Alt som er sikkert er at alt er usikkert

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Foto: Pixabay

Skribent

Norge er et land med relativt lav arbeidsledighet, men likevel viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at 98 000 nordmenn var arbeidsledige i mars 2019. Dette utgjør 1,84% av Norges befolkning (1) Statistisk sentralbyrå (2019, 23. mai). Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd, og slik som det ser ut i dag, predikeres det stadig flere midlertidige arbeidskontrakter i fremtiden. Hvilke konsekvenser vil økt arbeidsledighet ha for den psykiske og fysiske helsen?

I 2016 kartla TV 2 550 arbeidsledige i Norge (2)Fossheim, K. (2016, 21. november.). Dette skjer med deg når du mister jobben – og slik kan du takle det. Hentet fra https://www.tv2.no/a/8743492/. Flere av dem rapporterte dårlig psykisk helse og nattesøvn, over halvparten sa det gikk utover samlivet, og 85 oppga at det ga dårlig selvfølelse (3)Fossheim, K. (2016, 21. november.). Dette skjer med deg når du mister jobben – og slik kan du takle det. Hentet fra https://www.tv2.no/a/8743492/. Disse funnene samsvarer med det Silje Kaspersen, forsker ved Sintef og NTNU, fant i sin doktorgrad. Kaspersen kartla tusenvis av arbeidsledige, der hun blant annet fant at mange tok legemidler som antidepressiva og sovemedisin for første gang etter å ha mistet jobben (4)Gjermundsen, T. E. (2019, 4. april). Midlertidig fremtid, NRK TV, Innafor. Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/innafor/2019/MDDP12100319/avspiller. Å miste jobben kan føre til destruktive tanker og vedvarende stress hos personen. Beskrivelser av forskning på feltet tyder videre på at arbeidsledighet over lengre tid har moderat til høy korrelasjon med angst og depresjon, men også økt risiko for somatiske sykdommer (5)Rønning, A. (2011, 11. april). Arbeidsledige møtes med fordommer. Hentet fra https://forskning.no/velferdsstat-okonomi-arbeid/arbeidsledige-motes-med-fordommer/781756.

Jobb bygger identitet og selvtillit

“Hva jobber du med?” er kanskje et av de vanligste spørsmålene å få i sosiale sammenhenger. Weber og Marx postulerte en teori om lagdeling og klasser på 1900-tallet, der hovedessensen er at mennesker definerer ulike sosiale lag (6)Cappelen Damm. (i.d.). Sammendrag kapittel 13. Hentet fra https://mangfold.cappelendamm.no/vgsamf/tekst.html?tid=1003670. Det kan tenkes at vi også rangerer yrker basert på status. En person med høyere utdanning som ufrivillig mister jobben vil eksempelvis ikke føle seg tilfreds med en jobb vedkommende er overkvalifisert til, og det kan tære på både oppfatningen av selvet og selvtilliten. Videre kan arbeidsledighet være stigmatiserende. Arbeidsledige møtes ofte med fordommer. Mennesker har en tendens til å knytte negative assosiasjoner til de som er arbeidsledige, noe som for øvrig kan føre til diskriminering. Lav selvtillit, fordommer og diskriminering er alle faktorer som kan påvirke en persons psykiske helse. Men er det noen årsaksforklaringer til hvorfor en person velger å stille seg passiv i forhold til sin livssituasjon?

Impostor syndrome og lært hjelpeløshet

Ved å miste jobben kan man føle seg som en bedrager. Impostor syndrome er med på å forklare de negative konsekvensene av arbeidsledighet. Fenomenet referer til et tankemønster der vedkommende føler en har “lurt” verden med hvor flink en er (7)Dalla-Camina, M. (2018, 3. september). The reality of imposter syndrome. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/us/blog/real-women/201809/the-reality-imposter-syndrome. En utfordring med impostor syndrome er at det kan forhindre oss i å strekke oss etter nye mål. Det kan for eksempel være at en velger å ikke søke på en ny jobb på grunn av tanken om at en ikke er kvalifisert til den, til tross for at en egentlig er det (8)Dalla-Camina, M. (2018, 3. september). The reality of imposter syndrome. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/us/blog/real-women/201809/the-reality-imposter-syndrome. En slik tankegang kan knyttes opp mot den psykologiske teorien om lært hjelpeløshet, som handler om at en gjennom flere hendelser har lært at ens egne handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvilket utfall en gitt situasjon vil ha (9)Malt, U. (2016, 20. september). Lært hjelpeløshet. Hentet fra https://sml.snl.no/l%C3%A6rt_hjelpel%C3%B8shet. Mange opplever jobbsøkingsprosessen som tidkrevende og belastende. Dersom en stadig får avslag fra ulike arbeidsgivere til tross for hardt arbeid kan det resultere i at vedkommende slutter å tro at ens harde arbeid vil ha noen effekt. Dette kan også føre til en frykt for at en aldri kommer inn igjen på arbeidsmarkedet.

En byrde fører til flere byrder

En byrde fører til flere byrder. Å gå arbeidsledig fører ofte til økonomiske problemer. Som oppsummert i Helsedirektoratet sin rapport fra 2010, har vi grunn for å tro at mangel på materielle fordeler ikke påvirker den rammede selv, men også ektefelles helse (10)Dahl, E., van der Wel, K. A. & Harsløf, I. (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/arbeid-og-helse. Arbeidsledighet fører til dårligere fysisk og psykisk helse som kan gjøre det vanskeligere å komme inn igjen på markedet. For å unngå at flest mulig faller utenfor er det flere forebyggende tiltak som kan iverksettes, blant annet gjennom velferdsordninger som kan tilby trening slik at de som har falt utenfor blir mer attraktive for arbeidsgiverne. Men sist men ikke minst er det viktig med et inkluderende arbeidsmarked.

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]