Kan barns intelligens relateres til foreldrenes utdanning og økonomi?

Det rapporteres ofte om en sammenheng mellom barns intelligens og foreldres utdanning og inntekt i utlandet. Finnes koblingen også i Norge?

Av Thomas Eilertsen, Anders Lillevik Thorsen og Silje Holm

Studenter på profesjonsstudiet i psykologi ved Det Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen 

Sammenhengen mellom intelligens, gener og miljø har lenge vært et hett diskusjonstema. En rekke studier fra land som USA, England og Brasil har vist en positiv sammenheng mellom foreldrenes sosioøkonomisk status (SØS) og barnas intelligens (IQ), der barn med høy IQ oftere har foreldre som har høy utdanning og høy inntekt. Sammenhengen er mer uklar i nordiske studier. I vår studie ønsket vi derfor å undersøke sammenhengen mellom SØS, målt ved foreldres utdanningsnivå og familiens inntekt, og IQ blant norske 2.-4. klassinger.

 Data fra stor befolkningsbasert studie i Bergen

Studien benyttet data fra Barn i Bergen-studien, der 329 barn gjennomgikk en grundig nevropsykologisk undersøkelse. I tillegg ble det innhentet informasjon om familien og barnet. Vårt utvalg omfattet 255 barn, hvorav 104 tilfredsstilte diagnostiske kriterier for en psykisk lidelse. IQ ble undersøkt ved hjelp av Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC-III). Sosioøkonomisk status ble kartlagt ved å be foreldrene gi informasjon om utdanning og inntekt.

Utdanning viktigere enn inntekt

Resultatene viste en sammenheng mellom foreldrenes utdannelse og barnas totalskåre for IQ, mål på verbale ferdigheter og arbeidshukommelse. Denne sammenhengen var imidlertid svak, og klart svakere enn forventet ut i fra internasjonale studier. Sammenhengene mellom utdannelse og perseptuelle ferdigheter og prosesseringshastighet var ikke statistisk signifikante. Det gjaldt også alle sammenhenger mellom familiens inntekt og IQ målene.

Beskytter den nordiske velferdsmodellen oss?

I våre analyser bidro ikke familieøkonomi til å forklare individuelle forskjellene i IQ. Dette var overraskende ut i fra resultater fra internasjonale studier. Vi antar at den skandinaviske velferdsmodellen har bidratt til å forklare dette. Velferdsmodellen sikrer at de aller fleste barn i Norge har tilgang til utdanning, at det ikke er like store forskjeller mellom rik og fattig som i mange andre land, og at den gir foreldre mulighet til å tilbringe mye tid sammen med barnet i dets første leveår gjennom ulike permisjonsordninger. Velferdsytelser kan på denne måten bidra til å skape en takeffekt, der ekstra inntekt har liten innvirkning på barnas miljø og stimulering.

Er det forskjeller i betydningen av mødres og fedres utdanning?

Mors utdanning fremsto som mer betydningsfull for barnets verbale ferdigheter enn fars utdanning, både mor og fars utdanning var av betydning for barnets arbeidshukommelse. Dette viser at begge foreldrenes utdannelse er av betydning for det norske barn oppnår på en IQ test.

Studien vår har en rekke begrensninger som må tas i betrakting. Det omfatter mangel på kartlegging av de mange mellomliggende variable som påvirker sammenhengen mellom forelderens SØS og barnas IQ.

Oppsummert

Våre funn viser en sammenheng mellom barns IQ og foreldres utdanning, og sammenhengen er generelt sett svakere i vårt norske utvalg enn i utvalg fra andre land. Videre forskning er viktig for å avdekke hvilke faktorer som bidrar til at forskjeller mellom norske barns kognitive funksjon ikke er så avhengig av SØS som i mange andre land.

Mer om temaet kan du lese i artikkelen “Parental socioeconomic status and child intellectual functioning in a Norwegian sample”, publisert i Scandinavian journal of Psychology. Artikkelen er publisert med såkalt «Open Access», som betyr at hvem som helst kan lese artikkelen gratis på Scandinavian Journal of Psychologys hjemmesider her.

Annonse