Å behandle barn som overgriper barn

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Betanien BUP og Ressursenhet V27.

Katarsis har intervjuet psykologspesialist Helle Kleive, i håp om å undersøke ulike aspekter rundt tabubelagte overgrep mot barn. Kleive forteller om unge overgripere, om jobben med å behandle dem og om samfunnsutfordringen vi står ovenfor.

Nyhetsredaktør

En smilende Kleive møter meg på BUP ved Betanien. Vi etablerer oss i hver vår skinnstol på kontoret hennes, for å snakke om hennes erfaringer og fagfelt.

Arbeidet med unge overgripere

Ressursgruppen V27 ble startet i 2003, under Betanien sykehus, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP). Behandlingen teamet foretar seg er rettet mot unge overgripere; barn under 18 som forgriper seg på andre barn. Helle Kleive var en av oppstarterne, og er nå en av ildsjelene som kjenner feltet best.

Målet er å ha spisskompetanse på feltet, behandle og veilede barn og unge med skadelig seksuell atferd (SSA). 

– SSA innebærer blant annet planlegging av overgrep, hemmelighetshold, utnyttelse av maktforskjell og andre barn. Vold, trusler og tvang følger, forteller Kleive.

Utbredelsen av SSA er stor blant unge barn som driver med overgrep. Kleive forteller om en ledende studie som anslår at 30 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge blir utført av barn under 18 år. (1)Holt, T., Nilsen, L.G. , Moen, L.H., Askeland, I.R. 2016. Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep. Nasjonalt kunnskapssenter. Hentet fra: https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/06/Rapport_6_2016_Nett.pdf

Helle Kleive, oppstarter og pådriver i V27. Foto: Johanne Standal

Med svake kognitive og sosiale evner

Hvem er disse barna?

– De fleste henvendelsene V27 behandler stammer fra gutter. Mange av barna har selv opplevd vold. Noen, seksuelle overgrep, sier Kleive.

Isolasjon og antisosial atferd er vanlig hos denne pasientgruppen. Mange av dem mangler også sosiale antenner. Dette henger igjen ofte sammen med svake kognitive evner.

Over halvparten av utvalget har en IQ under 85. 12 prosent av disse kan karakteriseres som psykisk utviklingshemmet, med IQ under 70. Overgrep utført av denne gruppen er oftest ikke seksuelt motivert.

Kleive beskriver også gruppen barn som har IQ på over 85.  

– Her har du flest av dem som kun vil tøye grenser. Disse er de enkleste å korrigere. En mindre del av denne gruppen er de mest bekymringsverdige; overgrepene begått av denne gruppen er seksuelt motivert, og fortsetter til tross for korreksjon. Disse barna har også gode kognitive og sosiale ferdigheter, men viser mindre forståelse for at overgrep ikke er greit.

Det finnes ingen studier som underbygger at det er denne gruppen som blir karakterisert som pedofile i voksen alder. Kleive mener at det likevel kan være tilfellet. Hun forteller om en studie hvor det kom frem at pedofile begår sine første overgrep før voksen alder. Dette tyder på at pedofili kanskje kan kartlegges tidlig.

Den bekymringsverdige gruppen og pedofili

V27 bruker blant annet spørreskjema for å kartlegge bekymringsverdige holdninger, med påstander som: “det er greit for en voksen å ha seksuell omgang med en på din alder”. Bekreftende svar her indikerer holdninger som erfaringsmessig for V27 er vedvarende og bekymringsverdige.

Kleive mener at gruppen som gir bekreftende svar på slike påstander i ung alder har større sannsynlighet for å vise pedofile trekk i voksen alder. En vellykket kur mot pedofili har imidlertid ennå ikke blitt funnet, og det er også vanskelig å behandle disse barna.

Prognosen gir imidlertid grunn til behandlingsoptimisme for de fleste av barna. I følge studier fra USA, stopper åtte av ni barn etterhvert med å vise SSA etter korreksjon. Dette impliserer at selv om barn viser SSA, vil de fleste slutte med alderen dersom de korrigeres.

Som ved andre aspekter av pedofili (2)https://katarsisuib.no/pedofili-pa-tide-a-belyse-det-morke-rommet/ er det manglende statistikk på feltet fra Norge. Den bekymringsverdige gruppen utgjør altså en av ni barn som utviser SSA, og denne gruppen er det som sagt vanskeligere å behandle. I tillegg vet lite om fremtidig seksuelt avvikende atferd og pedofil mentalitet hos den bekymringsverdige gruppen.

– Det hadde vært svært interessant om noen gjorde en studie på barna etter fylte 18 år. Vi vet ikke idag om de fortsetter med overgrep i voksen alder.

Utilstrekkelig behandlingstilbud og kunnskap

Kleive er en av de fremste i Norge gjeldende arbeid med barn som begår overgrep. Behandling av voksne pedofile har hun mindre erfaring med, men likevel er kunnskapen bred.

Det fins flere institusjoner som gjør en god jobb på feltet, men de fleste tilbud befinner seg i Oslo. Kleive mener derfor behandlingstilbudet er ekstremt mangelfullt.

– Pedofile kan nesten utelukkende få hjelp i fengsel, men da må de forgripe seg først.

Det jobbes med å opprette en hjelpetelefon, som i Tyskland, for overgripere som er redd for å forgripe seg. Dette skal kombineres med konkrete råd og behandlingstilbud. I dag finnes det ingen av delene.

UiB mangler initiativ, pensum og opplæring

– Det fins ikke opplæring rundt dette på psykologistudiet, kritiserer Kleive.

Hun har selv kontaktet UiB. Teamet har fagstoffet klart, og kan gi gjennomgang av temaet barn og unge med SSA i hvilket som helst tidsintervall. Men det er lite tilbakemelding og initiativ fra universitetet.

Kleive mener også pensum ikke dekker behovet om kunnskap om feltet.

– Det er ingen pensum på psykologistudiet som direkte omhandlende pedofili. Der håper jeg inderlig at jeg tar feil! Det finnes ingen pensum om overgrep blant barn heller. Og det er tross alt dere som skal behandle dem i fremtiden.

Dette innlegget er 5 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]