I en hverdag hvor vi hører om alle mulige preferanser innen seksuallivet, er kanskje det største tabuet å fortelle at man ikke har lyst på sex.
Aseksuell
For de fleste er sex en obligatorisk del av et forhold, og å forestille seg at noen ikke har en seksuell lyst er kanskje for de fleste umulig. Ifølge ”The Asexual Visibility and Education Network” (AVEN) er en aseksuell person en som ikke opplever seksuell lyst. Til forskjell fra eksempelvis sølibat, regnes ikke aseksualitet som et valg, men heller som en del av den man er. AVEN understreker også at det er et stort mangfold blant aseksuelle i hvordan man opplever forhold, tiltrekning og aktivering.
– Antall selvdefinerte aseksuelle har nærmest eksplodert de senere årene. Dette henger sammen med at AVEN og andre nettsteder har gjort informasjon lett tilgjengelig, og at det er lett å komme i kontakt med andre aseksuelle via sosiale medier, forteller professor Randi Gressgård.
Gressgård jobber ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen, og har blant annet forsket på aseksualitet. Hun forklarer at mange snakker om aseksualitet som en orientering, og identifiserer seg som en variant av aseksuell, slik som romantisk hetero. En del aseksuelle kan også ha glede av sex i et romantisk forhold, men da av ikke-seksuelle grunner, ofte knyttet til nytelsen av kroppslig nærhet. Av den grunn opplever mange at grensen mellom seksuell og ikke-seksuell intimitet er flytende.
Vanskelig å bli forstått
I et eldre leserinnlegg fra Aftenposten med tittelen ”70 millioner er aseksuelle”, skriver den anonyme skribenten, som selv er aseksuell, om hvor vanskelig det er å fortelle andre om det. Hen vektlegger forskjellen mellom romantisk og seksuell tiltrekning, og føler selv ingen seksuell tiltrekning til andre. Å uttrykke dette blir ofte møtt med kommentarer om at man ikke har funnet den rette, eller at man vokser inn i det, noe som kan oppleves trakasserende.
Dette er én av flere utfordringer aseksuelle kan møte på. Gressgård forteller hvordan den seksuelle revolusjonen i den vestlige delen av verden har bidratt til at aseksualitet er blitt sykeliggjort.
– Følelsen av marginalisering og ensomhet er utbredt, og noen innleder seksuelle forhold uten at det føles riktig. Uansett om en er aseksuell eller seksuell, føles det gjerne feil å ha sex uten lyst. Dette kan videre medføre depresjon eller andre psykiske lidelser, og for mange gjør møtet med helsevesenet vondt verre på grunn av manglende forståelse og feilbehandling. Det er nok større åpenhet for seksuell variasjon enn for aseksualitet, mener Gressgård.
Biologisk forankret
Mange er også skeptiske til at aseksuelle forteller om en total mangel på lyst. Menneskets seksualdrift anses som biologisk forankret og evolusjonært viktig for reproduksjon. Mange ser også på dette som en essensiell del av et forhold. Hvordan er dette for aseksuelle?
– For aseksuelle som ønsker forhold, er det viktig å få anerkjennelse for at aseksualitet ikke utelukker romantiske følelser. Romantisk kjærlighet, bekreftelse og ømhet er som kjent også fundamentet i mange seksuelle forhold. Mange forhold kan overleve uten sex, så lenge den romantiske kjærligheten vedvarer. Det er heller ikke uvanlig at en som er aseksuell og en som er seksuell blir forelsket og inngår forhold, når romantisk kjærlighet står i sentrum, forteller Gressgård.
Vårt siste tabu?
Gressgård forteller at mange opplever aseksualitet som tabubelagt på grunn av en seiglivet forestilling om at seksualitet er noe allmennmenneskelig.
– Særlig aseksuelle menn kan oppleve stigmatisering, fordi maskulinitet gjerne forbindes med virilitet. Seksualitet kobles også ofte til sunnhet og vitalitet, særlig blant helsepersonell. Det er selvfølgelig viktig å utelukke mulige underliggende medisinske årsaker til manglende lyst, men i tilfeller der det ikke kan påvises sykdom, er det viktig at helsepersonell anerkjenner aseksualitet. Slik blir det også lettere å oppnå respekt i storsamfunnet, forteller Gressgård.
Kanskje er aseksualitet et av våre siste tabu? Selv Word legger en rød strek under ordet og vil endre det til seksualitet. Er det kanskje på tide at vi legger til ordet og forståelsen i hverdagsordboken vår, og fokuserer på å forstå istedenfor å argumentere imot?