Jeg leser til en emneoppgave. Jeg får endelig velge tema selv, og har lyst til å skrive om noe som engasjerer meg – kjønn. Jeg startet jo Seksualitetsopplysningen fordi jeg synes at psykologistudenter og andre unge burde vite litt mer om blant annet kjønn.
Den siste tiden har det vært forsøk på folkeopplysning om kjønn, for eksempel gjennom NRKs Debatten om et tredje juridisk kjønn, eller den nye episoden av programmet Folkeopplysningen om trans. Ærlig talt har denne dekningen gitt meg litt hodepine. Ordskiftet rundt kjønn er etter min mening feilslått – vi trenger mer nyanse og forståelse for de mange sidene ved det komplekse kjønnsbegrepet.
Fra innsiden av min radikale progressive akademiske boble er det ikke kontroversielt å utforske kjønnsbegrepet fra flere perspektiver. Jeg foretrekker å betrakte kjønn som mangfoldig, både underliggende biologi og rammer for sosial forståelse – her er det engelske språket i det minste rikere enn det norske – “sex”, det biologiske kjønnet, er forskjellig fra “gender”, det sosiale kjønnet.
Har du tenkt på at alt vi oppfatter som kjønnet i dag, ikke nødvendigvis er knyttet til biologien, men til dypt internaliserte normer som i ytterste konsekvens begrenser vår frihet? Ta klær som et eksempel – det er ikke en fundamental lov at kjoler er feminint. Eller farger – kanskje har du hørt at rosa på 1800-tallet visstnok ble ansett som en maskulin farge (fun fact: fordi det er knyttet til symbolikken i rødfargen og dens assosiasjoner med planeten Mars og krig) (1)Riley, & Evans, (2017). Gender. I Gough & Brendan (Red.). Palgrave Handbook of Critical Social Psychology. 409-431. Palgrave Macmillan UK.. Vanskelig å forestille seg? På tide å reflektere over hvor dine kategoriseringer kommer fra!
I henhold til sosialkonstruktivistiske perspektiver, er kjønn noe vi sosialiseres inn i og som skapes og gjenskapes av de historiske, politiske og mer umiddelbare omgivelsene. Kjønn blir noe vi utfører, istedenfor en iboende, naturgitt del av oss. (2)West, C., & Zimmerman, D. H. (1987). Doing gender. Gender and society, 1(2), 125–151.
Noen teoretikere avviser også en binær forståelse av biologisk kjønn, med tanke på at et metastudie viser at opp mot 2% av nyfødte ikke tydelig kan kategoriseres som jente eller gutt (3)Blackless et al. i Riley & Evans, 2017. I tillegg bestemmes fysisk uttrykk og hvilket kjønn man blir lest som blant annet av individuelle forskjeller i hormonbalanse, ikke bare av hvilke kjønnsceller man har.
Altså er kjønn – både de biologiske og sosiale komponentene av det, ikke så binært som mange tror.
Gameter og skremselspropaganda
På NRK forsøker Fredrik Solvang å navigere en debatt preget av skremselspropaganda om overgripere, samtidig som det snakkes om kyr og gameter. De inviterer både konservative teologer, politikere, evolusjonsbiologer, såkalte “radikale feminister” og folk fra transbevegelsen til debatt. Noen argumenterer for biologiens status som den absolutte sannhet, mens andre hevder at de som ikke føler seg hjemme i de binære kjønnskategoriene hovedsakelig vil snike seg inn i kvinnegarderober.
Det er frustrerende å se hvordan perspektiver settes opp mot hverandre i den stadig mer polariserte debatten. Biologen Glenn Peter Sætre argumenterer på NRK for at vi må forholde oss til “den faktiske, fysiske virkeligheten”. Er det at personer som bryter med kjønnsnormer kjemper for livet, mindre virkelig enn kjønnsceller?
Alvorlige konsekvenser
Hva med at transpersoner i Norge har dårligere helse enn gjennomsnittet, at opp mot ¾ oppgir å ha hatt selvmordstanker, at rundt ⅓ har blitt voldtatt (4)Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021) Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen.? Jeg synes det er synd hvis vi skal tenke så dikotomt og binært om kjønn – som enten biologi eller sosial konstruksjon, enten mann eller kvinne – når konsekvensene for mennesker som bryter med de altfor trange normene vi har skapt, er så alvorlige.
I en amerikansk etnografisk studie, forteller transfolk om at de føler de må være “normative” i sin transidentitet for å bli akseptert, og studien viser også hvor viktig det er for deres mentale helse å ha støtte fra samfunnet rundt seg (5)Johnson, A. H. & Rogers, B. A. (2019). “We’re the Normal Ones Here”: Community Involvement, Peer Support, and Transgender Mental Health. Sociological Inquiry, 90(2), 271-292. doi: https://doi.org/10.1111/soin.12347.
Binære briller
Jeg leste en gang i utviklingspsykologi at ulike mennesker ser på verden som “kjønnet” i ulik grad, og at dette påvirker hvordan vi lever og forholder oss til andre mennesker.
Det er altså et mylder av faktorer som inngår i vår kjønnsforståelse, og stort rom for å utfordre den – å forstå kjønn som utelukkende biologi blir i hvert fall en grov forenkling i mine øyne, og også biologien forteller en historie som er mer mangfoldig enn vi kanskje trodde.
Jeg bruker spalteplassen til Seksualitetsopplysningen på å skrive om dette, ikke bare fordi jeg er interessert i temaet, men fordi jeg håper jeg kan fyre opp en liten gnist i dere. Det er viktig å reflektere over og rydde i våre perspektiver på kjønn når vi som fremtidige psykologer skal møte personer og motta deres opplevelse av seg selv på en forsvarlig måte – den vil alltid i større eller mindre grad ha et kjønnsaspekt. Jeg har hørt om for mange mennesker som blir møtt i terapirommet av usikre eller dømmende psykologer, og ikke føler seg ivaretatt.
Det er kanskje ambisiøst å foreslå at vi skal ta av oss de kjønnede brillene våre, men vi kan jo prøve å endre styrke på dem, eller kanskje gløtte litt over glassene.
Referanseliste