriene kom på plass. Bevissthet kan være det seneste i rekken av problemer som bare virker uløselige i uvitenhetens slør.
– Går vi 200 år tilbake i tid var folk forbløffet over at liv kunne eksistere, og de tenkte at man trengte en uoppdaget magisk ingrediens for å forklare forskjellen mellom levende og død. Siden vi nå forstår evolusjon, DNA, og andre byggestener for liv, tenker vi derimot ikke lenger at livet er utenfor vitenskapens rekkevidde, forteller Price.
Bevissthet som en idé
En innfallsvinkel Price selv har tro på anser bevissthet som en oppfatning mennesker har om seg selv, heller enn en faktisk «ting» eller egenskap. Det tilsynelatende ikke-fysiske og uforklarlige ved subjektive opplevelser mener han handler mer om begrensninger ved menneskelig forestillingsevne enn om bevissthetens egentlige natur.
– Vi er som uvitende tilskuere på et trylleshow; vitne til noe som burde være umulig, uten å være klar over at magikeren lurer oss. Gjennom introspeksjon har vi tilgang til de mystiske resultatene av hjernens triks, men vi er intetanende om prosessene som ligger bak.
Han hevder videre at det å tillegge sine opplevelser en sjelelig kvalitet er en grunnleggende menneskelig tendens.
– Menneskehjernen er spesialisert på å finne sammenhenger og klassifisere fenomener som objekter og kategorier. Når denne strategien anvendes på et abstrakt begrep som bevissthet, ender vi gjerne opp med forestillinger om at det er en slags «ånd» i hjernens maskineri.
Skal man legge denne intuitive forståelsen av bevissthet til grunn, vil vitenskapen komme til kort, tror Price. Det blir som jakten på mytiske beist som Loch Ness eller Bigfoot: Det er nok mer interessant å spørre hvorfor folk tror på slike fortellinger enn å kreve at forskere endelig finner skapningene.
På samme måte vil forskere aldri kunne finne «ånden» i hjernen. Price mener et fruktbart alternativ er å akseptere at bevissthet ikke eksisterer uavhengig av idéene vi har om bevissthet. I så fall behøver vi ikke lenger stille umulige spørsmål om hva slags type «ting» bevissthet er, og hvordan noe slikt kan eksistere i et fysisk univers.
– I stedet bør vi ta tak i spørsmålet om hvorfor vi tror vi har bevissthet, og hvilken rolle en slik idé har i våre sinn. Med det har man gått fra et grunnleggende filosofisk spørsmål til et spørsmål om menneskelig psykologi, hevder han.
Hjernens teori om hjernen
Et presserende spørsmål er likevel hvorfor vi i det hele tatt har forestillinger om oss selv, uavhengig av hvor upresise de måtte være. Hvorfor er en biologisk maskin som hjernen klar over at den eksisterer? Kunne den ikke bare vært sort og tom på innsiden?
Price mener svaret ligger i at det evolusjonært sett er hensiktsmessig for bestemte organismer å oppfatte seg selv som bevisste individer.
– Hjernen bearbeider informasjon fra omgivelsene for å styre organismen mot optimal fungering, og i menneskehjernen er disse prosessene uhyre kompliserte fordi vår atferd er så fleksibel og mangfoldig, forteller han, og fortsetter:
– For å kunne sortere all informasjon og styre organismen, konstruerer hjernen en modell av seg selv. Denne modellen inkluderer forestillingen om å være et «jeg» med bevissthet og fri vilje – i en verden befolket av andre «jeg» med bevissthet og fri vilje.
Price hevder med andre ord at det er hjernen som beskriver seg selv – til seg selv. Et avgjørende poeng er at denne beskrivelsen ikke behøver å være korrekt i vitenskapelig forstand. Beskrivelsen hjernen gir av sin egen aktivitet – med tilsynelatende magiske kvaliteter – er formet av hundretusener av år med evolusjon. Og gammel vane er vond å vende.
– Introspeksjon er et håpløst verktøy i denne sammenhengen. Vår intuitive opplevelse av å være et menneske er utviklet for at vi skal fungere som psykologiske individ i sosiale grupper, og dette perspektivet er så dypt forankret i oss at det begrenser evnen til «objektiv» analyse av bevissthet.
Behovet for «terapi»
Price innrømmer at han ikke alltid er like komfortabel med å se på egen bevissthet som en feilaktig oppfatning. Han tror bevissthet oppleves som uforklarlig fordi det er så stor avstand mellom hvordan bevissthet oppfattes fra et førstehåndsperspektiv, og hvilke forklaringer vitenskapen kan komme opp med.
– Vi burde være forsiktige med å bruke vår forestillingsevne og dens grenser til å avgjøre hva bevissthet kan være. For de fleste vil det kreve et stort stykke arbeid med egne perspektiver – en lang og gradvis «terapi» – for å kunne akseptere at bevissthet er en idé i stedet for en mystisk «ting» eller egenskap, forteller han, og fortsetter:
– Bevissthet oppleves som magisk og mystisk. Det må gjerne forbli magisk, men jeg tror ikke det trenger å være riktig så mystisk.